Mild vinter øker risikoen for energi- og matkrise

Det er stusselige forhold i skibakkene, men de virkelig alvorlige konsekvensene av tørt og mildt vintervær i Europa kan komme om noen måneder. Les også om kullprotester i Tyskland og om hvem som leder an i hydrogenkappløpet.

Kunstsnø må til for å holde alpinbakkene i Leysin i Sveits åpne for skientusiastene når vinterværet uteblir. Foto: Denis Balibouse /Reuters/ NTB

Hver fredag formidler Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte:

Mild vinter øker risikoen for kriser senere i 2023

Rekordvarme vintertemperaturer over Europa har dempet energiprisene og gjort det mulig å fylle opp gasslagrene til randen. Men den tørre og milde vinteren er langt fra bare godt nytt. Fortsetter været å holde seg tørt og mildt øker risikoen for energi- og matkrise senere i år, skriver Reuters.

Siden slutten av september 2022 har gjennomsnittstemperaturene i Tyskland vært 1,58 grader celsius over normalen, ifølge data fra Refinitiv. I Sveits har mange skisteder blitt tvunget til å stenge på grunn av mangel på snø. I Polen er hoppkonkurranser avlyst.
Utover tapte turismeinntekter, utgjør de uvanlig lave snømengdene og varme temperaturene en mulig trussel mot flere europeiske sektorer. Etter et allerede tørt 2022 og nå lite snø i vinter vil vannkraftproduksjonspotensialet ligge kraftig under normalen i flere land. Lave snømengder og temperaturer over normalen utgjør også en risiko for Europas elvesystemer, som er viktige handelsårer og gir kritisk kjølevann til flere atomreaktorer, spesielt i Frankrike.

Også Europas bønder vil bli rammet av snømangelen. Snøen beskytter normalt vekster mot kulde og gir jordsmonnet viktig fuktighet i starten av vekstsesongen. Uten snøsmelting er tørre jordbruksområder også mer utsatt for flom når vårregnet kommer.

2022: Femte varmeste år noensinne

Fersk klimarapport fra Copernicusviser at 2022 var det femte varmeste året noen gang registrert – kun slått av årene 2016, 2017, 2019 og 2020.

Året var også preget av mange ekstreme værhendelser.
USA alene opplevde 18 separate vær- og klimakatastrofer (flom, skogbranner, hetebølger, sykloner) som tilsammen forårsaket skader for .

Villige til å risikere livet for å stoppe tysk kullgruve

I den forlatte landsbyen Lützerath vest i Tyskland har klima-aktivister barrikadert seg i protest mot regjeringen og energiselskapet RWEs planer om å øke brunkull-utvinningen i området.

Det er to og et halvt år siden anti-kull demonstranter begynte å okkupere den øde landsbyen. Nå har en lokal domstol gitt ordre om at okkupantene skal kastes ut og konflikten mellom politi og demonstranter har spisset seg til.

Tysk politi begynte denne uka å fjerne okkupantene, men flere har varslet at de vil slutte seg til aktivistene – deriblant Greta Thunberg. Den tyske regjeringen står i spagaten mellom behovet for å fase ut kull og kutte utslipp, og behovet for energi som følge av bortfallet av russisk gass.

Også i Storbritannia kan det bli harde konflikter om kull. Friends of the Earth planlegger rettslige skrittmot regjeringen for dens beslutning om å godkjenne Storbritannias første store kullgruve på mer enn 40 år.

Hydrogenkappløpet: EU og Japan leder an – USA er like bak

EU og Japan har registrert flest hydrogenrelaterte patenter det siste tiåret, viser en ny rapportfra det europeiske patentkontoret.

I rapporten kommer det frem at Europa og Japan har registrert flest hydrogenrelaterte patenter i verden i perioden 2011-2020.

28 prosent av multinasjonale patenter knyttet til produksjon, lagring, transformasjon og bruk av hydrogen fra 2011 til 2020 ble registrert i EU. Japan registrerte 24 prosent. USA, som registrerte 20 prosent av patentene i denne perioden, opplevde et kraftig fall under Trump-administrasjonen.
Det europeiske patentkontoret forventer imidlertid at USA vil komme sterkt fremover på grunn av inflasjonsreduksjonsloven, som gjør produksjon av hydrogen i USA svært konkurransedyktig.

Konverterer plastflasker og CO₂ til drivstoff i solcelledrevet reaktor

Forskere fra University of Cambridge har lyktes med å utvikle en reaktor som kan konvertere plastavfall og klimagasser til drivstoff og produkter som kan brukes i ulike industrier. Forskningsresultatene er rapportert i tidsskriftet Nature Synthesis.

- En solcelledrevet teknologi som kan håndtere plastforurensning og klimagasser på samme tid kan være en gamechanger i utviklingen av en sirkulær økonomi, sier medforfatter Subhajit Bhattacharjee.

Forskerne håper å utvikle reaktoren videre for å produsere mer komplekse molekyler. En dag kan den brukes til å utvikle et solcelledrevet resirkuleringsanlegg.