Hver fredag presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Labour vil kutte strømregningen til folk som må tåle nye strømmaster

Britenes Labour-regjering vil innføre ny politikk som skal sikre at hele energisektoren er avkarbonisert innen 2030. For å unngå folkelige protester – og dermed forsinkelser – foreslår Labour å betale kompensasjon til folk som bor i nærheten av nye master og annen el-infrastruktur. Husholdninger innenfor 500 meter fra nye strømmaster skal få rundt 20 britiske pund i rabatt på den månedlige strømregningen. Planen er å innføre ordningen i 2026.

Og ikke nok med det, utviklere blir også pålagt å finansiere nabolagsprosjekter som nye idrettsklubber eller utdanningsprogrammer. Visestatsminister Angela Rayner sier at det ikke lenger er et spørsmål om landet skal få på plass den nye infrastrukturen som trengs for den fornybare kraften, men hvordan det skal skje.

• Du kan lese mer om forslaget i Financial Times. Avisen trekker også fram at Labour vil «smøre» fornybarprosjekter ved å la dem få forrang i køen for oppkobling til strømnettet. I dag gjelder «først til mølla»-prinsippet og ventetiden er opptil ti år.
• Vil du gå dypere? Du kan lese hele forslaget på nettsiden til den britiske regjeringen: Households near new pylons to save hundreds on energy bills.

Trump & co «kjører dolken rett inn i klimareligionen» …

På den andre siden av dammen har ikke avkarboniseringen like gode vilkår. Der fortsetter president Donald Trump klappjakten på viktige miljøregler innført av president Joe Biden. Denne uken offentliggjorde Lee Zeldin – Trumps nyutnevnte leder av det statlige miljøbyrået Environmental Protection Agency (EPA) – en liste over 31 klima- og miljøforskrifter som skal avvikles eller mykes opp. Politikk for å begrense utslipp av klimagasser kan forsvinne. Zeldin framsto stolt som en hane da han presenterte listen over reverseringer (min oversettelse): 

«I dag er den største dereguleringsdagen vår nasjon har sett. Vi kjører en dolk rett inn i hjertet av klimareligionen, – for å redusere levekostnadene for amerikanske familier, slippe løs amerikansk energi, bringe jobber i bilindustrien tilbake til USA og mer». (Du kan se og høre talen hans på nettsiden til EPA).

The Associated Press har gått gjennom Trumps reverseringer og trekker fram blant annet følgende:

• Revurdering av Biden-administrasjonens krav til utslippsnivå i gass- og kullkraftverk. Dette er politikk som er viktig for å kutte utslipp fra en sterkt forurensende energisektor.
• Revurdere obligatorisk klimagassrapportering i industrien. Hittil har EPA lagt vekt på at dataene fra rapporteringen hjelper bedrifter med å sammenligne utslippene sine med konkurrentenes og finne muligheter til å redusere utslipp og kostnader.
• Revurdere EPAs standarder for utslipp fra biler og lastebiler og tillate høyere CO₂-utslipp.

Ingen steder i videoen Lee Zeldin har lagt ut, refererer han til hensikten med byrået som jo er å beskytte både miljø og folkehelse, heter det i The New York Times’ grundige omtale av saken.

Solenergien når nye høyder – i år og neste år

Men: Det finnes en hel del Donald Trump ikke kan gjøre all verden med – som for eksempel den stadig voksende utbredelsen av solenergi. Pv magazine skriver denne uken at BloombergNEF forventer at verden til sammen kan legge til rundt 698 GW ny solenergi-kapasitet i 2025. Til sammenlikning var tallene:

• 599 GW i 2024,
• 444 GW i 2023 og
• 252 GW i 2022.

Ifølge BloombergNEF er det også i år Kina som installerer mest solenergi. Men USA havner på en andreplass, etterfulgt av India, Tyskland, Brasil, Pakistan, Tyrkia og Italia.

BloombergNEF anslår at det i 2026 vil bli installert 753 GW solenergi og 780 i 2027.

Men heller ikke for solenergien er alt «rett fram». I rapporten advares det mot at mange modne markeder vil oppleve begrensninger i nettkapasiteten, fallende kraftpriser i spotmarkedet og synkende interesse for å installere sol på taket blant huseiere.

OECD: Sveriges klimapolitikk har gått fra eksemplarisk til tvilsom

Sveriges klimapolitikk har gått fra eksemplarisk til tvilsom, det er en av konklusjonene til OECD som har analysert svenskenes klima- og miljøpolitikk de siste ti årene. Ulf Kristersson-regjeringens avgiftskutt på fossilt drivstoff – og beslutning om å redusere bruken av biodrivstoff – trekkes frem som særlig negativ politikk. Dette er beslutninger som øker utslippene på kort sikt og som i praksis innebærer at svenskene «lägger en större börda på snabba utsläppsminskningar i framtiden», slik SVT omtaler det.

• Vil du gå dypere? Da kan du lese hele rapporten her: OECD Environmental Performance Reviews: Sweden 2025.

Nordea kjøper store mengder karbonfjerningskreditter

Nordea kjøper 68 000 karbonfjerningskreditter fra norske Inherit som skal fange CO₂ og deretter lagre den under Nordsjøen. (En kreditt tilsvarer 1 tonn CO₂.) Inherit spesialiserer seg på CO₂  fra biogassproduksjon og skal fange CO₂ fra et biogassanlegg i Danmark og deretter transportere den til permanent lagring. Metoden kalles i dette tilfellet BECCS – bioenergi med karbonfangst og -lagring, det blir negative utslipp fordi CO₂-en i utgangspunktet er biogen.

Det relativt nye selskapet har fra før av DNV på kundelisten. Til Bloomberg sier Nordeas klima- og miljøsjef Peter Sandahl at kjøpet av karbonfjerningskredittene er et første trinn i en strategi for å støtte teknologier som tar CO₂ ut av atmosfæren. Nordea er en av flere banker som i det siste har valgt å satse på nettopp karbonfjerning.