Kode rød for internasjonalt klimasamarbeid om Trump vinner i USA
Hva blir følgene for klima- og energifeltet hvis Donald Trump vinner? Vi har samlet noen analyser og vurderinger.
Hver fredag presenterer Energi og Klima viktige nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.
Hva med klimapolitikken hvis Trump vinner?
En seier for Donald Trump vil være et alvorlig tilbakeslag for klimapolitikken og energiomstillingen internt i USA, og ikke minst for det globale klimadiplomatiet i regi av FN.
Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter
I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:
Som sist vil Trump ganske sikkert trekke USA ut av Parisavtalen. Men det kan også hende at USA nå vil trekke seg ut av FNs klimakonvensjon fra 1992, som er rammeverket «over» Parisavtalen. Gjør USA dette, vil verdens nest største utslippsnasjon være ute av alt multilateralt samarbeid om klima.
- FTs Pilita Clark beskriver trusselen fra Trump i en kommentar: What can stop the global clean energy race? A Trump victory
Nettopp virkningene for det globale multilaterale klimasamarbeidet understrekes også i en oversiktlig gjennomgang Bloomberg gjorde tidligere i høst av hvordan en eventuell Trump-seier vil virke inn. For internasjonalt klimasamarbeid er det «kode rød» om Trump vinner, skriver Bloomberg.
- Bloomberg publiserte torsdag denne uken en ny sak om hvordan klimadiplomatiet kan gjøres «Trump-proof».
- Få med dere Energi og Klima-podkasten der professor Guri Bang ved NMBU, som er ekspert på amerikansk klimapolitikk, forteller om hva som er forskjellene på Donald Trump og Kamala Harris.
Bloomberg viser til at ganske mye av politikken som er en del av Inflation Reduction Act er ganske godt «sikret» mot en Trump-seier, mens andre ting er mer i spill. Havvind er for eksempel en sektor Trump har tenkt å stoppe, og FTs Energy Source rapporterer fra en havvind-konferanse i Atlantic City denne uken. Der var stemningen pro-Harris.
- Axios har en sak om hva som vil stå i veien for Trump når han vil «terminate» grønn pengebruk.
Også tiltak mot metanutslipp fra olje- og gassproduksjon og strengere utslippsregler for kraftverk er på Trumps liste der regler fra Biden-perioden skal skrotes, mens olje- og gassproduksjonen slippes mer fri. Det er liten sjanse for at Trump helt kan stoppe overgangen til elbiler, men han kan bremse den. Les mer i Inside Climate News.
The Guardian har også en oversikt over hva en Trump-seier kan tenkes å bety, og har blant annet intervjuet klimaforsker Michael Mann ved Pennsylvania-universitetet.
Mann mener at en Trump-seier vil bety «game over» for klimahandling dette tiåret og at det blir umulig å stabilisere oppvarmingen under 1,5 grader.
Bloomberg forteller i en reportasje hvordan konspirasjonsteorier og desinformasjon skaper konflikter i gjennompolariserte samfunn når katastrofer og ekstremvær rammer.
Det har lenge vært mørkt i USA. Med Trump i en ny runde kan det bli nattsvart.
Flommen i Spania forsterket av klimaendringer
Denne ukens styrtregn og påfølgende storflom i Valencia-regionen i Spania har i skrivende stund kostet over 150 menneskeliv og gitt svært store materielle skader. Fenomenet som skapte nedbørsrekordene er uten tvil «intensivert av klimaendringer», ifølge Friederike Otto, ved Imperial College i London. Når kuldedraget – gota fria – møter rekordvarme i Middelhavet, dannes det skyer med svært mye nedbør som tømmes på kort tid.
Otto er en av stifterne av World Weather Attribution der klimaforskere vurderer i hvilken grad klimaendringer påvirker ekstreme værhendelser.
IEA: Markedet for grønn teknologi vokser tregangeren
I en aldri hvilende strøm av rapporter har Det internasjonale energibyrået (IEA) denne uken presentert Energy Technology Perspectives 2024 – som i år fokuserer på utsiktene for viktige grønne teknologier som solenergi, vindkraft, elbiler, batterier, elektrolysører (for hydrogenproduksjon) og varmepumper.
IEA mener markedet for disse teknologiene vil vokse fra 700 milliarder dollar i 2023 til mer enn 2 000 milliarder dollar i 2035. Handelen øker også med mer enn tregangeren.
Russland holder tilbake klimadata
Russland vil ikke dele data som er viktige for at vitenskapen kan måle hvordan klimaendringene påvirker Arktis. Ifølge Financial Times mener Nato at dette er en del av Russlands desinformasjonskampanje rettet mot Vesten.
Russerne stoppet delingen av data etter invasjonen i Ukraina. Heller ikke WMO, Verdens meteorologiske organisasjon, får lenger tilgang på alle data fra russiske målestasjoner. Russerne deler noen data, men ikke alle, ifølge WMOs leder Celeste Saulo.
Milliardærenes ekstreme utslipp
Den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam har sett på hvordan verdens aller rikeste mennesker setter et avsindig klimaavtrykk – særlig gjennom bruken av privatfly og luksus-yachter. Oxfams poeng er at forbruket til denne klikken av milliardærer gjør det vanskeligere å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Jeff Bezos – Amazon – holdt sine to privatfly i luften nesten 25 døgn over en 12-måneders periode og slapp ut like mye CO₂ som en gjennomsnittsansatt i Amazon ville bruke 207 år på å slippe ut.