Kamala Harris som Joe Bidens VP = mer klima i USA-valgkampen - Energi og Klima

Kamala Harris som Joe Bidens VP = mer klima i USA-valgkampen

Kamala Harris og Joe Biden gir håp om at USA gjenopptar klimadiplomatiet etter USA-valget. Les også at Trump fjerner krav om å stoppe metanlekkasjer, at sol og vind tar 10 % av kraftmiksen globalt og at Danmarks regjering byr på 22 tips om klimariktig kost.

Etter at Kamala Harris denne uken ble utnevnt til Joe Bidens visepresidentkandiat, skriver mange medier om hennes klimapolitiske meritter og prioriteringer og hva vi kan vente av henne og Biden om de vinner over Trump i valget 3. november.

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Harris ble Bidens VP – hva betyr det for klimasaken?

Nyheten: Denne uken utpekte Demokratenes presidentkandidat Joe Biden sin visepresidentkandidat: Kamala Harris. Ved å velge senatoren fra California som sin løpekamerat i valgkampen, styrker Biden sin klimaprofil, skriver Greentechmedia. 

Bakgrunn: Kamala Harris, senator fra California og tidligere justisminister i samme delstat, har mer å vise til når det gjelder engasjement for klimasaken enn Joe Biden selv har. Greentechmedia og flere andre medier har trukket fram noen av Harris klimameritter:

  • Da Harris selv var presidentkandidat, la hun fram en investeringsplan på 10 milliarder dollar med formål å kutte klimagassutslipp i løpet av ti år.
  • Harris har helhjertet støttet Green New Deal.
  • I fjor la hun fram en plan der budskapet er at selskaper skal holdes rettslig ansvarlige for miljøskader.
  • Harris avviste å ta imot penger fra olje- og gassnæringen til sin valgkampanje for å bli president.

Michael Brune, direktør i den amerikanske miljøorganisasjonen Sierra Club, sier at Biden-Harris duoen er «the strongest environmental ticket ever«.

Spørsmålet blir nå hva utnevnelsen av Harris får å bety for klimafokuset i den amerikanske valgkampen. Og ikke minst: hva det får å bety for energiomstilling og klimakutt internt i USA om Demokratene vinner valget. Men kanskje aller viktigst: Om Biden og Harris feier Trump av banen, kan USA igjen bli en aktør å regne med i det globale samarbeidet for å få fart på energiomstillingen og begrense klimakrisen. Presidentvalget går av stabelen 3. november. Omtrent samtidig er USAs utmeldelse av Paris-avtalen ironisk nok rent formelt et faktum.

Vil du lese mer? The New York Times: With the Biden-Harris Ticket, Environmental Justice Is a Focus. Rolling Stone: What We Know About Kamala Harris’ Climate Record. Inside Climate News: On Climate, Kamala Harris Has a Record and Profile for Action. MarketWach: VP nominee Kamala Harris has a particular climate-change agenda: environmental justice. Greenpeace har den mest detaljerte og kronologiske oversikten.

Ad

Trump fjerner kravet om å stoppe metanlekkasjer

Nyheten: Trump-administrasjonen har denne uken formelt svekket en svært viktig regulering som går ut på at olje- og gasselskaper har plikt til å oppdage og reparere metanlekkasjer.

Bakgrunn: Med dette trekket fjerner Trump den siste store klimareguleringen iverksatt av hans forgjenger president Barack Obama. Dette gjør Trump selv om nye studier indikerer at omfanget av metanforurensning kan føre planeten mot en klimakrise enda raskere enn forventet. Metan er en svært potent klimagass. Ny forskning viser at mye mer metangass lekker ut i atmosfæren enn det forskerne hittil har vært klar over, skriver The New York Times.

Sol og vind doblet til ti prosent av kraftmiksen globalt

Nyheten: Andelen vind- og solenergi i kraftmiksen er doblet de siste fem årene. 10 prosent av verdens elektrisitet kom fra sol og vind første halvår i år. Vind og sol har blitt en viktig kilde til strøm i mange land og fortrenger kull over hele verden. Det viser en ny rapport fra den britiske tankesmia Ember.

Det store bildet: Koronakrisen har ført til en kraftig reduksjon i etterspørselen etter energi. Men etterspørselen etter vind- og solenergi har likevel økt. Etter at Paris-avtalen kom i mål i 2015, har mange land lagt til rette for å øke produksjonen av fornybar energi. I mange store og folkerike land kommer nå omlag en tidel av strømmen fra vind og sol: USA (12%), India (10%), Japan (10%), Brasil (10%), Kina (10%) og Tyrkia (13 %). Tyskland kan skilte med hele 42%, Storbritannia 21%. Tempoet i innfasingen av vind og sol er likevel langt ifra tilstrekkelig for å nå klimamålene, sier Embers analytiker Dave Jones til Bloomberg.

Vil du lese mer? På faktasidene Klimavakten finner du mer om utviklingen i global kraftproduksjon.

Danmarks regjering med 22 kjøkkentips om klimariktig kost

Nyheten: Regjeringen i Danmark lanserte denne uken 22 kjøkkentips som skal inspirere danskene til å lage klimavennlig mat. Dropp salami, skjær biffen i biter slik at den rekker til flere, putt mer grønt i kjøttsausen og spis poteter oftere. Det er noen av tipsene fra matminister Mogens Jensen og klimaminister Dan Jørgensen.

Bakgrunn: De 22 kjøkkentipsene er en del av den nye danske kampanjen ’Madglade Klimatips’, skriver Danmarks Radio. Klimaminister Dan Jørgensen forklarer behovet for de nye rådene slik:

«Vi har brug for, at den grønne omstilling når helt ud på vores tallerkener, og derfor er jeg rigtig glad for, at mange også gerne vil spise mere klimavenligt. Men det kan være nemmere sagt end gjort i en travl hverdag. Derfor kommer vi nu med de her helt konkrete tips, så det bliver lettere at træffe de klimavenlige valg.»

Det store bildet: Skal verden nå målene i Paris-avtalen, må også utslippene fra landbruket ned. Et grønnere kostkhold krever mindre areal, områder som trengs til å skaffe ren energi og nok mat i et lavutslippssamfunn med flere innbyggere enn nå. Det kom tydelig fram i FNs spesialrapport fra 2019 om hvordan landarealene må disponeres om vi skal nå målet om 1,5 °C oppvarming. De danske kostholdsrådene passer i så måte inn med kunnskapen fra de 84 forskerne bak FN-rapporten.   

Gjennombrudd for fly som går på ammoniakk

Nyheten: Muligheten for å dra på reiser med fly – uten å slippe ut CO2 – kan nå ha rykket nærmere. Forskere ved forsknings- og teknologisenteret Harwell Campus i Oxford melder om gjennombrudd i forskningen på det å fly med ammoniakk som drivstoff. Det skriver The Telegraph. Den britiske teknologien innebærer at flyselskapene ikke trenger å bytte ut eller re-designe jetflyene, men at eksisterende flyflåte kan tilpasses ammoniakk som drivstoff.

Bakgrunnen: Skal verden nå klimamålene, må også CO2-utslippene fra luftfarten kuttes. Den britiske regjeringen har mål om «netto nullutslipp» i 2050. For luftfarten gjenstår mye forskning og utvikling før det fossile drivstoffet kan erstattes. Elektriske fly kan bli gode alternativer på noen av dagens flyruter, men med nokså begrenset rekkevidde. Ammoniakk kan utvide distansen betraktelig, men heller ikke dette drivstoffet vil kunne løse utfordringen med langdistansene mellom kontinentene, ifølge artikkelen.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.