I «Fem på fredag» presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uka som har gått. Her er mine utvalgte saker:

Vaklende fransk kjernekraft skaper mer uro

Blir det en kald vinter i Europa, kan det bli store problemer for hele det europeiske energisystemet. På kort sikt har energiprisene igjen steget til nye rekordhøyder. Blant annet på grunn av varslet vedlikehold på norsk sokkel i september og en ny midlertidig nedstengning av den russiske Nord Stream 1-rørledningen. Dette kommer på toppen av de pågående problemene i hele den europeiske energisektoren. Der har fransk kjernekraft det siste halvåret fått en fremtredende rolle, og ikke som fortellingens helt.

Nå varsles igjen nedstengninger av franske reaktorer i det som normalt er vinterens kaldeste måneder. Ifølge Montel vil fransk kjernekraftkapasitet være 34,2 GW i fjerde kvartal og 39,3 i første kvartal i 2023. Det er 6-8 GW lavere enn samme kvartaler ett år tidligere, og godt under den totale kapasiteten på drøyt 61 MW.

Bakgrunn: Gjennom store deler av året har fransk kjernekraft operert med begrenset kapasitet. Planlagt vedlikehold og helt uplanlagte rustangrep har i løpet av sommeren ført til flere midlertidige nedstengninger. Og så kom hetebølgen. Selv etter at noen av reaktorene kom på igjen, gikk Frankrikes kjernekraftverk fortsatt bokstavelig talt for halv maskin. Noe som i juli fikk RenewEconomy til å erklære at fransk kjernekraft var et større problem for Europa enn russisk gass.

Bloombergs energiredaktør Javier Blas mener nå det er på høy tid for president Emmanuel Macron å røske opp i den franske kjernekraftgiganten EdF:

Macron har jobbet med å renasjonalisere selskapet som ble privatisert i 2005, blant annet for å realisere Frankrikes ambisjoner om å bygge ut mer kjernekraft. Men selskapet sliter økonomisk, ikke minst på grunn av den franske maksprisen på strøm. Den tvinger selskapet til å kjøpe dyr strøm på markedet for å videreselge med tap til franske kunder. Det koster dem ifølge EdF selv 10 milliarder euro.

Trippeltørken fortsetter

Fortsatt pågår det ekstremtørke over tre kontinenter: EU-kommisjonen har sluppet en ny rapport (pdf her) om sommerens tørke i Europa, og antyder at den er den verste på 500 år, mer på BBC. I Kina dør buskap og avlinger i det som er den verste tørken som er registrert – det eksisterer riktignok ikke gode data lenger tilbake enn 1961. I det sørvestre USA er tørken enkelte steder avløst av regn, men i såpass voldsomme mengder at styrtflommer skaper nye problemer. Det demonstrerer også det klimaforskere har advart mot: Differansen mellom ytterkantene øker. Varmen og tørken blir mer intens, og styrtregnet blir mer intenst i neste omgang. Det setter naturen under ytterligere press.

PS: En litt kuriøs bivirkning av tørken i USA: 113 millioner år gamle dinosaurspor er plutselig blitt synlige igjen etter at en elv i Texas tørket inn.

Vestlig finans bak russiske «karbonbomber»

En database fra anti-fossil-organisasjonen Lingo (Leave It In The Ground Initiative) viser hvordan vestlige finansinstitusjoner har ytt til sammen 130 milliarder dollar i finansiell støtte – lån eller kreditter til russiske karbonbomber. Med karbonbombe menes et fossilt utvinningsprosjekt som vil føre til karbonutslipp tilsvarende en milliard tonn CO₂. USA og Qatar leder klart an, fulgt av Storbritannia, Japan og Norge, i praksis Oljefondet, på en femteplass. Ukrainske aktivister krever nå at vestlige finansinstitusjoner trekker seg ut av prosjektene for derved å slutte å finansiere russisk fossilindustri.

Det er lettere sagt enn gjort. Finansdepartementet instruerte Oljefondet allerede fire dager etter Russlands invasjon av Ukraina om å fryse alle russiske investeringer umiddelbart og selge seg ned. Men å selge seg ned i aksjeposter i et land ingen vestlige land handler med eller har tilgang til børsen i, og der verdien på postene i praksis er satt til null, er ikke helt enkelt. Noe Oljefondet også har gjort ettertrykkelig klart i sitt svar til departementet. For Lingo handler dette til syvende og sist om at de ikke ønsker noen investeringer i fossile prosjekter uansett. Det er mange enig i. Men det er også en policy som har ført til hodebry for enkelte finansinstitusjoner (se neste sak).

Kulturkrig mot ESG

Bærekraftskriterier, i finansverdenen ofte omtalt som ESG (kort for «Environmental, Social and Governance») brer om seg både i den internasjonale finansverdenen og i EU-systemet. Men på den amerikanske ytre høyresiden er slikt blitt helt uspiselig, og i økende grad motarbeidet. En institusjon som av ulike grunner har vedtatt å ikke investere i olje og gass, for eksempel, stemples som «woke». Og da står man lagelig til for hogg fra ytre høyre. Florida-guvernør Ron DeSantis annonserte for eksempel tidligere i uken at statlige pensjonsfond ikke skal ta ESG-hensyn.

I delstaten Texas får statlige fond ikke lenger lov å la institusjoner som «boikotter olje og gass» håndtere penger for dem. Denne uken erklærte delstaten at en rekke institusjoner, blant annet BNP Paribas, Danske Bank og Nordea er blant slike institusjoner som «boikotter olje og gass». Dermed skal de boikottes av Texas. Motstandernes hovedpoeng er at såkalt sosiale, politiske og ideologiske hensyn kan stå i veien for gode investeringsbeslutninger. Enkelte ESG-tilhengere har derfor tatt til orde for å droppe akronymet og det mer vidløftige pratet om bærekraft. De vil heller fokusere på det de mener er hovedpoenget med å ta slike hensyn: Å redusere langsiktig risiko.

Det er ikke risikofritt å gi etter for republikansk press heller. I Europa er ESG-hensyn gjerne ikke bare akseptert, men forventet. Nå har tre danske pensjonsfond stilt fondet Federated Hermes til veggs. Pensjonsfondene vil vite hvorfor Federated Hermes er blitt gullsponsor for State Financial Officers Foundation. En republikansk gruppe som har presset banker og finansinstitusjoner til å fortsatt investere i fossil industri og ikke opptre på måter gruppen oppfatter som «woke». Goldman Sachs, Blackrock og JPMorgan er blant dem som har fått tyn av denne aktivistgruppen. Så langt har ikke danskene vært fornøyde med svarene de har fått fra Federated Hermes.

En vandrende hai med et fortrinn

En haiart i det vestlige Stillehavet kan være spesielt godt rustet mot global oppvarming, ifølge ny forskning. Epåletthaien, Hemiscyllium ocellatum, beveger seg langs bunnen ved å bruke brystfinnene som føtter. Den er tilpasset å flytte seg fra en pytt til neste ved fjære sjø. Da bruker den samme teknikk med brystfinnene: Faktisk kan den gå opptil 30 meter over tørt land på den måten. Den tåler også oksygenfattige omgivelser godt, og høy vanntemperatur. Dermed kan den være i stand til å møte mange av endringene som kommer i løpet av århundret, mener forskerne.