Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Ekspertutvalg: Produksjonsavgift på kjøtt har størst klimaeffekt   

– Det er mye smartere å innføre en avgift på produksjon av kjøtt og melk enn på forbruk, sier Michael Svarer, økonomiprofessor ved Aarhus Universitet og leder av ekspertutvalget som har sett på alternative CO₂-avgifter på dansk landbruk.

I 2030 skal Danmarks utslipp være 70 prosent lavere enn i 1990. Da må også landbruket bidra.   

Ifølge ekspertutvalget vil en forbruksavgift på 750 danske kroner per tonn CO₂ kun redusere utslippene med 0,2 millioner tonn i 2030. En avgift av samme størrelse på produksjonen vil redusere utslippene med 2,8 millioner tonn.  

Årsaken er at en forbruksavgift ikke påvirker eksport av danske landbruksprodukter. 

Ekspertutvalget har presentert tre ulike avgiftsmodeller: 
Modell 1: En flat avgift på 750 DKK per tonn CO₂-ekvivalenter fra husdyr og gjødsel. Det tilsvarer CO₂-avgiften som er vedtatt for industrien. 

Modell 2: En effektiv avgift på 750 DKK, men med fradrag, slik at den faktiske avgiften blir 350 DKK. Det tilsvarer nivået for industribedrifter i ikke-kvotepliktige sektorer. 

Modell 3: En effektiv avgift på 750 DKK, men med fradrag, slik at den faktiske avgiften blir 125 DKK. Det tilsvarer nivået for industribedrifter med mineralogiske prosesser.

Konsekvenser for sysselsetting og matvarepriser 
Det er beregnet at avgiften kan føre til mellom to og ti prosent færre arbeidsplasser i landbruket. Avgiften vil også gi noe høyere matvarepriser. 
Modell 1 vil gjøre storfekjøtt 10 prosent dyrere, mens modell 3 vil gi en prisøkning på 2,8 prosent. 

Ekspertutvalgets utredning havner nå på regjeringens bord, som tar anbefalingene med inn i forhandlinger med landbruket og fagforeningene. Flere partier oppfordrer regjeringen til å velge den høyeste avgiften. 

Kinas CO₂-utslipp øker mye – sliter med å nå klimamålene 

Utbygging av solceller, vindkraft, batterier og elbiler er med på å drive opp Kinas økonomi. Men den økonomiske veksten driver også opp Kinas kull- og oljeforbruk – og CO₂-utslipp.

Lauri Myllyvirta, analytiker ved Center for Research on Energy and Clean Air (CREA) har publisert en grundig og god analyse av Kinas økonomiske utvikling, energietterspørsel og utslipp i Carbon Brief. Den er verd å lese.  

Her er noen av hovedpoengene:    

• I 2023 økte Kinas CO₂-utslipp fra energisektoren med 5,2 prosent.
• Kinas energiforbruk økte med 5,7 prosent i 2023. Det er første år siden 2005 at etterspørselen etter energi vokste raskere enn BNP (5,2 prosent). 
• Nesten halvparten av veksten i kraftproduksjonen mellom 2020 og 2023 kom fra kull.  
• Kinas kullforbruk økte med 4,4 prosent i 2023 mens oljeforbruket økte med 8 prosent.  
• Siden begynnelsen av 2022 er det gitt tillatelser til å bygge ut 218 gigawatt (GW) nye kullkraftverk. Ved utgangen av 2023 var rundt 89 GW allerede under bygging.   

Under Parisavtalen har Kina forpliktet seg til å redusere karbonintensiteten med 18 prosent fra 2020 til 2025. Ved utgangen av 2023 har Kinas karbonintensitet kun falt 5 prosent. Kina har også lovet å øke den ikke-fossile energiandelen til 20 prosent innen 2025 og at 50 prosent av økningen i energibruken fra 2020 til 2025 skal komme fra fornybare kilder. Bare 30 prosent av veksten i energiforbruket har blitt møtt av fornybar energi i perioden 2020 til 2023. 

I analysen skriver Myllyvirta at økningen i andelen ikke-fossil energi bør være mulig å oppnå. Målet om at fornybar energi skal bidra med halvparten av veksten i det totale energibehovet er mer utfordrende. Myllyvirta anslår at om Kina skal nå karbonintensitetsmålet må CO₂-utslippene falle med mellom 4 og 6 prosent innen 2025.  

Sverigedemokraterna vil ha omkamp om EUs klimapolitikk 

Sverigedemokraterna, som er støtteparti for den svenske regjeringen, vil gjennomgå EUs klimalovpakke Fit for 55. 
Sveriges klimaminister Romina Pourmokhtari (V) kaller utspillet «Swexit-fantasier». 

Lovpakken, som ble lagt frem i juli 2021 og som det svenske EU-formannskapet bidro til at Parlamentet og Rådet (medlemslandene) klarte å komme til enighet om i fjor, skal sørge for at unionen når målet om 55 prosent reduksjon i utslippene innen 2030.
Nå ønsker Sverigedemokraterna at Fit for 55 skal vurderes på nytt og vil særlig gjennomgå om kostnadene ved forslagene overstiger miljøeffektene.  

– Mennesker større trussel mot natur og fugleliv enn vindturbiner 

Dansk Ornitologisk Forening (DOF) endrer retorikk og uttaler at den virkelige trusselen mot fugleliv kommer fra folk som kjemper mot vindturbiner i egne bakgårder og dermed presser vindturbiner ut i naturområder. 

Kollisjoner mellom fugler og vindturbinblader har vist seg å være et mindre problem. DOF lover nå færre klager og vil unngå å bli bundet til mennesker som bruker argumentet om naturhensyn for å bekjempe fornybar energi i egen bakgård.  

En viktig årsak til at DOF har snudd, er at det er utført flere studier som viser at bekymringen for kollisjoner mellom fugler og turbinblader mange steder ikke utgjør et stort problem. 

Dette betyr imidlertid ikke at DOF vil si ja til alle prosjekter, men foreningen vil redusere klager på mindre saker og konsentrere seg om de viktigste områdene.

EU gjør det enklere å tjene penger på å fange CO₂ 

Rådet (EUs medlemsland) og Europaparlamentet er enige om rammene for verdens første register for sertifisert karbondioksidfjerning.   

Å plante trær som tar opp CO₂ fra atmosfæren mens de vokser, er i dag den mest utbredte formen for karbonfjerning. Men industrielle teknologier utvikles, som Direct Air Capture (DAC) der gigantiske vifter suger CO₂ ut fra luft og lagrer det permanent. 

EU ønsker å skalere opp løsninger og teknologier som er nødvendig for å nå målet om netto null utslipp i 2050. 
Ved å lage en sertifiseringsordning for karbonfangst og mulighet for handel med karbonfjerningskreditter vil det kunne bli mer lønnsomt for aktører å fjerne og lagre CO₂.  
«Over tid vil dette skape en viktig ekstra forretningsmodell for bønder og skogbrukere», kommenterte Wopke Hoekstra, EUs klimakommissær. 

Rammeverket som Rådet og Europaparlamentet er enige om vil dekke følgende aktiviteter:  

1. Permanent karbonfjerning, lagring av atmosfærisk eller biogent karbon i flere århundrer. 
2. Midlertidig karbonlagring i langvarige produkter, som trebaserte byggevarer, med en varighet på minst 35 år. 
3. Midlertidig karbonlagring for eksempel gjennom restaurering av skog og jord, forvaltning av våtmarker og sjøgressenger. 
4. Reduksjon av landutslipp, som våtmarksforvaltning og reduksjon av gjødselbruk i kombinasjon med visse jordvernpraksiser.