Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Ukene som avgjør om USA snubler i klimapolitikken – igjen

Denne uken signerte president Joe Biden en pakke med infrastrukturtiltak, som innebærer investeringer på 1 billion dollar i blant annet veier, broer og havner. Pakken inneholder milliarder til energieffektivisering, elbil-lading og offentlig transport, men den vil gjøre lite for å senke USAs klimagassutslipp, ifølge en forskerstudie.

Mye viktigere i klimasammenheng blir «Build Back Better»-pakken til 1,75 billioner, som de neste ukene skal ferdigbehandles i Kongressen. Tiltakene i pakken vil kutte utslipp med over 1,1 milliarder tonn CO₂. Det er mye, men betydningen er mye større enn som så, skriver Robinson Meyer i en analyse i The Atlantic. Dette er sjansen USA får til å utforme en sammenhengende strategi for den store energitransformasjonen, mener han. Lykkes det, vil pakken posisjonere USA som en motvekt til Kina som stormakt innenfor lavkarbon-teknologiene som trengs til omstillingen.

Men mislykkes dette, som ved tidligere anledninger da store klimainitiativer strandet i Kongressen, viser det at USA er ute av stand til å svare på klimaendringer på en organisert eller systematisk måte. Resultatet vil svekke USAs troverdighet dypt, og generelt troen på demokratiers evne til å håndtere omstillingen. Derfor er de kommende ukenes forhandlinger viktigere enn COP26 i Glasgow, skriver Meyer.

Pakkens skjebne avgjøres av syv representanter fra Demokratene i Senatet og Representantenes hus, blant dem senator Joe Manchin fra kullstaten West Virginia. Manchin, som støttes økonomisk av olje-, gass- og kullselskaper, sier han vil ha mer tid til å vurdere økonomien i pakken.

PS! Parag Khanna skriver i Washington Post om at USA står foran noen vanskelige valg: Investeres det stort i områder som allerede er hardt rammet av klimaendringer, risikerer man å kaste gode penger etter dårlige.

Først rekord-hetebølge, så ekstremregn og oversvømmelser

Stillehavskysten i Canada og USA har blitt rammet av enorme oversvømmelser og jordskred etter ekstremregn i British Columbia og Washington søndag og mandag. Regionen har opplevd uvanlig mye regn siden september. Forskere kobler nedbøren til en «atmosfærisk elv», en smal korridor av konsentrert fuktighet i atmosfæren.

Det samme området opplevde i sommer en ekstrem hetebølge. I byen Lytton ble det målt 49,6 grader i juni. 486 mennesker døde av hete-relaterte årsaker i British Columbia, og flere sør for grensen. Forskere som analyserte hetebølgen, konkluderte med at menneskeskapte klimaendringer gjorde den 150 ganger mer sannsynlig.

Flere hetebølger og mer ekstremnedbør er to av følgene av klimaendringer som forskere lenge har advart mot.

Vil ha avskogings-frie produkter i EU

Produsenter av storfekjøtt, soya, palmeolje, trelast, kakao og kaffe (og avledede produkter som lær, sjokolade og møbler) må overholde strengere regler i fremtiden hvis de skal få lov til å eksportere til EUs marked. Dette er varegruppene der EUs produksjon og forbruk bidrar mest til avskoging og ødeleggelse av skog. Et nytt lovforslag fra EU-kommisjonen pålegger produsentene å oppgi de geografiske koordinatene for hvor råvarene ble produsert. Sporbarheten skal sikre at bare «avskogingsfrie» produkter når EU-markedet. Kommisjonen vil lage et system for å rangere land etter hvor stor faren er for å importere produkter som har bidratt til avskoging.

420 millioner hektar skog, et område større enn EU, gikk tapt mellom 1990 og 2020, ifølge FN-organisasjonen FAO.

– Bankens styre må ta tak i klimarisiko

Klimarisiko – både fysisk risiko og finansiell risiko knyttet til omstillingen av økonomien – kan ramme enkeltbanker og utgjøre en fare for finansiell stabilitet. Nå har den internasjonale Baselkomiteen for banktilsyn utarbeidet prinsipper for hvordan banker bør håndtere klimarisiko fremover, og lagt disse ut på høring. Blant rådene er at styret og toppledelsen i en bank tydelig skal plassere ansvaret for å følge opp klimarelatert finansiell risiko hos styremedlemmer og komiteer for å sikre god vurdering og oppfølging.

Varmere jordsmonn lagrer mindre karbon

Jordsmonnets evne til å lagre karbon faller kraftig med økende temperatur, ifølge en studie publisert i Nature Communications. Forskerne studerte over 9000 jordprøver fra ulike regioner. Jord med grov tekstur (lavt innhold av leire) slapp ut tre ganger så mye karbon som leirholdig jord med fin tekstur. Jordsmonnet i områder langt unna Ekvator er mer utsatt for klimaendringer, fant forskerne, mens tropiske områder var mindre utsatt. Bare en liten endring i jordsmonnets lagringsevne får store konsekvenser, siden jorden lagrer store mengder karbon.