Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Sol kan nå 40 prosent i USA innen 2035, det er bare ett problem

Så mye som 40 prosent av USAs samlede strømproduksjon kan komme fra solkraft om under 15 år, ifølge et notat fra USAs energidepartement, melder Reuters. Det er opp fra bare 3 prosent i dag, og forutsetter blant annet skattelette til fornybarindustrien. Det vil kreve at solindustrien vokser 3-4 ganger raskere enn den allerede gjør. Da kan man også skape 1,5 millioner arbeidsplasser.

Biden-administrasjonen er opptatt av å pushe solenergi som et sentralt element både i den såkalte infrastrukturpakken, som allerede er vedtatt, men også i fremtidig klimalovgivning som det knytter seg store forventninger til. Den blir utfordrende å få gjennom slik USAs kongress er satt sammen akkurat nå, og har krevd kompromisser. Blant annet store summer til karbonfangst og -lagring, som er vanskelig å svelge for mange Biden-støttespillere.

Men nå er det brått blitt enda verre. Etter at en rapport i sommer konkluderte med at solcelleindustrien i Xinjiang-provinsen i Kina benyttet seg av tvangsarbeid, innførte USA importforbud på solcellekomponenter derfra. Men varer fra Hoshine Silicon Industry Co., Ltd., som har flere anlegg i Xinjiang, dukker opp flere steder i verdikjeden, og ender i andre varer som produseres i mange andre land. Derfor rammer importforbudet bredt og uoversiktlig. Bloomberg (betalingsmur, identisk sak på Japan Times) melder om flere amerikanske selskaper som har fått kritiske råvarer konfiskert eller holdt igjen. Nå varsler også solcellefabrikanter i Canada om leveringsproblemer. Flere amerikanske selskaper vil ikke importere mer varer fra Kina før situasjonen er avklart. Det kan få ringvirkninger langt utover Nord-Amerika, og betyr at 40-prosents-målet til Biden kan bli enda vanskeligere å nå.

Et lite solenergi-apropos helt til slutt: I EU var det rekordmye solenergi i strømmiksen i juni og juli, melder Euractiv. Hele 10 prosent av all EU-strøm ble laget med solkraft. Mer hos tankesmien Ember.

Tyskland bommer kraftig på utslippsmål

En ny rapport fra tankesmien Agora Energiewende viser at Tyskland er på vei mot en utslippsøkning på nærmere 6 prosent i 2021. Det vil i så fall være den største økningen i utslipp på 30 år. Det vil også bryte en fin trend etter fire år med reduksjon. Og det kan gjøre 2030-målet på 65 prosent reduksjon fra 1990-nivå vanskeligere å nå.

– I valgåret 2021 vil Tyskland registrere den høyeste økningen i klimagassutslipp siden 1990. Den overstiger til og med økningen etter den økonomiske krisen i 2009-2010, sier Agora-direktør Patrick Graichen.

For Tysklands regjering får det praktiske konsekvenser dersom Agora har regnet riktig. Den tyske klimaloven setter helt konkrete utslippskrav for hvert år. Et avvik på 6 prosent i år vil bety at regjeringen plikter å iverksette krisetiltak på sektornivå neste år for å få ned utslippene. Nå kan innholdet i disse tiltakene bli valgkampmat, melder Clean Energy Wire.

Juli ble tidenes varmeste måned

Gjennomsnittstemperaturen på kloden var 0,93 grader over normalen for juli, 15,8 grader, melder USAs National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA). Ikke siden moderne temperaturmålinger startet har gjennomsnittstemperaturen i juli måned vært så høy. Ny rekord ble det også for Den nordlige halvkule, som var 1,54 grader over normalen.

Temperaturdataene så langt i 2021 tyder på at det er mer enn 99 prosent sjanse for at 2021 blir et av de ti varmeste årene registrert. BBC og The Guardian har mer.

India presses ute og hjemme

COP 26-president Alok Sharma besøkte Indias hovedstad New Delhi onsdag. Der benyttet han anledningen til å antyde at India godt kunne dra litt til når NDC-ene nå skal strammes inn, ifølge The Hindu. India klarer fint å holde sine nasjonale fastsatte bidrag (NDC), og vel så det, som oversikten fra Climate Action Tracker viser. Indias NDC-er tillater nemlig at de øker utslippene betydelig frem mot 2030, og de har heller ikke fastsatt når de skal runde toppen. Når karbonbudsjettene skrumper, har det gjort at stadig flere presser på for at India skal vedta et netto-null-mål. Det er India selv heller lunkne til.

Indias miljøvernminister Bhupender Yadav vil heller se mer «differensiering» og «fleksibilitet» i Glasgow-forhandlingene til høsten, melder Hindustan Times. Oversatt: At utviklingsland, deriblant India, må få øke utslippene en god del før de tvinges til å kutte. Narendra Modis regjering er presset hjemme: India var på økonomisk nedtur allerede før pandemien rammet og den rammet India hardt – også økonomisk. Å binde seg til tøffe tidsfrister på klimaområdet frister ikke akkurat nå. Samtidig må India vise andre takter i Glasgow skal forhandlingene lykkes, fastslår Bloomberg Green.

Kraftige hetebølger gir behov for ny skogbrannstrategi

Spania satte ny temperaturrekord sist lørdag, med 47,2 grader registrert i Montoro i Cordoba. Det var få dager etter at Siracusa på Sicilia i Italia hadde satt tidenes temperaturrekord for Europa: 48,8 grader. Den pågående hetebølgen driver også en rekke skogbranner fra Tyrkia i øst til Portugal i vest. Denne uken har kraftige branner oppstått i både Frankrike og Spania, melder Bloomberg.

Mange av disse skogbrannene er vanskeligere å håndtere enn før. Brannvær, værforhold som er spesielt gunstige for antennelse og rask spredning, gjør at skogbrannene raskt kommer ut av kontroll. Utviklingen gjør at man må legge langt større vekt på forebygging, advarer Sebastien Penzini ved UNISDR, FNs kontor for risikoreduksjon ved naturkatastrofer.

– For brannene som kommer, og de vi allerede observerer i Europa, er fullstendig hinsides kontroll, sier han til Reuters.

Mer informasjon om skogbrannene i Europa finner du på EUs skogbranninformasjonssystem EFFIS, der du blant annet kan studere alle pågående branner i Europa på et interaktivt kart.