Trump stoppet klimadataene, men ikke klimaendringene – Energi og Klima

Trump stoppet klimadataene, men ikke klimaendringene

Etter fire års pause under president Donald Trump publiserer USAs miljøvernbyrå igjen oppdaterte klimadata. De tegner et dystert bilde. Les også: Verden brenner mer kull til tross for løfter om netto null.

Under president Donald J. Trump var det stopp i publisering av oppdaterte klimadata. Foto: Yuri Gripas / Reuters / NTB

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som har gått. Her er ukens utvalgte saker:

Trump stoppet klimadataene, men ikke klimaendringene

Nye data publisert av Environmental Protection Agency (E.P.A.) viser at global oppvarming i økende grad truer amerikaneres helse, sikkerhet og hjem. Og i mange tilfeller skjer endringene raskere nå enn tidligere.

Dataene som ble offentliggjort onsdag, kom etter fire års pause. Fram til 2016 oppdaterte E.P.A. jevnlig sine klimaindikatorer. Men under president Donald J. Trump ble ikke dataene oppdatert.

Biden-administrasjonen har gjenopplivet innsatsen. De oppdaterte klimaindikatorene tegner et dystert bilde:

#Fempåfredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet #Fempåfredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet kan du få gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

  • Temperaturene stiger, og økningen akselererer.
  • Skogbrannene er større, og starter tidligere.
  • Siden 1960-tallet er frekvensen av hetebølger i store amerikanske byer tredoblet.
  • Antall dager da vann har oversvømt lokalsamfunn langs østkysten og Gulfkysten har økt. På mange steder er flom nå minst fem ganger mer vanlig enn på 1950-tallet.
  • Pollensesongen begynner tidligere.
  • Lyme borreliose blir mer utbredt fordi flåtten kan overleve i flere regioner når temperaturen øker.
  • Tørken i sørvest truer tilgangen på drikkevann, øker sannsynligheten for skogbranner og reduserer muligheten for å produsere vannkraft.
  • På 14 av 15 steder steg permafrosttemperaturen mellom 1978 og 2020.
  • Nettene blir varmere og gjør det vanskeligere for planter, dyr og mennesker å kjøle seg ned.

«Dataene kan hjelpe folk å forstå forandringene de allerede ser i hverdagen. Det er spesielt nyttig fordi mange amerikanere har en tendens til å se på klimaendringer som et problem som berører andre mennesker eller fjernere deler av verden», sier Katharine Hayhoe, klimaforsker ved Texas Tech University.

IEA oppjusterer prognosene for ny vind- og solkraft i 2021

I 2020 ble det installert 280 GW fornybar energi i verden. Det er 45 prosent mer enn i 2019.  Det internasjonale energibyrået (IEA) mener rask utbygging av sol og vind er den nye normalen, og denne uka oppjusterte energibyrået sine forventninger til ny vind og sol i 2021. Nå tror IEA at sol og vind kommer til å vokse 25 prosent mer enn de trodde for bare seks måneder siden. Prognosen er i tillegg 40 prosent høyere enn for ett år siden.

IEA har fått kritikk for å ikke være godt nok oppdatert til å forutse markedsutviklingen innen fornybar energi. Markedet overleverer gang på gang, og raskere enn før går prognosene ut på dato.

I en pressemelding sier IEA-sjef Fatih Birol: «Vind- og solenergi gir oss flere grunner til å være optimistiske med hensyn til klimamålene. En massiv utvidelse av ren elektrisitet er avgjørende for å gi verden en sjanse til å nå sine netto-nullmål.»

Over helgen kommer IEA med en rapport som detaljert beskriver hvordan verden kan nå netto null i 2050. Dette er et av de viktigste arbeidene IEA noensinne har gjort, skriver Birol i en blogg.

Norsk klimastiftelse skal fredag i neste uke ha #Klimafrokost med utgangspunkt i denne IEA-rapporten.

Tysk kull-exit i 2030?

Tysklands eksisterende plan om å fase ut kull innen 2038 var allerede under sterkt press. De siste ukene har presset økt betraktelig.

Nylig slo den tyske forfatningsdomstolen fast at ansvaret for å gjennomføre store kutt i CO2-utslippene i Tyskland ikke kan overlates til neste generasjon. Kort tid etter varslet regjeringen at den vil skjerpe målet om utslippskutt innen 2030 fra 55 til 65 prosent, og å fremskynde målet om netto null fra 2050 til 2045. 

For å nå 2030- og 2045-målet, må Tyskland ta større kutt i energisektoren. Det er anslått at utslippene må reduseres med 38 prosent, sammenliknet med eksisterende planer.  

«I bunn og grunn betyr dette at utfasingen av kull i stor grad må implementeres innen 2030», sier energiekspert Felix Matthes fra Öko-Institut.

Lover netto null, men brenner mer kull 

Det fossile strømforbruket vil øke med rundt 5 prosent i år sammenlignet med 2020, skriver S&P Global Platts i en ny analyse. Framskrivningen tar utgangspunkt i markedsdata fra årets første kvartal. Hovedbudskapet er dystert: Veksten i fornybar energi forventes å øke kraftig i 2021, men ikke kraftig nok til å ta unna økt etterspørsel etter strøm som følge av en forventet sterk økonomisk vekst. Det gir flere brukstimer for verdens kullkraftverk.  

Ikke uventet er kullveksten sterkest i Asia – med Kina og India som de dominerende markedene. Men også i andre deler av verden går kullforbruket opp. I USA tror analytikerne at veksten for kullkraft vil øke med hele 20 prosent. I Europa er det på grunn av kvoteprisutviklingen mer usikkert hva året som helhet vil bringe, men i første kvartal gikk forbruket av kullkraft opp også her.

Den kortsiktige markedsutviklingen står i grell kontrast til alle løftene som har blitt varslet det siste året om netto nullutslipp.

Lyspunktet i Asia er Sør-Korea, som har store offshore vind-ambisjoner og planlegger det som kan bli verdens største flytende havvindpark.

Ny studie: 17 900 dør årlig i USA av luftforurensning fra matproduksjon

En første-i-sitt-slag-studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences viser at over 17 000 årlige dødsfall i USA skyldes luftforurensning fra gårder. Animalsk landbruk er verst og ansvarlig for 80 prosent av dødsfallene.

Gasser assosiert med gjødsel og dyrefôr produserer små, lungeirriterende partikler. Disse utslippene fører til flere årlige dødsfall enn forurensning fra kullkraft. Mens forurensning fra kraftverk, fabrikker og kjøretøy er underlagt reguleringer, er dette i mindre grad tilfelle for luftkvalitet rundt gårder.

«Matvaresystemet har flydd under radaren som en kilde til dødelig forurensning», uttalte professor Jason Hill ved University of Minnesota, hovedforfatter av rapporten.

Studien peker på at bedre håndtering av gjødsel – både naturlig gjødsel og kunstgjødsel – kan halvere dødsfallene.

Talspersoner fra den amerikanske kjøttindustrien er kritiske til studiens bruk av data, modelleringer og estimater.

Kommentarfeltet er stengt.