Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Dette er første nyhetsbrev på denne siden av sommeren. Ekstremværet – og koblingen til klima – måtte bli hovedsaken.

Styrtregn, flom, hetebølger og skogbranner

De ekstreme værhendelsene som har preget store deler av verden gjennom sommeren 2021, er godt i tråd med det klimaforskerne har sagt i mange år; mer tørke, mer flom, mer styrtregn, flere hetebølger. Men hvor konkret kan hver enkelt hendelse knyttes til klimaendringene? Det er vanskeligere å svare på.

Når FNs klimapanel mandag legger frem en ny rapport om klimaendringene, vil såkalt «extreme event attribution», altså lenken mellom klimaendringer og ekstreme værhendelser, være en del av innholdet, skriver Reuters.

Rapporten presenteres over hele verden mandag, og på Miljødirektoratets presseseminar er det Asgeir Sorteberg fra Bjerknessenteret som skal snakke om ekstremvær.

Det er skrevet mye de siste ukene om koblingen mellom klimaendringer og de skremmende utslagene av ekstremvær som vi har sett.

Denne saken hos Inside Climate News forteller hvordan vitenskapen har utviklet seg de siste årene når det gjelder koblingen mellom værhendelser og klimaendringer.

Financial Times – som har en svært god dekning av klima- og energispørsmål – bringer en omfattende reportasje der forskere og eksperter drøfter og kommenterer ulike problemstillinger. For eksempel: Hvis kunnskapen om «climate attribution» blir mer eksakt, så kan den gjøre det enklere å si noe sikrere om kommende hendelser og identifisere områder som er særlig utsatt. Da kan det bli lettere for samfunnet å tilpasse og forberede seg. Samtidig kan slik kunnskap gjøre det enklere å peke på ansvaret – og dermed styrke søksmål mot land og selskaper som har særskilt ansvar for klimaendringene.

Flere søksmål er underveis. Boulder, Colorado, vil at Exxon og Suncor skal punge ut for å bidra til kostnadene byen har til klimatilpasning.

Vil du lese mer om koblingen mellom klima og ekstremvær, så sjekk sidene til WWA – «World Weather Attribution». Der viser forskere hvordan ulike værhendelser er koblet til klimaendringer.

Det er naturligvis store kostnader knyttet til flommer og branner. En «nyhet» i år, er at det brenner klimakvoter. Skogbrannene i det nordvestlige USA har ikke bare ødelagt store arealer – de har også brent opp skog som blant annet Microsoft og BP har kjøpt for å «nulle ut» sine utslipp. «Vi har kjøpt skogkvoter (forest offsets) som nå brenner», sa Elizabeth Wilmott, som leder Microsofts karbonprogram, på et seminar. Det er Financial Times som forteller om saken.

Skog og skogplanting er en billig måte for selskaper å kjøpe kvoter for å «nulle ut» egne utslipp. Branner og andre ødeleggelser gjør imidlertid kvotene usikre.

Costa Rica forbyr oljeutvinning – og britiske Labour vil ha slutt på leting

Costa Rica kommer til å forby utvinning av fossile ressurser på permanent basis. FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres, som er fra Costa Rica, har vært en pådriver bak forbudet. Hun har lagt ut en videosnutt om saken. På Twitter får beslutningen positiv oppmerksomhet, blant annet fra den tidligere Unilever-sjefen Paul Polman og litt mer forsiktig fra IEA-sjefen, Fatih Birol. Costa Rica er ikke oljeprodusent, men signaleffekten kan likevel være stor – skal vi tro Figueres.

I samme gate har Labours leder Keir Starmer sagt at Storbritannia trenger en plan for å slutte med oljeleting; en «hard-edged timetable». Han vil ikke si når sluttdatoen bør settes, og vil ha med seg lokalsamfunnene som blir berørt, men retningen er tydelig. Starmer kom ifølge The Guardian med disse uttalelsene da han avslørte at Labour vil gå imot Cambo-oljefeltet nordvest for Shetland.

Tidligere i sommer besluttet Grønland å si nei til all ny oljeleting.

Rekordhøye strømpriser i Spania

Svært høye priser på flytende gass (LNG) har sammen med høye CO₂-priser bragt de spanske strømprisene til et nivå som får den ansvarlige statsråden, Teresa Ribera, til å ville trekke i bremsene. Til Financial Times sier hun at høye priser og avgifter kan gi klimapolitikken tilbakeslag. Hun viser til at designet i liberaliserte kraftmarkeder (som vi har i Europa) betyr at den siste produserte kWh setter prisen. I perioder med knapphet betyr dette høye kostnader for forbrukerne – og samtidig stor profitt hos produsenter av for eksempel kjernekraft og vannkraft. Spanias regjering har kuttet momsen på strøm for å skjerme forbrukerne.

Investeringstall for første halvår

Bloomberg New Energy Finance har akkurat sluppet sin halvårsrapport som viser utviklingen når det gjelder investeringer i fornybar energi. Tallene er litt bedre enn første halvår i fjor, men det ble investert mindre enn i andre halvår 2020. Mye kapital strømmer imidlertid til grønne selskaper som dermed kan utvide sin virksomhet.

Men når det gjelder investeringstakten i ny vind- og solenergi – som er kjernen i energiomstillingen – er altså utviklingen for treg. Albert Cheung, som leder analysearbeidet hos BloombergNEF sier det slik: «Fornybar energi har stått imot effektene av den globale pandemien, i motsetning til andre deler av energiøkonomien hvor volatiliteten har vært svært stor. Imidlertid er ikke en 1,8 prosent vekst fra første halvår i fjor noe å skrive hjem om. En umiddelbar akselerasjon i finansieringen er nødvendig om vi skal komme i takt med det som trengs for å nå netto null globalt.»

Hva skjer i Kina?

Politbyåret i det kinesiske kommunistpartiet har drøftet klimamål og gjentatt ordrene om at målene om en utslippstopp før 2030 og karbonnøytralitet før 2060 skal nås i en «coordinated and orderly manner». Å forstå hva som egentlig er innholdet i Xi Jinpings politikk er ikke så lett. Carbon Brief har gjort en omfattende øvelse ved hjelp av eksperter på Kina og kinesisk klimapolitikk. I uttalelsen fra politbyåret er det sitater fra de gamle kommunistlederne Mao og Deng Xiaoping, som krever kompetent tolkning. De som vil på innsiden av Kinas klimapolitikk, bør lese Carbon Briefs artikkel.

Det som uansett er sikkert, er at verden kan vinke farvel til Paris-målene hvis ikke Kina gjennomfører store og raske utslippsreduksjoner.