Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Klimapanelets rapport setter søkelyset på metan

Utslippene av metan (CH4) har bidratt med rundt 0,5 grader til den globale temperaturøkningen siden førindustriell tid, slår FNs klimapanel fast i sin nye rapport. Menneskeskapte kilder til metanutslipp er produksjon, transport og bruk av gass, olje og kull, landbruk (drøvtyggere og risproduksjon), søppelfyllinger og avløpsvann. Dette står for om lag 60 prosent av samlede metanutslipp, mens naturlige utslipp (som fra våtmarksområder) utgjør resten. Utslippene og konsentrasjonen av metan i atmosfæren er på rekordnivå. Raske kutt i metanutslipp kan redusere takten i global oppvarming med 30 prosent og unngå temperaturøkning på 0,25 grader innen 2050, ifølge en studie publisert før i år.

CO₂ er en større utslippskilde enn metan og bidrar mer til oppvarming, men: «Det er ingen raskere, mer oppnåelig måte å redusere oppvarmingen på enn å kutte menneskeskapte metanutslipp,» sier Fred Krupp fra miljøorganisasjonen Environmental Defense Fund til BBC.

Flere tiltak er kjente: Å tette lekkasjer fra gassindustrien er et av de viktigste, og ny teknologi gjør det mye lettere å finne lekkasjene, ifølge Euan Nisbet fra Royal Holloway University i London. Olje- og gassindustrien kan kutte sine metanutslipp med 75 prosent innen 2030 ved bruk av kjent teknologi, ifølge IEA. I landbruket er endringer i fôr ett tiltak. Reduksjon i produksjon av kjøtt og meieriprodukter er et opplagt tiltak – som vil bli kontroversielt mange steder.

Metan må bli forhandlingstema på klimatoppmøtet i Glasgow i november (COP26), krever eksperter på bakgrunn av klimapanelets konklusjoner. «Verdens ledere må komme sammen og forplikte seg til raske og store reduksjoner. Dette er en mulighet vi ikke kan gå glipp av,» sier Sarah Smith fra miljøorganisasjonen Clean Air Task Force til Climate Home News.

• Vil du lese mer om klimapanelets rapport? Carbon Briefs oppsummering er et ypperlig sted å starte.

Bidens klimaagenda og bensinprisen

President Joe Biden noterte seg for en viktig innenrikspolitisk seier da Senatet vedtok en infrastrukturpakke verdt en billion dollar tirsdag. Blant mange tiltak er klimarelaterte initiativer for kollektivtransport, elbil-lading og kraftnettutbygging. Pakken ble vedtatt med 19 republikanske stemmer i et eksempel på at det stadig er mulig for de to partiene å nå frem til kompromisser (men pakken må også passere Representantenes hus før den er endelig banket gjennom). Nå kan Biden konsentrere seg om å få gjennom del to av sin dagsorden, en enda større pakke som skal fokusere på «menneskelig infrastruktur», blant annet utdanning, og som vil inneholde ytterligere klimatiltak. Ifølge journalisten David Roberts er dette USAs siste sjanse dette tiåret til å få gjennom seriøs klimapolitikk.

Bidens planer for grønn omstilling kan føre til 68 milliarder dollar i tapte verdier for eiere av kull- og gasskraftverk, ifølge en analyse.

Men i en uke der klimapanelets rapport fikk stort globalt gjennomslag, var det umulig ikke å stoppe opp ved en annen nyhet fra Bidens regjering dagen etter infrastruktur-seieren: USA oppfordret innstendig OPEC og dens allierte oljeland om å øke oljeproduksjonen for å dempe bensinprisene – fordi de kan true den økonomiske oppgangen etter pandemien.

Enorme utslipp fra sommerens skogbranner

Skogbrannene på den nordlige halvkule raser videre. I Hellas er brannene den største økologiske katastrofen på flere tiår, ifølge landets statsminister. En ny hetebølge, med 48,8 grader målt på Sicilia denne uken, kan forverre forholdene i Sør-Europa. I California er brannen Dixie en av de største delstaten har opplevd. Siden 1. juni har utslippene av karbondioksid fra branner i Russland, Canada, USA og Europa kommet opp i 2,1 milliarder tonn, skriver Information (krever abonnement) med EUs observasjonssenter Copernicus som kilde. Det er over 40 ganger Norges årlige klimagassutslipp, og like mye som Australia, Canada, Brasil, Frankrike og Storbritannia slipper ut til sammen fra fossil energi i løpet av et år. De store brannene vil gi store utslipp i en periode. Deretter vil det vokse frem ny skog som igjen binder CO₂, men det kan gå svært mange år før man når samme binding som før brannene, sier klimaforsker Eigil Kaas til Information.

EU foran massiv utbygging av vind og sol

Kapasiteten for produksjon av fornybar kraft i EU vil skyte i været de neste årene, ifølge en oversikt fra Energy Monitor over prosjekter som er under bygging eller planlagt. Mengden tilsvarer 1,2 ganger dagens samlede kapasitet. Dette setter EU-landene på sporet av å klare 40 prosent andel fornybar energi av totalt energiforbruk i 2030, det nye målet EU-kommisjonen foreslo i sin klimapakke i juli. Spania har den klart største porteføljen av sol- (51 GW) og vindprosjekter (29 MW), foran Hellas (24 GW sol og 15 GW vind) og Tyskland (3 GW sol og 35 GW vind). Norge har i dag installert om lag 3,6 GW vind.

Studie: Blått hydrogen har ingen rolle i nullutslippssamfunnet

Forskere fra Cornell- og Stanford-universitetene i USA har studert klimafotavtrykket fra produksjon av blått hydrogen – det vil si hydrogen produsert fra fossil gass med karbonfangst og -lagring, skriver Recharge og Guardian. Det kan ikke være snakk om at blått hydrogen er et utslippsfritt eller lavutslipps alternativ, konkluderer forskerne. Selv om CO₂-utslippene er lavere, er utslippene av metan fra lekkasjer høyere enn når hydrogen produseres med gass uten å fange karbonet («grått» hydrogen). Utslippene fra blått hydrogen er bare litt lavere enn fra grått, skriver forskerne. Satsing på blått hydrogen fremstilles i mange land, også Norge, og av petroleumsindustrien som en god overgangsløsning mens man bygger opp kapasitet for produksjon av «grønt» hydrogen, men dette er forskerne uenig i. Blått hydrogen er bare egnet til å ta oppmerksomheten vekk fra satsing på genuint grønne teknologier, mener de.