– Legg fiberkabler, ikke asfalt - Energi og Klima

– Legg fiberkabler, ikke asfalt

Bredbånd vil lønne seg mer enn nye veier, mener sjefen for det britiske klimarådet. Les også om globalt flertall for grønn omstart, klimaåret 2019 i Europa, mer sykkelvennlige byer og lokal støtte til vindkraft.

Hjemmekontor og videomøter er blitt hverdagslig. Vil vi reise mindre etter krisen? Her fra et møte i OSSE 22. april 2020.Foto: OSCE Parliamentary Assembly cb

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Bruk veibudsjett på bredbånd, sier sjef for det britiske klimarådet

Nyheten: Etter koronakrisen vil det være billigere, bedre for økonomien og klimavennlig å bruke penger på utbygging av fiberkabler istedenfor motorveier, sier direktør Chris Stark i Committee on Climate Change (CCC), den britiske regjeringens uavhengige klimaråd.

Bakgrunn: Boris Johnsons regjering vil bruke 28 milliarder pund på å bygge nye veier i et håp om å redusere køproblemene på det – vanligvis – overbelastede britiske veinettet. Planene bygger på en antakelse om 1 prosent årlig vekst i transportbehovet. Men den forutsetningen vil vise seg ikke å holde stikk, mener Stark. Årsaken er at mange under koronakrisen har lært at de kan jobbe mer hjemmefra. Å bruke veimidlene på fiberkabler har flere fordeler, sier han: Folk sparer tid og blir mer produktive med bedre nettforbindelse.

Jo lenger en endring varer, jo mer blir den en ny normaltilstand, fremholder Stark. Når folk blir vant til en ny situasjon ser de fordelene og kan stritte imot å forandre tilbake igjen.

Det store bildet: Utspillet er en del av debatten som nå går i mange land om innretningen på krisetiltak for å få økonomien på fote igjen. Andre deler av den britiske regjeringens satsing på infrastruktur kan hjelpe landet ut av krisen, mener Stark. Det gjelder ladestasjoner for elbiler og utbygging av landbasert vindkraft. Men den største utfordringen er å få fart på etterisoleringen av trekkfulle britiske boliger, mener han. Energieffektivisering er arbeidsintensivt og vil skape mange nye jobber når Storbritannia skal omstille seg til en nullutslippsøkonomi. Stark advarer mot redningspakker uten miljøkrav for utslippsintensive bransjer.

Vil du gå dypere? I Financial Times har Martin Sandbu en god kommentar (krever abo.) om politiske og strategiske valg etter krisen. Ta også en titt på Energi og Klimas artikkelserie under mottoet «Grønn omstart». Norsk klimastiftelse arrangerer et webinar med samme tittel 7. mai.

2019 tidenes varmeste år i Europa

Nyheten: Fjoråret var det varmeste som er målt i Europa, ifølge rapporten European State of the Climate 2019 fra EUs Copernicus-program. Gjennomsnittstemperaturen i Europa har steget med nesten 2 grader celsius siden siste halvdel av 1800-tallet.

Bakgrunn: 2019 slo så vidt rekordmålingen fra 2014. 11 av de 12 varmeste årene i Europa har vært målt i dette århundret. Noen hovedpunkter fra rapporten:

  • 2019 var varmere enn normalt over nesten hele Europa. Varmest var det i Sentral- og Øst-Europa.
  • Alle årstidene var varmere enn normalt.
  • To intense hetebølger i juni og juli ga nye temperaturrekorder med over 40 grader i enkelte land. Det var også en svært varm periode i slutten av februar.
  • Jorden var svært tørr, viser målinger av fuktighet i jordsmonnet. Særlig gjaldt dette Sentral-Europa om sommeren.
  • I Arktis førte en kortvarig hetebølge til rekordsmelting av overflateis på Grønland. Men sommeren som helhet hadde omtrent normale temperaturer i nord.

Det store bildet: Også 2020 tegner til å bli et svært varmt år både i Europa og globalt. Ifølge amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) er det en 75 prosent sjanse for at 2020 vil bli det varmeste året siden målingene begynte i 1880. Første kvartal i år er det nest varmeste som er målt etter 2016. I Europa og Asia har det aldri vært målt et varmere første kvartal. Forskerne merker seg at temperaturene i år ikke er påvirket av en El Niño-hendelse i Stillehavet. I 2016 bidro en intens El Niño til rekorden.

Hva skjer videre? Deler av Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav hadde rekordhøy temperatur i mars. Forskere frykter at vi står foran et år med mye ekstremvær.

Det er også bekymring i europeisk landbruk for at vi skal gå inn i en ny alvorlig tørkeperiode i år – i Tyskland vil det i så fall bli det tredje året på rad. Og stadig tørke kan bli et gjentakende problem i det sørlige Europa, ifølge en EU-studie.

Vil du gå dypere? Last ned oppsummering av 2019-rapporten fra Copernicus. Se CarbonBrief for grundig analyse av utviklingen i 2020.

Flertall vil prioritere klima i krisetiltak

Nyheten: 65 prosent av de spurte vil at tiltak mot klimaendringer skal prioriteres i gjenoppbyggingen etter koronakrisen, ifølge en meningsmåling gjennomført i 29 land. I India og Kina er oppslutningen om en slik grønn omstart størst – åtte av ti ønsker dette.

Bakgrunn: Byrået Ipsos Mori gjorde undersøkelsen 17-19. april. Oppslutningen om en grønn omstart er betydelig lavere i USA, Australia og Tyskland med 57 prosent.

Folk ble også spurt om klimaendringer på lang sikt er en like alvorlig krise som koronakrisen. 71 prosent sier seg enig i dette – igjen med Kina på topp med 87 prosent.

Vil du gå dypere? Bør økonomisk vekst prioriteres foran miljøinteresser? Den norske befolkningens syn på dette er belyst i en artikkel her i Energi og Klima denne uken.

Ad
Ad

Sykkelvei ut av krisen

Nyheten: Byer på flere kontinenter setter av mer plass i gatene til gående og syklende. Paris skal ha 650 km sykkelveier klart når byen skal delvis gjenåpnes 11. mai, skriver Forbes.

Bakgrunn: Noe så enkelt som å bevege seg rundt er kinkig under koronapandemien. Verdens helseorganisasjon anbefaler å sykle eller gå der det lar seg gjøre. Mange byer legger nå til rette ved å opprette provisoriske «pop-up»-sykkelveier og gjøre fortau bredere.

Paris’ borgermester Anne Hidalgo lovet før pandemien å gjøre byen sykkelvennlig innen 2024. Nå fremskyndes planene, som bl.a. innebærer å fjerne 72 prosent av gateparkeringsplassene. I Frankrike for øvrig skal 116 byer bygge midlertidige sykkelveier.

Milano, en av byene som er hardest rammet av koronaviruset, utvider nettet av sykkelveier til 35 km i løpet av sommeren. – Selvsagt vil vi gjenåpne økonomien, men vi synes vi bør gjøre det på et annet grunnlag enn tidligere, sier viseborgermester Marco Granelli. Målet er å redusere bilbruken.

Luftforurensning ser ut til å bidra til flere koronavirusdødsfall. En studie viser sterk nedgang i forurensning etter nedstenging av økonomien rundt om i verden. Bloomberg har dataene på bedringen i urban luftkvalitet.

Vil du gå dypere? Oversikt over tiltak for gående og syklende verden over.

Vindkraft: Ingen lettvint vei til lokal støtte

Nyheten: Det finnes ingen generell oppskrift på en prosess som øker en lokalbefolknings støtte til vindkraftprosjekter, viser en tysk studie. Deltakelse er viktig, men må tilpasses lokale forhold.

Bakgrunn: Økonomisk nytte trekkes ofte frem som en måte å skape større aksept på, men dette er ikke alltid riktig, viser studien. Tvert imot kan det øke motstanden hvis folk blir tilbudt penger uten å få være med på å bestemme forhold som hvor vindkraftanlegget skal ligge, antall vindmøller osv. Folkemøter kan også øke konfliktene istedenfor å dempe dem. Det beste er å hjelpe hver kommune til å finne det riktige formatet for folkelig deltakelse i prosessen rundt vindkraftanleggene, konkluderer studien.

I en meningsmåling sier 64 prosent av tyskere seg positive til å få et vindkraftanlegg i nærheten, men det er samtidig mange eksempler på konflikter om utbyggingsprosjekter.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.