Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Koronakrisen rammer fornybarinvesteringene

Nyheten: Også fornybarnæringene rammes hardt av koronakrisen. En rekke prosjekter blir utsatt eller kansellere. Smittevern, trøbbel i forsyningskjeden og lav oljepris forsinker installeringen ikke minst av soltak.

Det store bildet: Jevn og rask vekst i installert fornybar kapasitet er avgjørende for å nå Paris-målene. Å gi en oversikt over hvordan koronakrisen kan komme til å påvirke utbyggingen av fornybar energi verden over er ikke lett i den uoversiktlige situasjonen verden er i nå. Denne uken nøyer jeg meg derfor med å trekke frem noen artikler som belyser noen sider av situasjonen her og nå og noen analyser av hva som kan bli mulige utfall framover.

• European Parliamentary Research Service skriver denne uken at markedet for vindmøller er truffet svært hardt på grunn av alvorlig trøbbel i forsyningskjedene. Det er vanskelig å forutsi hvilken påvirkning pandemien får for fornybar energi på lang sikt. Utviklingen vil også påvirkes av hva som skjer med fossilindustrien.

• Analytikerne i Wood Mackenzie anslår at solenergimarkedet i år kan falle med 34 prosent fra 2019, skriver Bloomberg. Før koronakrisen forventet selskapet en økning på 10 prosent i 2020.

• I fjor forventet IEA (International Energy Agency) at fornybar kraft ville øke med 50 prosent mellom 2019 og 2024, og at 2020 ville bli et år med rekorder for ny solenergi, vind og annen ren energi. I et intervju med Climate Home News antyder IEA-analytiker Heymi Bahar at rekordene henger i en tynn tråd, ikke minst på grunn av at det går tregere med installeringene av takpanel. Soltak representerte en femtedel av ny fornybarkapasitet i årene 2018-19 og 40 prosent av all nyinstallert solenergi.

• Los Angeles Times skriver at opptil en halv million arbeidere innen fornybar energi i USA står i fare for å miste jobben før nedstengingen er over. Bare i mars mistet mer enn 100 000 arbeidet sitt innen solenergi. Du kan lese mer i rapporten som omtales i nyhetssaken: Repowering Americas Economy In The Wake Of Covid-19.

• Det norske analyse- og rådgivningsselskapet Rystad Energy skriver at Covid-19 har truffet Australias fornybarindustri hardt. Utsettelser og kanselleringer kan innebære at landet går glipp av planlagte prosjekter tilsvarende 3 gigawatt.

Mener Bank of England svikter klimasaken

Nyheten: Bank of England blir beskyldt for å svikte klimasaken. Som del av stimuleringsprogrammet som skal møte koronakrisen, vil banken kjøpe gjeld fra oljeselskaper, skriver The Guardian.

Bakgrunn: Bank of Englands nylig avgåtte toppsjef, Mark Carney, nyter enorm respekt i mange leire fordi han satte tema som finansiell klimarisiko så ettertrykkelig på dagsordenen. Andrew Bailey, som nylig overtok toppjobben i Bank of England, sa for kort tid siden i en samtale med parlamentsmedlemmer i Storbritannia at det var en prioritert oppgave å vurdere ekskludering av fossilselskaper. Denne uken har skuffelsen derfor vært stor blant klimaforkjempere. Oljeselskapene BP, Royal Dutch Shell og Total har alle datterselskaper som nå er kvalifisert for bankens obligasjonskjøp.

Kampanjegruppen “Positive Money” mener banken må droppe de fossile obligasjonene og dessuten vurdere ekskludering av selskaper med en forretningsmodell som går på tvers av målene i Paris-avtalen og UKs mål om netto null utslipp i 2050.

Grønlandsisen kan smelte dobbelt så raskt som FN har tatt høyde for

Nyheten: Grønlandsisen kan komme til å smelte dobbelt så raskt som forutsatt i prognosene til FNs klimapanel. Det kommer frem i nye studier av hvorfor uvanlig mye is smeltet på Grønland i 2019.

Bakgrunnen: Grønlandsisen smeltet mer enn vanlig sommeren 2019. Bare i juli rant is tilsvarende 80 millioner olympiske svømmebasseng bort som smeltevann. Nå har eksperter undersøkt forholdene i detalj og kommet til at høytrykket over Grønland sommeren 2019 varte i hele 63 dager. Gjennomsnitt i årene mellom 1981 og 2010 var på 28 dager, skriver The Guardian. Ekspertene sier nå at klimamodellene til FNs klimapanel ikke har tatt hensyn til slike uvanlige forhold. Hvis tilsvarende perioder som i 2019 opptrer oftere i framtiden – der dobbelt så store mengder is som antatt blir til vann – kan det få alvorlige konsekvenser for økningen i havnivået.

Covid-19 som fødselshjelper for grønn vekst

Nyheten: Koronavirus-krisens etterspill gir oss en mulighet til å bryte med gamle vaner og bygge en sirkulær, bærekraftig og konkurransedyktig økonomi. Det skriver Europakommisjonens klimasjef Frans Timmermans og grunnlegger av og styreleder i Solar Impulse Foundation, Bertrand Piccard i en svært tydelig kronikk publisert i nettavisen Euractiv.

Bakgrunn: Regjeringer i Europa og andre steder i verden står parate til å sprøyte inn enorme summer som skal redde arbeidsplasser og skape nye. Beskjeden fra Timmermans og Piccard er at dagens lineære økonomi spyr ut CO₂, tømmer kloden for naturressurser og produserer farlig avfall og giftige miljøer som setter befolkning og industri i fare. Og ikke minst; som forårsaker klimaendringer. De to spør: Er det virkelig dette vi ønsker å gjenopprette etter koronakrisen?

De to peker på et EUs “Green Deal” (EUs grønne giv på norsk) er en vekststrategi som tilbyr enorme økonomiske og industrielle muligheter. Ren teknologi betaler for seg selv fordi den sparer både energi og ressurser. En økonomi basert på fossile brensler er usikker og uforutsigbar, skriver Timmermans og Piccard.

Hva skjer framover? Timmermans og Piccards formaninger om å ikke falle for fristelsen til å gå tilbake til videre satsing på en fossilbaserte økonomi ble publisert om lag parallelt med en lekkasje om forsinkelser i gjennomføringen av “Green Deal”.  Euractiv har oversikten her.

Vil du gå dypere? Abonner på vårt nyhetsbrev “EUs grønne giv”, som rapporterer om utviklingen i europeisk klima- og energipolitikk. Her finner du siste utgave, som kom denne uken.

Rent flertall for Green New Deal-presidenten i Sør-Korea

Nyheten: Det ble intet mindre enn valgskred for president Moon Jae-in i Sør-Korea denne uken. Det demokratiske partiet har fått rent flertall og har dermed en unik mulighet til å iverksette sitt nylanserte prosjekt “Green New Deal”, rapporterer Climate Home News.

Bakgrunnen: I et klimamanifest som ble offentliggjort i forrige måned som del av valgkampen, lovet det demokratiske partiet å iverksette en “Green New Deal”-lov. Denne inneholder en plan for hvordan landet steg for steg skal omdannes til en lavkarbonøkonomi. Planen er inspirert av EUs “Green Deal” og tilsvarende planer lansert av demokrater i USA. Planen for Sør-Korea inkluderer blant annet innføring av karbonavgift, store investeringer i fornybar energi og utfasing av kullfinansiering. I tillegg er planen å opprette et regionalt energitransisjonssenter med formål å støtte arbeidstakernes overgang til grønne jobber. Sør-Korea er det første landet i Øst-Asia som har lovet å oppnå netto null klimagassutslipp i 2050.