Kina åpnet mer kullkraft i fjor enn alle land i verden stengte ned – Energi og Klima

Kina åpnet mer kullkraft i fjor enn alle land i verden stengte ned

Les også om: Svensk solrekord, «import» av avskoging, britenes grønneste dag noensinne og krangel om dansk energiøy.

Kull er den dominerende energikilden i Kina - noe 2020 var et nytt bevis på. Foto: China Stringer Network / Reuters / NTB

Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra det internasjonale nyhetsbildet. Her er mine utvalgte.

Vekst i Kina gav global nettovekst for kull i 2020

Ifølge en rapport fra Global Energy Monitor ble det i 2020 satt i drift 38,4 GW med kullkraft i Kina. Noe som faktisk er mer enn hva alle land i verden, inkludert Kina selv, stengte ned (37,8 GW). For å sette det ytterligere i perspektiv er mengden ny kullkraft i Kina større enn veksten av fornybar energi i Europa i fjor (34,5 GW), ifølge tall fra IRENA.

Nettoveksten i Kina var 29,8 GW mot en reduksjon på 17,1 GW for resten av verden. Av nye planer for kullkraftverk lansert i 2020 sto Kina for 73,5 av 87,4 GW (ca 85 prosent) og går dermed motsatt vei av resten av verden.  

Men i tråd med landets mer omfattende klimapolitikk og mål om å være karbonnøytralt i 2060, forventes strengere krav til Kinas kullindustri. Senere i år legges energidelen av Kinas nye 5-årsplan frem, og China National Coal Association har allerede snakket om nullvekst i perioden 2021-2025.  

Vil du høre mer om kinesisk klima- og energipolitikk? I denne podkasten har jeg snakket med FNI-forsker Gørild Heggelund, en av Norges fremste Kina-eksperter, om landets nye femårsplan. 

Brasil, USA og Kina forårsaker mest avskoging

I en ny studie publisert i Nature Ecology & Evolution har forskere kartlagt hvordan ulike land bidrar til avskoging – både i eget land og gjennom kjøp av varer som forårsaker avskoging i produksjonslandet. Samlet er Brasil landet som har den tvilsomme æren av å toppe listen.

I tillegg viser resultatene blant annet at Storbritannia, Tyskland og Frankrike «importerte» mer enn 90 prosent av avskogingen landet forårsaker, skriver Carbon Brief. Målt i kvadratmeter avskoging per innbygger forårsaker også Norge mer avskoging i utlandet enn hjemme.

Å forhindre avskoging er vesentlig for å nå målet om netto null. Tidligere forskning viser at 29-39 prosent av utslippene fra avskoging kommer som følge av internasjonal handel. I forskningsartikkelen tar forfatterne Nguyen Tien Hoang og Keiichiro Kanemoto til orde for at man må reformere virkemidlene for å bevare spesielt regnskogen og øke graden av gjennomsiktighet i verdikjeder.  

Grønneste dag noensinne i Storbritannia 

2. påskedag bidro sol- og vindenergi med 60 prosent av elektrisitetsforbruket, mens kjernekraft tilførte ytterligere 16 prosent, skriver The Guardian. Den høye fornybarproduksjonen, samt lavere forbruk på grunn av påske førte til kun 10 prosents andel fra gasskraft. Dermed var CO2-intensiteten i kraftnettet 39 gram/kWh, den laveste siden National Grid startet målinger i 1935.

Så skal det sies at hverdagen er litt annerledes, selv om fornybar energi samlet sett for første gang utgjorde en større andel enn fossil kraft i den britiske elektrisitetsmiksen i fjor. Med en CO2-intensitet på 181 gram/kWh i 2020 er det et stykke igjen til først 50 gram/kWh i 2030 og deretter 2 gram/kWh i 2050 – som er nødvendig for å nå landets mål om netto nullutslipp i 2050, skriver avisen. 

Svensk solenergi passerer milepæl 

Med 400 MW ny solenergi i fjor passerte Sverige 1 GW installert kapasitet, skriver nettstedet PV Magazine. Det er også det meste som noensinne er bygget på ett år.  

Til sammenligning er den svenske veksten ti ganger så mye som i Norge, hvor det også var en tilbakegang fra 50 til 40 MW sammenlignet med 2019. Også totalen er vesentlig lavere i Norge, ca 160 MW.  

Veksten i Sverige har trolig sammenheng med at den gjeldende støtteordningen for solenergi skulle opphøre ved utgangen av 2020. Noe den også gjorde for privatkunder, mens næringsaktører og kommuner fikk utvidet ordningen ut 2021. Svenske energimyndigheter har tidligere sagt at de forventer økt produksjon fra 400 GWh til 1 700 GWh i perioden 2018-2022. 

Uenige om lønnsomheten til dansk energiøy 

Danmark har fått mye oppmerksomhet for sin energiøy i Nordsjøen til 210 milliarder danske kroner, som skal fungere som en hub for store havvindutbygginger.  

Nå reagerer flere danske økonomer på det de mener er for positive regnestykker fra Energistyrelsen – Danmarks svar på NVE, skriver Finans.dk.  

Faktisk kan en full utbygging gi et samfunnsøkonomisk tap på mellom 48 og 77 milliarder danske kroner, mener Jan Bentsen ved Aarhus universitet. Stridsspørsmålet er hvilken diskonteringsrente – enkelt sagt hvilket avkastningskrav som private investorer forventer – som skal brukes.  

Der Energistyrelsen bruker fire prosent, mener akademikerne at åtte prosent er mer realistisk. Og dermed får det samfunnsøkonomiske regnestykket et negativt fortegn. 

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.