Å forhindre avskoging er vesentlig for å nå målet om netto null. Tidligere forskning viser at 29-39 prosent av utslippene fra avskoging kommer som følge av internasjonal handel. I forskningsartikkelen tar forfatterne Nguyen Tien Hoang og Keiichiro Kanemoto til orde for at man må reformere virkemidlene for å bevare spesielt regnskogen og øke graden av gjennomsiktighet i verdikjeder.  

Grønneste dag noensinne i Storbritannia 

2. påskedag bidro sol- og vindenergi med 60 prosent av elektrisitetsforbruket, mens kjernekraft tilførte ytterligere 16 prosent, skriver The Guardian. Den høye fornybarproduksjonen, samt lavere forbruk på grunn av påske førte til kun 10 prosents andel fra gasskraft. Dermed var CO₂-intensiteten i kraftnettet 39 gram/kWh, den laveste siden National Grid startet målinger i 1935.

Så skal det sies at hverdagen er litt annerledes, selv om fornybar energi samlet sett for første gang utgjorde en større andel enn fossil kraft i den britiske elektrisitetsmiksen i fjor. Med en CO₂-intensitet på 181 gram/kWhi 2020 er det et stykke igjen til først 50 gram/kWh i 2030 og deretter 2 gram/kWh i 2050 – som er nødvendig for å nå landets mål om netto nullutslipp i 2050, skriver avisen. 

Svensk solenergi passerer milepæl 

Med 400 MW ny solenergi i fjor passerte Sverige 1 GW installert kapasitet, skriver nettstedet PV Magazine. Det er også det meste som noensinne er bygget på ett år.  

Til sammenligning er den svenske veksten ti ganger så mye somi Norge, hvor det også var en tilbakegang fra 50 til 40 MW sammenlignet med 2019. Også totalen er vesentlig lavere i Norge, ca 160 MW.  

Veksten i Sverige har trolig sammenheng med at den gjeldende støtteordningen for solenergi skulle opphøre ved utgangen av 2020. Noe den også gjorde for privatkunder, mens næringsaktører og kommuner fikk utvidet ordningen ut 2021. Svenske energimyndigheter har tidligere sagt at de forventer økt produksjon fra 400 GWh til 1 700 GWh i perioden 2018-2022. 

Uenige om lønnsomheten til dansk energiøy 

Danmark har fått mye oppmerksomhetfor sin energiøy i Nordsjøen til 210 milliarder danske kroner, som skal fungere som en hub for store havvindutbygginger.  

Nå reagerer flere danske økonomer på det de mener er for positive regnestykker fra Energistyrelsen – Danmarks svar på NVE, skriver Finans.dk. 

Faktisk kan en full utbygging gi et samfunnsøkonomisk tap på mellom 48 og 77 milliarder danske kroner, mener Jan Bentsen ved Aarhus universitet. Stridsspørsmålet er hvilken diskonteringsrente – enkelt sagt hvilket avkastningskrav som private investorer forventer – som skal brukes.  

Der Energistyrelsen bruker fire prosent, mener akademikerne at åtte prosent er mer realistisk. Og dermed får det samfunnsøkonomiske regnestykket et negativt fortegn.