Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte:

Strengere krav om klimarapportering i Storbritannia

Storbritannias Financial Reporting Council (FRC) – som i alle fall delvis kan sammenliknes med vårt eget Finanstilsynet – har nå skrevet et åpent brev der styreledere og finansdirektører får beskjed om at FRC i år særlig skal vurdere hvordan selskapene leverer i forhold til ESG. (ESG står for Environmental, Social og Governance – og får ofte samlebetegnelsen «ansvarlige investeringer» eller «bærekraftige investeringer».) Det er IPE.com (Investment & Pensions Europe) som omtaler det åpne brevet. (IPE.com er en vel ansett europeisk nettside som tilbyr daglige nyheter, faglige artikler og annet som omhandler det som har med pensjonsinvesteringer å gjøre.) I nyhetssaken heter det at initiativet også kan innebære at karbonintensive selskaper i større grad kan bli holdt ansvarlige for hvordan virksomheten deres påvirker klimaendringene. Advokat Daniel Wisman – spesialist på temaet økonomi og klima i ClientEarth – kommenterer brevet slik:

«After repeated demands from the world’s biggest investors for detailed and TCFD-aligned climate-related disclosures, directors have run out of excuses for hiding this information from shareholders.”

“The FRC and the Financial Conduct Authority must now enforce these laws properly and ensure investors have the information they need to protect our savings and the economy from the most disruptive climate change impacts.»

Også her til lands finnes det vel en eller annen administrerende direktør eller styreleder som har en del igjen på å kunne sies å vurdere og rapportere på selskapets finansielle klimarisiko. Men nå tetter det seg altså til i alle fall i UK. (Finanstilsynet i Norge er helt i startgropen med dette arbeidet, du kan lese mer på tilsynets egen nettside.)

Nesten en time i uken om klimakrisen

Kunnskap om klimakrisen skal inn som obligatorisk undervisning i italienske skoler. Det melder Independent. Italias utdanningsminister Lorenzo Fioramonti kunngjorde denne uken at alle statlige skoler fra starten av neste studieår skal sette av nesten en time hver uke til tema knyttet til klimaendringene. Tradisjonelle fag som fysikk, matte og geografi skal dessuten studeres ut fra perspektivet «bærekraftig utvikling», ifølge planene til ministeren som har bakgrunn som økonomiprofessor ved et italiensk universitet. Han begrunner prioriteringen slik:

“I want to make the Italian education system the first that puts the environment and society at the core of everything we learn in school”. 

“The entire ministry is being changed to make sustainability and climate the centre of the education model.”

Internasjonale medier om klimasøksmålet og Støres nye oljefondspolitikk

Denne uken startet andre runde av klimasøksmålet mot staten, der miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom er saksøkerne. The Guardian gir saken spalteplass og forklarer innholdet i rettssaken temmelig «to the point» i en artikkel med overskriften Campaigners try again to stop Norway drilling for oil in Arctic:

“The green groups are expected to argue that the decision would breach a constitutional law, known as section 112, that calls on the government to safeguard a healthy environment for existing and future generations. They also claim the plans would violate the Paris climate agreement.”

Artikkelen viser også til Norges to klimaansikter der Norge på den ene siden har lovet at oljefondet skal selge seg ut av en rekke fossile investeringer – mens regjeringen på den andre siden støtter nye oljeprosjekter. Avisen referer også til at saksøkerne påpeker at Norge gjennom vår olje- og gasseksport forsyner verden med energi som gir klimagassutslipp som når de brennes er ti ganger større enn utslippene som kommer fra selve olje- og gassproduksjonen.

Også Reuters har publisert en sak om rettssaken under overskriften Green groups return to court to stop Arctic oil drilling in Norway. Artikkelen som er fanget opp av blant annet i Fiji Times – en avis som må sies å dekke et geografisk område som er særlig utsatt for en av de dramatiske konsekvensene av klimaendringene: havnivåstigning. (Tidligere i år ba Fijis visepresident forresten om at Norge reduserer utvinningen av olje og gass – omtalt i Nettavisen under overskriften Fiji belyser norsk dobbeltmoral i brev til kronprinsen.)

Mens jeg er inne på «Norge i verden»: Bloomberg er blant nettsidene som har omtalt nyheten som Jonas Gahr Støre sto for under denne ukens Zerokonferanse i Oslo, under overskriften: Norway’s Opposition Wants to Treat $1 Trillion Wealth Fund as Political Tool. Bloomberg siterer AP-lederen:

“I think we can start getting used to saying that our pension fund is a political tool.” 

Paris-målene utilstrekkelige, og landene innfrir ikke Paris-løftene

Verden er på vei til klimakatastrofe. Tre fjerdedeler av de forpliktende løftene om utslippskutt som ble gitt i Paris-avtalen, er helt utilstrekkelige, ifølge en ny og omfattende ekspertanalyse. Rapporten The Truth Behind The Climate Pledges er utarbeidet av Universal Ecological Fund og omtalt i The Guardian denne uken. Bare de 28 EU-landene samt et par andre land inkludert Norge, Sveits og Ukraina er i rute i forhold til løftene de ga under klimaforhandlingene, heter det i rapporten. Rapporten tegner et dystert bilde av status for energiomstillingen. Professor James McCarthy ved Harvard Universitet – en av forfatterne av rapporten – sier det slik:

“Leaders need to adopt new policies to close coal-fired power plants and promote renewable and carbon-free power sources such as wind, solar and hydropower,” said McCarthy. That means closing 2,400 coal-fired power stations around the world in the next decade and tackling the 250 new coal-powered units that are under construction.”

“Failing to reduce emissions drastically and rapidly will result in an environmental and economic disaster from human-induced climate change.”

Rapporten blir altså utgitt samme uke som president Trump har tatt de formelle skrittene som trengs for å forlate Paris-avtalen. USA blir dermed det eneste landet i verden som ikke er med i dette klimasamarbeidet.

Energiomstillingen endrer den globale maktbalansen

Som siste tips i ukens Fem på fredag har jeg plukket ut en analyse av Anatol Lieven, professor ved Georgetown University i Qatar. Lieven har i mange år arbeidet med politisk analyse og dessuten som skribent i Financial Times. I en analyse I FT denne uken drøfter han hvordan klimaendringene og energiomstillingen kan komme til å endre den globale maktbalansen radikalt. Særlig viser han til at både India og Kina er storimportører av fossil energi som blir fraktet til verdens to mest folkerike land via havet. Når disse landene nå bygger mer fornybar energi, oppnår de å øke den nasjonale sikkerheten og å gjøre eget land mindre avhengig av fossil import.

«Russians, Saudis, Qataris, Iranians and other oil and gas exporters would seem therefore to have good reason to worry about the future”, skriver Anatol Lieven. Du kan lese hele analysen her. Til våren kommer Lieven med ny bok – ‘Climate Change and the Nation State’ om mulige geopolitiske konsekvenser av energiomstilling og klimapolitikk.