Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

– Vanskeligst i Asia for IEAs netto null-veikart

Samme dag som Det internasjonale energibyrået (IEA) la frem sitt detaljerte veikart for netto nullutslipp av CO₂ i 2050, kom det et annet budskap fra Australia: Regjeringen vil investere nær 4 milliarder kroner i et nytt gasskraftverk. Den australske satsingen på fossil energi er symptomatisk for Asia – også i Japan og Filippinene er skepsisen mot IEA tydelig, skriver Reuters. Den japanske regjeringen har ingen planer om umiddelbar stans i investeringene i olje, gass og kull, selv om IEA-sjefen sier slik pengebruk kan vise seg å bli “søppelinvesteringer”.

“Nøkkelen til suksess for IEAs mål om netto null ligger i Asia, og det er her byråets veikart vil møte sine største utfordringer, og mest sannsynlige tilbakeslag,” skriver Reuters’ kommentator Clyde Russell. Han peker blant annet på mange planer i regionen om å bygge infrastruktur for å produsere, transportere og ta i bruk flytende naturgass (LNG). En massiv omlegging til fornybar elektrisitet, slik IEA anbefaler, virker urealistisk i dag, mener Russell.

Et annet inntrykk etterlater Bloombergs reportasje fra Vietnam: Her har installeringen av solceller eksplodert de siste par årene, til tross for at landet ikke har noen ambisiøs klimapolitikk. Isteden er det de generelle globale trendene som slår inn, med prisfall på teknologien og en dreining mot grønn finans.

• Hva med Norge? Les Anders Bjartnes om hvordan IEAs budskap forandrer rammene for norsk oljepolitikk.

Vestas: Gjennombrudd for resirkulering av vindturbinblader

Turbinbladene er den delen av vindkraftanlegg som har vist seg vanskeligst å resirkulere, og dermed havner i avfallsdeponier. Bladene er laget av en blanding av glass-/karbonfiber og epoksy. Men denne uken presenterte et dansk innovasjonsprosjekt, ledet av turbinprodusenten Vestas, en løsning: En ny teknologi i to trinn gjør det mulig å skille fibrene fra epoksyen, for så å bryte ned epoksyen til komponenter med tilsvarende egenskaper som nye materialer. Deretter kan komponentene brukes i produksjonen av nye turbinblader.

Teknologien skal være klar for bruk i industriell skala innen tre år, og kan være løsningen på et stort og i fremtiden enormt problem: Avfall fra turbinblader kan øke fra 400000 tonn i året i 2030 til to millioner tonn i 2050, ifølge en studie fra universitetet i Strathclyde. Også Aker Offshore Wind og Aker Horizons har et prosjekt om resirkulering.

USA mot ny sommer med ekstrem tørke og skogbranner

Skogbranner plager allerede det vestlige USA, før sommeren er ordentlig i gang. Risikoen er høy for at skogbrannåret 2021 blir minst like ille som fjoråret. Det er nå tørke over hele den vestlige halvdelen av USA, skriver New York Times i en oversiktssak (betalingsmur). Høyere temperaturer og endringer i nedbørsmønstre er de viktigste årsakene til tørkeperiodene. Det har vært ekstremt tørt over mye av det sørvestlige USA og California i mange år, og disse forholdene sprer seg til større områder. 84 prosent av det vestlige USA har nå tørke, mens 47 prosent har alvorlig eller ekstrem tørke. En generell oversikt over klimaendringer i USA brakte vi i sist ukes Fem på fredag.

Opprinnelsesmerking av strøm – på timesbasis

Over 100 selskaper, myndigheter og organisasjoner, blant dem Statkraft, Statnett og Tibber, er med på prosjektet EnergyTag, skriver BusinessGreen (betalingsmur). Forbrukere skal gis muligheten til å verifisere hvor strømmen kommer fra på timesbasis, mens regnskapet for opprinnelsesmerking av strøm i dag gjøres opp på årsbasis. Max Andrews fra Statkraft sier at kundene i økende grad ønsker å vite hvor energien de bruker, kommer fra, og om den virkelig er fornybar. Et av seks demonstrasjonsprosjekter for EnergyTag finner sted i Norge.

Frykter vippepunkt for Grønlandsisen

En betydelig del av iskappen på Grønland er nær et vippepunkt der smelting i økende tempo blir uunngåelig, ifølge en studie fra forskerne Niklas Boers (Potsdam) og Martin Rypdal (Universitetet i Tromsø). – Resultatene våre viser at det bare er noen år til vi passerer vippepunktet for «the point of no return», med mindre vi allerede har passert det, sier Rypdal til Dagbladet. Det er bekymringsfullt at studien peker mot betydelig økt smelting i nær fremtid, sier Boers til Guardian.

Du kan lese mer om Grønlandsisen og forskningen på vippepunkter i et ekspertintervju med professor Kerim Nisancioglu ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret.