Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra internasjonale medier fra uka som har gått. Her er mine utvalgte.

Kina: Slapp klimasatsing får konsekvenser

En uvanlig kritisk inspeksjonsrapport om Kinas nasjonale energibyrå (NEA) har vakt oppsikt. «Enkelte kamerater» i byrået viser «avvik i ideologisk forståelse» fordi de ikke har prioritert miljøvern og lavkarbon energikilder høyt nok, heter det i rapporten fra et sentralt miljørevisjonsteam (CEIT) omtalt av Climate Home. Teamet rapporterer direkte til et mektig medlem av politbyrået som er president Xi Jinpings høyre hånd i miljøspørsmål.

Kritikken tolkes som en advarsel til byråkrater om at presidentens klimaambisjoner skal reflekteres i all energiplanlegging. NEA kritiseres bl.a. for å ha bygd kullkraftverk i folkerike regioner med høy luftforurensning. Inspektørene krever nå en ny og forbedret plan fra NEA innen 30 dager.

Kina satte ny rekord i utbygging av vindkraft i fjor og har store utbyggingsplaner for fornybar også i år. Men landet satte også i drift 38 GW ny kullkraft i 2020 – over tre ganger så mye som resten av verden til sammen.

Byfolks snarvei til lavere klimafotavtrykk

Bare ved å bytte ut én daglig biltur med sykkelen kan en byboende europeer kutte eget klimagassutslipp med et halvt tonn CO2 per år, ifølge en ny studie fra forskere ved Oxford-universitetet. Det monner – i snitt er en brite ansvarlig for 1,8 tonn CO₂ i året fra transport (ikke inkludert skips- og luftfart). Potensialet for utslippskutt fra overgang til «aktiv transport» som sykling og gange er enormt, konkluderer forskerne. (Studien er tilgjengelig med detaljer om forutsetninger og metodevalg.)

Dansk megasatsing på kunstig energiøy

En bred politisk avtale sikrer at Danmarks største infrastrukturprosjekt noensinne blir virkelighet: Energiøya i Nordsjøen skal koste 210 milliarder kroner og stå ferdig innen 2033. Øya skal være knutepunkt for omkringliggende havvindparker med en kapasitet på 3 GW. Etter utvidelse kan kapasiteten øke til 10 GW. Ved siden av kraft som sendes i kabler til Danmark og nabolandene, er det aktuelt å bygge infrastruktur på øya til produksjon av drivstoff til fly, skip og lastebiler.

Det er debatt om de tekniske løsningene – blant annet har Ørsted advart om at kostnaden ved å konstruere en kunstig øy blir for stor, og har isteden gått inn for en løsning med stålplattformer.

PS! Denne uken lanserte en norsk allianse et felles opplegg for å få fart på havvindsatsingen i våre farvann. Anders Bjartnes kommenterer i nyhetsbrevet #Klimavalg21.

Kjempepotensial for flytende solceller i Afrika

Under halvparten av befolkningen i Afrika sør for Sahara har tilgang på strøm. Solkraft vokser endelig raskt i Afrika, men fra et lavt nivå. Flytende solceller på kontinentets vannkraftmagasiner kan være en del av løsningen for å gi afrikanere grønn strøm, ifølge en ny forskningsartikkel omtalt i CarbonBrief. Ved å dekke bare 1 prosent av dammene med solceller, kan vannkraftkapasiteten økes med 50 prosent til 58 GW. En stor fordel ved konseptet er at vannkraftanleggene allerede er koblet opp til kraftnettet. En annen er at solcelleanleggene vil bidra til å hindre fordamping av vann fra dammene i tørkeperioder, og slik øke produksjonen av vannkraft.

Stort klima- og miljøavtrykk fra «fast fashion»

Bruken av syntetiske fibre i tekstiler, særlig polyester, er doblet på 20 år. Det er en av grunnene til at tekstilproduksjon, og særlig motebransjen, har et stort klima- og miljøavtrykk, ifølge rapporten «Fossil fashion: the hidden reliance of fast fashion on fossil fuels». Utgiver er stiftelsen Changing Markets Foundation og flere miljøgrupper. Rapporten fokuserer særlig på «fast fashion», som bidrar til overforbruk. Denne delen av motebransjen baserer seg på syntetiske fibre i produksjonen.

EU må sørge for å øke andelen tekstiler som resirkuleres og sette strenge krav for å gjøre noe med overforbruket hvis målene om en sirkulær økonomi og nullutslipp skal nås innen 2050, konkluderer rapporten.