Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

EXXON OG KLIMARISIKO: Presset mot Big Oil er økende, både fra aksjonister og investorer. Economist har en fin gjennomgang om hva som skjer. Det amerikanske oljeselskapet Exxon hadde sin generalforsamling denne uken. Her forteller Washington Post hvordan det gikk. En rekke forslag om at selskapet må ta klima mer på alvor var sendt inn foran møtet – blant annet et krav om at selskapet må la sin portefølje gjennomgå en 2-grader stresstest, altså en vurdering av om Exxons olje- og gassprosjekter tåler lavere etterspørsel og lavere priser. Dette forslaget var støttet blant annet av det norske Oljefondet og en lang rekke andre investorer, men fikk ikke flertall. Derimot ble det flertall blant aksjonærene for et forslag om at andre enn selskapets eget styre kan foreslå styremedlemmer. Exxon er under kraftig press, og anklages blant annet for å ha holdt tilbake informasjon om klimaendringer og klimapolitikks mulige virkninger for selskapets forretninger. Også Chevron møtte tilsvarende press på sin generalforsamling. Big Oil er i klimaklemme. De amerikanske oljeselskapene opptrer annerledes enn de europeiske. Franske Total la denne uken frem en ganske ambisiøs plan om omstilling i fornybar retning. At Exxon føler seg trengt opp i et hjørne, vises blant annet ved at The Guardian ikke fikk slippe inn på generalforsamlingen. Sjekk begrunnelsen. Den likner mer på Sovjet enn på det frie Amerika.

PENGER I DONG: Det danske energiselskapet Dong Energy børsnoteres om noen uker. Den danske staten beholder aksjemajoriteten. For Energi og Klima er verdsettelsen av Dongs vindkraftforretning det interessante. Selskapet er en stor aktør i offshore vind. Fra ingenting i 2009 er offshore vind-aktiviteten i Dong Energy ifølge ABG Sundal Collier nå verdt mellom 65–82 milliarder danske kroner, mens oljedelen av Dong verdsettes til 16–20 milliarder. Det var under Anders Eldrups tid som toppsjef i Dong at offshore vind-forretningen ble bygget opp. Eldrup fikk senere sparken, men kan nå se hvordan beslutningene som ble tatt i hans tid har skapt store verdier for den danske staten og de andre aksjonærene.

NYE GRØNNE JOBBER: En ny rapport fra Irena (International Renewable Energy Agency) viser at det skapes mange nye jobber innen fornybar energi. 8,1 millioner mennesker jobber nå med fornybar energi globalt utenom stor vannkraft, der ytterligere 1,3 millioner tjener til sitt daglige brød. Veksten mot 2014 var på 5 prosent. Solenergi er den største jobbskaperen der det nå er sysselsatt 3 millioner, en vekst på 11 prosent. Når slike rapporter offentliggjøres, er det verdt å google litt etter vinkler i ulike land. Amerikanske Huffington Post ser på tallene i lys i nedgangen i sysselsettingen i amerikansk fossilindustri, mens indiske Business Standard legger vekt på vekstpotensialet i indisk solindustri. Det jobber nå 72.000 mennesker med å bygge og drifte off-grid solenergi i India. Men i Europa faller sysselsettingen innen fornybar energi ifølge rapporten for fjerde år på rad. Denne saken i The Guardian inneholder alle de viktigste dataene.

ENGIE STENGER KULL: De franske energiselskapene Total og Engie (ex-GDF Suez) leverer for tiden i ånden fra Paris-toppmøtet. Engie sier nå at selskapet skal ut av kull og vurderer blant annet å stenge ned Hazelwood-kraftverket i Victoria, Australia – som angivelig er verdens mest forurensende kraftverk. Hazelwood er et gammelt lignitt/brunkull-kraftverk som altså kanskje nå havner på historiens skraphaug. Engies nye toppsjef Isabelle Kocher har varslet store omlegginger i selskapets virksomhet, blant annet gjennom dette intervjuet i FT.

FRYKTER KLIMAENDRINGER: Den republikanske presidentkandidaten Donald Trump fikk oppmerksomhet denne uken da det ble kjent at han frykter at klimaendringer skal ødelegge for en av golfbanene han eier i Irland. Stigende havnivåer kan skylle vekk plenen golferne nå bruker. Hva Trump, om han vinner valget, vil gjøre med klima- og energipolitikken i USA, er spennende. Nå har han holdt en tale der han skisserer en retning for politikken. Brad Plumer i Vox har gått gjennom talen punkt for punkt – og finner ikke helt uventet mye som ikke henger sammen. Trump vil skrote Paris-avtalen. Den gir ifølge Trump «utenlandske byråkrater kontroll over hvor mye energi vi bruker». Realiteten er helt omvendt, skriver Plumer: «Under avtalen sender hvert land sin egen (frivillige) plan for hvordan utslipp kan kuttes».