Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Voldsomt vær i USA og Sør-Asia: Ekstremværet Harvey herjet Texas forrige helg, før den beveget seg inn over nabostaten Louisiana mot midten av uken. Harvey antas å bli blant de dyreste naturkatastrofene USA har opplevd, og torsdag kveld ble det meldt at minst 38 mennesker er omkommet – et tall som ventes å stige.

I India, Nepal og Bangladesh er dødstallene langt høyere: Så langt regner man med at minst 1200 mennesker er omkommet som konsekvens av det kraftige monsunregnet. Interessant nok får dårlig byplanlegging deler av skylden for at ødeleggelsene i både Mumbai og Houston er blitt så store: I begge byer kan ukontrollert utbygging og ineffektiv drenering ha bidratt til å forsterke flomskadene.

Bjerknessenterets direktør Tore Furevik, skrev her tidligere i uken at selv om man neppe kan gi skylden for Harvey på klimaendringene, henger styrken på ekstremværet antakelig sammen med den globale oppvarmingen. Flere amerikanske forskere har kommet med liknende uttalelser, eller vært mer kategoriske. Samtidig beskylder amerikanske miljøvernmyndigheter disse samme forskerne for å forsøke å «politisere» katastrofen. Chris Mooney fra Washington Post har laget en gjennomgang av diskusjonene som har pågått om global oppvarming og stormer langs USAs kyst siden Katrina i 2005.

Ikke så lett å fase ut kjernekraft: Både Frankrike og Tyskland planlegger å fase ut kjernekraft, men begge sliter med å nå målene sine. Frankrike vil at kjernekraft skal fylle bare halvparten av landets energibehov innen 2025, ned fra tre fjerdedeler idag. Tyskland har planer om å fase ut all kjernekraft innen 2022. Disse ambisiøse målene kommer imidlertid i konflikt med de minst like ambisiøse utslippsmålene begge land har satt seg gjennom Paris-avtalen.

Ifølge Bloomberg New Energy Finance vil Tyskland neppe kunne opprettholde energiforsyning hvis de faser kjernekraft ut så aggressivt som planlagt. Ikke uten å samtidig skru opp fossile kraftverk og dermed øke klimagassutslippene. Også Frankrike vil få problemer – ikke bare med utslipp av klimagasser, men også ved å legge ned en industri som sysselsetter 450.000 franskmenn, ifølge Le Figaro. Frankrikes miljøminister, den profilerte kjernekraftmotstanderen Nicolas Hulot, gjentok imidlertid ambisjonene denne uken om å legge ned kjernekraftverk.

Australske delstater kappes om fornybar-mål: Mange har kanskje hørt om Den amerikanske klimaalliansen, der et utvalg amerikanske delstater har gått sammen om å opprettholde målene i Paris-avtalen. Dette til tross for president Trumps planer om å trekke USA fra den samme avtalen. Uten sammenlikning for øvrig har også de fleste australske delstatene hver for seg satt seg ambisiøse klimamålsetninger. Nå bygger de ut spesielt vind- og solkraft i høyt tempo, nok til at 70 prosent av landets husholdninger kan forsynes med strøm bare fra fornybare kilder.

Delstatene leder derfor an i arbeidet med å utvikle Australias fornybare energiindustri, ifølge en ny rapport. Dette til tross for motstand fra den føderale regjeringen, som blant annet har kritisert delstatene for å gjøre seg for avhengige av fornybar energi og ikke ta høyde for forsyningssikkerhet. Regjeringen må på sin side tåle kritikk for å ha gjort for lite for å fornye energipolitikken.

Klimaendringer snur opp-ned på strømåret: Det er som regel når det er kaldt at strømforbruket er på topp i vår del av verden. Men dersom klimagassutslippene fortsetter som før, og den globale oppvarmingen fortsetter å øke, vil dette snu, viser ny forskning. Selv om det totale forbruket forblir omtrent som i dag, vil topplasten, den maksimale belastningen på strømnettet, bli høyest om sommeren i Sør-Europa. Dette fordi man antar at bruken av klimaanlegg til nedkjøling av bygninger vil bre enda kraftigere om seg, og at belastningen på de varmeste dagene vil bli høyere enn belastningen til oppvarming på de kaldeste dagene. Mens bare fem av 35 europeiske land i dag ser maksimal belastning av strømnettet på sommertid, anslår forskerne at dette vil skje i 24 av 35 land i fremtiden om utslippene ikke senkes.

Dette vil skape utfordringer for forsyningsberedskapen og kreve at man bygger ut kapasiteten for å håndtere dette. Samtidig advarer forskere mot utstrakt bruk av klimaanlegg for å kjøle bygninger, og viser til at annen teknologi er å foretrekke. For Norge vil situasjonen bli noe mindre komplisert – ifølge modellen forskerne har brukt vil topplasten i snitt bli noe lavere her. Norge er uansett ett av ti land der man fortsatt venter å se den høyeste belastningen om vinteren.

Tunge (og lette) nyheter på veiene: Det er kanskje ikke så lenge før vi får se elektriske semitrailere på norske veier. Motorprodusenten Cummins, som også produserer generatorer og batteriteknologi, lanserte nemlig en helelektrisk trekkvogn tirsdag. Den skal klare å trekke 22 tonn, men med en rekkevidde på beskjedne 160 kilometer vil den nok ha begrenset appell for norske speditører. I alle fall inntil en oppgradert batteripakke blir tilgjengelig. I september lanserer også Tesla sin helelektriske trekkvogn, som ryktes å ha bedre rekkevidde. Tesla-gründer Elon Musk har tidligere hevdet at han har kjørt den selv, og at den kan «kjøres som en sportsbil». Formodentlig da uten en tilhenger på 22 tonn.

I den andre enden av bilspektret har Renault og Nissan gått sammen med sin kinesiske partner Dongfeng om et fellesforetak som skal produsere rimelige elbiler for det kinesiske markedet. Nissans storselger Leaf har vært en heller begrenset suksess i Kina, først og fremst fordi den er priset relativt høyt sammenliknet med lokalt produserte fossilbiler i samme størrelsesklasse. I 2019 skal Nissan imidlertid lansere en ny modell, basert på Renaults mini-SUV Kwid, som skal selges for tilsvarende 8000 dollar (drøyt 62.000 kroner). I tillegg skal de altså sammen med Renault og Dongfeng produsere flere billige elbiler. De er ikke alene: Også Ford, Volkswagen, Daimler og BMW har funnet lokale partnere for å produsere kinesiske elbiler. Kina har et mål om at salget av elbiler skal utgjøre minst 20 prosent av nybilsalget innen 2025.