Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Biden fryser nye LNG-prosjekter «midlertidig og på ubestemt tid»

Joe Biden har annonsert at han skal trykke på pauseknappen for godkjenninger av nye prosjekter for eksport av flytende naturgass (LNG). Se saker på Financial Times (betalingsmur) og Reuters. Pausen blir på ubestemt tid, og rammer i første omgang rundt ti prosjekter som venter på godkjenning, men som ennå ikke har fått grønt lys. Blant dem det som ville blitt landets klart største: Venture Globals Calcasieu Pass 2 i Louisiana. Se også denne listen fra Reuters over prosjekter og selskaper som rammes av beslutningen.

Bakgrunn: På relativt kort tid har USA blitt verdens største eksportør av LNG. Eksportkapasiteten har mer enn tredoblet seg siden 2018 og vært forventet å nesten doble seg igjen innen 2030. Men spesielt bekymringer rundt metanlekkasjer har fått mange kritiske røster til å heve seg mot ekspansjonen, ifølge Politico. På klimatoppmøtet i Dubai gikk også USA høyt ut med lovnader om å kutte egne metanutslipp. Der ble det også vedtatt kutt i «andre» klimagasser innen 2030, der metan ble nevnt spesielt.

Hvorfor gjør han dette nå? Trekket fremstilles av Det hvite hus som et klimatiltak, og som en viktig seier for klima- og miljøbevegelsen av blant annet Bill McKibben, som tidligere har advart mot de mange nye prosjektene. Det er også neppe tilfeldig at det skjer i et valgår der noe av utfordringen til Joe Biden er å mobilisere unge velgere. De som både støtter klimatiltak, men også er tilbøyelige til å bruke stemmeretten sin. Mer om det siste i denne gjennomgangen fra Time.

Hva sier republikanerne og fossilindustrien? De er ikke veldig begeistret. Bransjeorganisasjonen API kaller det en seier for Russland og et nederlag for USAs allierte. Den ultraliberalistiske tankesmien Cato Institute kaller det impulsivt og destruktivt. Donald «Drill, baby, drill» Trump, som antas å bli Bidens motstander i presidentvalget til høsten, sier han vil oppheve pausen den første dagen han er tilbake i Det hvite hus. Se også denne artikkelen i Bloomberg Law som drøfter mulighetene fossilindustrien har til å utfordre Biden-adminstrasjonen i rettsapparatet. Eller denne rapporten, som utfordrer velkjente argumenter om at mindre LNG nødvendigvis betyr mer kull og mer utslipp.

Hvilke konsekvenser får det for EUs gassforsyning? Ingen på kort eller mellomlang sikt, ifølge EU-kommisjonen. Dette gjelder planlagte prosjekter som ligger frem i tid. På lengre sikt er det vanskeligere å spå. Både fordi mye avhenger av hvor vellykket iverksettingen av EUs klimapolitikk blir. Og det er uansett risikabelt av EU å satse på gassavhengighet av USA: Hvis Biden vinner valget, kan han potensielt skrote prosjektene for godt. Får USA en republikansk president, kan det reverseres, men også brukes som våpen i en fremtidig handelskrig med EU. Les mer i denne analysen i Bloomberg (betalingsmur, men en åpen utgave her).

Samtidig er Japan bekymret for egen energiproduksjon. Selv om pausen altså bare påvirker planlagte prosjekter, og ikke påbegynte prosjekter som har fått godkjenning.

Vil du gå dypere? Carbon Brief har en grundig gjennomgang og analyse, med enda flere relevante lenker. Anbefales.

FN-rapport: Utvinning av råvarer vil øke med 60 prosent innen 2060

Det er Det internasjonale ressurspanelet, IRP, som står bak en rapport som formelt skal legges frem for FNs miljøforsamling (UNEA) i Nairobi i slutten av måneden. Men den skal bli tilgjengelig i løpet av dagen, og The Guardian fikk en sniktitt da den ble presenert for EU-ministre i forrige uke.

Ifølge The Guardian slår rapporten fast at slik råvareutvinning allerede har økt med nesten 400 prosent siden 1970. Industrialisering, urbanisering og befolkningsvekst er årsaken. 60 prosent av den menneskelige påvirkningen av global oppvarming skyldes råvareutvinning. 40 prosent av luftforurensning det samme. Og svimlende 90 prosent av tap av biologisk mangfold.

Samtidig er det jakten på materialer til det grønne skiftet som driver økningen nå. Løsningen? Dempe etterspørselen. Eller som Ressurspanelet sier: Frikople utvinning og forbruk av ressurser fra økonomisk vekst og velstand. Sløse mindre, gjenbruke mer, planlegge bedre. Les mer i The Guardian, eller følg med på IRPs sider etter den nye rapporten.

(Ressurspanelet er en slags parallell til FNs klimapanel og Det internasjonale naturpanelet. I likhet med dem samler og systematiserer panelet tilgjengelig kunnskap, og det skal produsere synteserapporten Global Resources Outlook, hvert femte år. Første rapport kom i 2019.)

WWA: Klimaendringene stanser ikke sprengkulden

Klimaattribusjonsforskerne i World Weather Attribution har sett på kuldebølgen som rammet Norden i en ny studie. Konklusjonen: Ekstrem kulde som den vi opplevde i januar, vil blir mindre hyppig i Nord-Europa i fremtiden. Men potensielt mer farlige – nettopp fordi de blir mer uvanlige.

Rekordkulden på -31.1°C, beregnes nå til å være en 1-i-200 års hendelse i dagens klima. Eller 12 ganger mindre sannsynlig på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Og vanlige kuldeperioder anslås å være i gjennomsnitt rundt 4°C varmere enn de ville vært i et klima uten menneskeskapt oppvarming.

Så hvorfor kan kuldeperiodene bli farligere, tror forskerne? Jo, fordi relativt hyppige kuldebølger gjør at vi også tilpasser oss. Jo mindre hyppige, desto dårligere forberedt er vi når sprengkulden setter i. Hele studien ligger som pdf her. Hvis du er en robot, slipper du ikke til der, men kan fortsatt lese nyhetssaken på hjemmesidene til World Weather Attribution.

Andre nye klimaattribusjonsstudier:

• Stormen Bettina over Svartehavsområdet i november 2023 fikk mer intens nedbør på grunn av menneskeskapte klimaendringer
• Tørken i Amazonas som har pågått gjennom 2023, er i større grad drevet av klimaendringer enn av El Niño.

Ukens skvis: Britiske partiledere i saksen

Den konservative statsministeren Rishi Sunak får refs av britenes «klimavaktbikkje» – Committee on Climate Change (CCC), for å sende blandete signaler om Storbritannias klimaambisjoner. Sunak får (riktignok i forsiktige, britiske ordelag) refs både for U-svingen i egen klimapolitikk, og for sin liberale petroleumspolitikk. Og advares om at dette rimer dårlig med britiske ambisjoner om å lede an i klimasaken.

Samtidig presses rivalen Keir Starmer av både krefter i eget parti Labour og de konservative for sitt ambisiøse klimaprogram. Noe kollega Olav A. Øvrebø var innom i sitt nyhetsbrev sist uke. The Guardian går denne uken gjennom spørsmål og svar om Labours klimaprogram, og kontroversene omkring det. Og kommentator John McTernan, som samarbeidet tett med tidligere Labour-statsminister Tony Blair, har et forslag: Omdøp det til en industristrategi – ikke en «grønn velstandsplan». Der det siste kan trigge enkelte velgere, er det første langt lettere å like.

Tar grep for å dempe bondeopprør

Både Frankrike og EU har tatt grep for å dempe det voksende bondeopprøret som har spredt seg fra en sped start i Polen i fjor vinter til flere europeiske land siden nyttår. Frankrike har blant annet annonsert at de vil gradvis oppheve dieselavgiften, mens EU har satt nye biomangfoldsregler på vent. Uten at det ser ut til å ha hatt den helt store effekten ennå.

Det er mange ulike grunner til bondeopprørene. Se Le Mondes artikkel om bakgrunnen i Frankrike (tilgjengelig på fransk og engelsk), eller denne artikkelen i Politico som gir en oversikt over de største konfliktene. Men det er noen viktige fellestrekk: De handler om bøndenes økonomiske vilkår i stort, blant annet hvordan de påvirkes negativt av klimapolitikk. Bøndene gir også generelt uttrykk for en avmaktsfølelse i møte med reformer og dyrtid som driver dem til tildels voldelige demonstrasjoner. Og ikke minst: Partier på ytre høyre forsøker å slå politisk mynt på opprøret. Blant annet skriver Die Zeit at det var ytre høyre-partiet AFD var sterkt delaktige da en sint mobb truet med å storme en ferge der Tysklands visekansler Robert Habeck ble sperret inne i januar i år. Hvis ytre høyre tar makten i Europa, er det godt mulig de kommer kjørende på en traktor, skriver Politico. Se også Sky News. Mer om dette også hos Carbon Brief.