Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Brasil: Flom kan skape forsyningskrise

Ødeleggelsene etter flommen i det sørlige Brasil er store, men situasjonen er fortsatt uoversiktlig, og mer regn er i vente. De akutte problemene handler om å redde liv og kritisk infrastruktur, både fra flommen, og fra kriminelle som utnytter seg av kaoset, melder BBC. Se denne saken fra Reuters for satellittbilder som viser noe av omfanget.

Delstaten som er rammet, Rio Grande do Sul, er imidlertid også storprodusent av ris, soya, hvete og kjøtt. Flommen har drept husdyr, ødelagt kornsiloer, og distribusjonskanaler som jernbaner og havner er satt ut av spill, ifølge Reuters. Dette skaper en ekstra utfordring for Brasil. FNs matvareorganisasjon anslår at fem prosent av befolkningen lider av underernæring, og de fattigste er spesielt sårbare for hopp i matvareprisene. Det statlige forsyningsselskapet Conab har tidligere operert med lagre av en del essensielle matvarer som ris, bønner og mais som er blitt fylt når matprisene har vært lave. Men disse lagrene er i stor grad tømt, og ifølge Brasil de Fato også delvis lagt ned under forrige president Bolsonaros regime. Brasils nåværende president Lula da Silva har lovet å bygge dem opp igjen , og varsler nå import av ris og bønner for å forsøke å bremse et matvareprishopp og «balansere produksjonen» som nå uteblir.

Ikke bare i Brasil: Ekstremvær og klimabelastning over tid får følger for matsystemet på mange områder, kan vi lese i Carbon Briefs ferske nyhetsbrev om klima og mat, Cropped. Vi har tidligere pekt på den voldsomme økningen i kakaopriser, som har både økt og svinget voldsomt siden da. Også olivenoljeprisen har skutt i været, og i Spania er det nå olivenolje som er favorittvaren til butikktyver, melder Financial Times (betalingsmur). I Europa går potetprisen opp, og britene ventes å måtte betale mer for korn – og kornprodukter som brød, kjeks og øl.

Vil du vite mer? Verdensbanken har nettopp gitt ut en rapport om hvordan de mener matsystemet bør fikses. Stikkord: Kutt subsidiene til «klimaverstingene» rødt kjøtt og meieriprodukter. Bruk heller pengene på fjørfe- og grønnsaksproduksjon. Hvis du ikke orker lese rapporten, har Politico en grei gjennomgang.

PS: Ekstremvær også andre steder: I Sør- og Sørøst-Asia er preget av hetebølgen, melder CNN. Se også Deutsche Welles video om hvordan hetebølgen i India kan påvirke valget. I det sørlige USA er det både flom og en tidlig hetebølge. Og i Øst-Afrika er hundretusener tvunget bort fra hjemmene sine etter flom, melder FN.

Shell solgte «fantomkvoter» for karbon de ikke fanget

Shell har tjent 200 millioner canadiske dollar (ca. 1,6 milliarder kroner) på å selge utslippskreditter for karbonfangst de ikke gjorde, melder Greenpeace Canada. Shell skal gjennom lobbyvirksomhet sikret seg en gunstig avtale med myndighetene i delstaten Alberta: De fikk selge kreditter for to tonn CO₂ for hvert tonn de faktisk fanget CO₂-rensingsanlegget i delstaten. Samtidig mottok de 777 millioner canadiske dollar i subsidier (6,2 milliarder kroner) for å dekke kostnadene til fangstprosjektet. Til sammen har canadiske skattebetalere dermed dekket 93 prosent av disse kostnadene. Mer i Financial Times (betalingsmur) og Euronews.

Shell er i dag involvert i tre operative CCS-prosjekter: Northern Lights i Norge, LNG-prosjektet Gorgon i Vest-Australia og Quest-prosjektet i Alberta, Canada. Quest-prosjektet er Shell sitt flaggskip på området, og det er dette Greenpeace har hatt søkelys på i rapporten «Selling Hot Air» (pdf).

Apropos karbonfangst: Få med deg denne policy brief-artikkelen i Nature, som bygger på denne forskningsartikkelen (betalingsmur på siste). Hovedpoenget: Avstanden er stor mellom det vi har behov for av karbonfjerning for å nå klimamålene, og det som faktisk er tilgjengelig. Omtale også i Carbon Brief.

Ny forskning: Dårligere jordsmonn av varmere vær

Forskere fra Technische Universität München (TUM) (tysk utgave her) har studert fjellbeiter i Alpene, og vist at ved mellom to og tre graders oppvarming blir humus-innholdet i jordsmonnet raskt og markant redusert, strukturen blir dårligere og innholdet av spesielt nitrogen gikk ned. Årsaken er at mikroorganismer som bryter ned humusen blir mer aktive ved høyere temperaturer. Les mer også på Envirotech.

Rekordvarm april, men mulig retur til «normale tilstander»

Nye data fra EUs forskningstjeneste Copernicus viser at april 2024 føyer seg inn i rekken av rekordmåneder: Dermed er det elleve måneder på rad med rekordtemperaturer globalt. Men den profilerte klimaforskeren Zeke Hausfather mener vi ser antydninger til en retur til mer «normale» forhold, i alle fall hvis vi skal være litt generøse i begrepsbruken. Eller «to the extent that anything is normal on a rapidly warming planet», som Hausfather sier.

Det betyr at det mest sannsynlige anslaget for global gjennomsnittstemperatur for 2024 akkurat nå ser ut til å bli «bare» 1,5 grader over førindustrielt nivå. Mer på en omfattende (men ikke veldig teknisk) blogg fra Hausfather her. Les også Norce-forsker Erik Kolstads korreks av norske journalisters spådom om rekordvarme i 2024: Misvisende sommervarsler. Varmen i havet er fortsatt høy, og den ventes også å drive ekstremvær fremover, ifølge Financial Times (betalingsmur).

Ukens dypdykk: Hvordan skal vi betale for det grønne skiftet?

Financial Times smeller til med en grundig artikkel om klimafinansiering: Ifølge Climate Policy Initiative (CPI) må global klimafinansiering opp i 9 billioner dollar årlig (9.000 milliarder) innen 2030 for å nå klimamålene. Problemet er at dagens klimafinansiering er på i underkant av 1,3 milliarder dollar, vi mangler med andre ord 7,7 billioner dollar (som tilsvarer drøyt 98 billioner kroner).

Hvem skal betale? Det internasjonale energibyrået IEA foreslår at 70 prosent av klimafinansieringen kan komme fra private kilder. Men slike penger er ikke lett å finne noe sted. Aller minst i utviklingsland, som kanskje trenger det mest, og der graden av underfinansiering er størst. Og mens karbonskatter og mindre subsidier av fossilt brensel er effektive tiltak, møter disse raskt folkelig motstand fordi det går på privatøkonomien løs.

Men det finnes penger: Artig nok er det globale tallet på subsidier av fossilt brensel på 7 billioner dollar. Altså «bare» 700 milliarder mindre enn det vi trenger Men her støter man på proff motstand som ikke er kjent for verken å si fra seg offentlig støtte eller satse på klima: Fossilindustrien.

Fikk du med deg denne: Klimafinansiering blir også hett tema på årets COP29: Les vårt siste nyhetsbrev om klimaforhandlingene her.