I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

IEA oppjusterer 2023-forventningene til fornybar energi

I sin nyeste Renewable Energy Market-rapport forventer Det internasjonale energibyrået (IEA) at fornybar energikapasitet i verden vil øke med 440 GW i 2023. Dette er 24 prosent mer enn energibyrået anslo for seks måneder siden.

Det er forventet at sol vil utgjøre to tredjedeler. I Tyskland nådde antallet solcellepanelsystemer tre millioner denne uka.

Kina har tatt store markedsandeler de siste årene og IEA forventer at 55 prosent av all fornybar kapasitet som bygges ut i 2023 og 2024, bygges ut i Kina.

Produksjonskapasiteten for solcellepaneler i verden anslås å nå nesten 1 000 GW i 2024, tilstrekkelig til å møte den årlige etterspørselen i IEAs netto nullutslipp innen 2050-scenario. Produksjoner av turbiner og annet vindkraft-utstyr kan imidlertid slite med å holde tritt med etterspørselsveksten frem til 2030, ifølge IEA.

– Vi er forbi grensen for «trygt og rettferdig» klima

Spørsmålet om planetens tålegrenser har vært drøftet blant klimaforskere i tiår.

I en ny studie, publisert i Nature denne uka, har Johan Rockström, direktør for Potsdam Institute for Climate Impact Research, med flere, undersøkt tersklene for hva som er en trygg og rettferdig planet. Forskerne har blant annet sett på hva planeten tåler av klimaendringer, endringer av landareal, forurensning og forbruk av ferskvann.  Ved å inkludere «rettferdighet» så forskerne på alle arter og økosystemer og vektla også rettferdighet mellom generasjoner. 

Forskerne argumenterer for at det går en «trygg» grense for global oppvarming ved 1,5 grader, mens en «trygg og rettferdig» grense går ved 1 grad økt global oppvarming. Verden er allerede 1,2 grader varmere enn førindustrielt nivå, noe som betyr at den «trygge og rettferdige» grensen allerede er brutt.

USA kan hjelpe Turkmenistan stoppe gigantiske metanutslipp

Tjenestemenn fra USA og Turkmenistan forhandler om å håndtere store metan-lekkasjer.

Avtalen skal innebære at USA bidrar økonomisk og med ekspertise til å tette metan-lekkasjer. Det er et håp om at en avtale kan lande i løpet av noen måneder med mål om kunngjøring før klimatoppmøtet COP28 i november.

I forkant av COP26 i 2021 gjorde USA og EU metan til et hovedproblem og 150 nasjoner støttet opp om løftet om å kutte globale metanutslipp med 30 prosent innen slutten av tiåret.

Av verdens 500 mest intense metanutslipp fra olje- og gassektoren i verden siden 2019, var flertallet i Turkmenistan, ifølge satellittdata fra Kayrros SAS, og å fikse lekkasjene i landet vil bidra til å oppnå minst 3 prosent av utslippsreduksjonene som er nødvendig for å oppfylle det globale målet.

Portugal gir litiumgruve grønt lys

Alle land vil ta del i batteriindustriveksten. Frankrike – med sitt uttalte mål om å være selvforsynt med bilbatterier innen 2027 – innviet landets første giga-batterifabrikk denne uka. Hyundai og LG Energy Solution går sammen om å bygge battericeller i USA. Volkswagens batteridatterselskap PowerCo ser mot Indonesia.

Denne uka ga portugisiske myndigheter en positiv vurdering av Savannah Resources litiumgruve-prosjekt. Dermed kan gruveselskapet jobbe videre med planene om å etablere det som kan bli Vest-Europas største litiumgruve. Målet er produksjonsoppstart i 2026 og en årlig litiumproduksjon nok til 500 000 elbiler.

Med lovforslaget Critical Raw Materials Act, ønsker EU-kommisjonen å forenkle tillatelsesprosesser for gruveselskaper og redusere avhengigheten av Kina. Men gruvevirksomhet kommer ikke uten motstand. I fjor tilbakekalte den serbiske regjeringen Rio Tintos lisenser til å utvinne litium ved Jadar-gruven i Serbia – den største planlagte litiumgruven i Europa – etter måneder med omfattende protester. Også i Portugal møter litiumgruve-planene motstand.

Varmerekorder i Asia vekker bekymring

Etter hetebølgene i april ble store deler av Asia nok en gang rammet av ekstrem varme i mai – en måned hvor det er mer vanlig å se starten av den noe kjøligere monsunsesongen. I Shanghai ble en hundre år gammel varmerekord slått.

Vietnam registrerte landets høyeste temperatur noensinne.
Det er en økende bekymring for at samfunn ikke er i stand til å tilpasse seg raskt nok et endret klima.

I varmen øker kjølebehovet og det har lagt press på elektrisitetsforsyningen. For å redusere forbruket har Vietnam slukket gatelys og redusert belysning i offentlige bygg. Industrien er oppfordret til å flytte forbruk bort fra «rush-tiden».

Indias Silicon Valley – Bengaluru – har opplevd en massiv byggeboom de siste årene. Det har sin pris. Naturlige dreneringssystemer er ødelagt og fremtidige flommer kan gjøre stor skade. Byen trenger 339 millioner dollar for å fikse dreneringssystemet.