For å nå Paris-målene om netto null utslipp av klimagasser i 2050, trengs enorme investeringer – verden over. EUs ambisjon er at opp mot 290 milliarder euro i året – hvert år fram til 2050 – skal gå til bærekraftige investeringer. Kapitalen skal omdanne EU til en økonomi som ikke bidrar til klimaendringer og som ikke tærer på biologisk mangfold og natur.

Dette er veldig mye mer kapital enn EU og regjeringene i hvert enkelt land kan stille opp med. EU må appellere til den private kapitalen om unionen skal omstilles til et samfunn i tråd med klimamålene.

Store summer verden over går allerede i dag i retning av grønne investeringer, men på langt nær nok til å holde tempoet Paris-målene krever.

I EU har byråkratene og politikere de siste årene arbeidet grundig med å lage systemer for å styre investeringsmidlene i en retning som kan bidra til å løse klimakrisen.

– At stadig større beløp skal gå til investeringer som støtter opp under klimamålene, er det ingen tvil om. EU har satt i gang et stort hurtigtog for å øke farten betraktelig, og dette toget kommer ikke til å stoppe, sier Andreas Lowzow, partner og leder av bærekraftavdelingen i advokatfirmaet Schjødt. Lowzow er spesialisert innenfor kapitalforvaltning og bærekraft og har jobbet med dette i over ti år. Han bistår også selskaper med å få oversikt over det som skjer i EU og som får betydning for deres strategi, finansiering og rapportering.

– Svært mye av det som legges fram i EU som nye planer og forordninger, vil ha stor betydning for norsk finansnæring og norske selskaper. Det vil påvirke alt fra prisingen av selskaper, tilgang på kapital og prisen på lån, for å nevne noe. For norske selskaper og finansinstitusjoner er det én ting som gjelder – og det er å følge med og forberede seg, og særlig på det som kalles EUs taksonomi, sier Lowzow.

Regjeringen Solberg skriver på Regjeringen.no om taksonomien at «forordningen antas å være EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen».

Øke transparensen, mobilisere grønn kapital og håndtere klimarisiko

Formålet med det nye klassifiseringssystemet – EUs taksonomi – er veldig forenklet sagt å dele næringsvirksomhet inn i «grønn» og «brun» aktivitet. Denne klassifiseringen skal gjøre det lettere for investorer å putte pengene sine i grønne prosjekter. I dag er det mange – som for eksempel investorer og pensjonsfond – som svært gjerne vil investere grønt og bærekraftig. EUs taksonomi skal gjøre det mye enklere å finne disse prosjektene og skygge unna de som ikke klassifiseres som grønne. Slik kan EU gjennom taksonomien legge til rette for at mer kapital går til den enorme omstillingen som netto null i 2050 vil kreve. Taksonomien skal bidra til at EU klarer å finansiere den grønne given –  The European Green Deal.

I EU-byråkratiet er det lagt ned et enormt arbeid med å kartlegge muligheter og stake ut veien til en utslippsfri framtid. Våren 2018 la EU-kommisjonen fram sin  Sustainable Finance Action Plan – eller handlingsplan for bærekraftig finans – som består av en rekke nye reguleringer for finansmarkedet. Målet med handlingsplanen er å etablere reguleringer som bidrar til å omdirigere kapital i det private kapitalmarkedet til bærekraftige lavutslippsprosjekter. Handlingsplanen inneholder ti konkrete punkter som skal gjelde for EU.  

• Etablere et klassifiseringssystem som synliggjør hvilke økonomiske aktiviteter som anses som bærekraftige – det er dette som kalles «taksonomien».
• Utarbeide merkeordninger og standarder for såkalte grønne finansielle produkter.
• Bærekraft skal integreres i investeringsrådgivningen.
• Bærekraft skal integreres i kredittvurderinger og markedsanalyser.
• Fremme investeringer i bærekraftige prosjekter.
• Utvikle referanseverdier for hva som kan kalles bærekraft.
• Tydeliggjøre hvilke plikter institusjonelle investorer og kapitalforvaltere har i dette arbeidet.
• Styrke rapportering og regnskapsregler om bærekraft.
• Integrere bærekraft i soliditetsregelverket.
• Dempe kortsiktighet i kapitalmarkedene samt stimulere til bærekraftig foretaksstyring.

I desember 2019 la EU-kommisjonen fram «Europeean Green Deal» – eller EUs grønne giv. Det er en overordnet vekstplan med formål å gjøre EUs økonomi bærekraftig. Dette skal gjøres ved å legge til rette for at klima- og miljøutfordringene blir økonomiske muligheter for næringslivet og sørge for at omstilingen blir rettferdig og inkluderende for alle, som EU selv formulerer det.

I januar 2020 lanserte kommisjonen The European Green Deal Investment Plan and Just Transition Mechanism. Poenget med denne er å omdirigere midler på de offentlige budsjettene og få på plass incentiver som skal bidra til at private aktører og det offentlig skal samarbeide om å finansiere ulike grønne prosjekter. Den europeiske investeringsbanken (EIB) – eid av de 27 medlemslandene – er sentral i dette arbeidet.

– Når det gjelder Sustainable Finance Action Plan – eller handlingsplan for bærekraftig finans – er det det første av de ti punktene – den såkalte «taksonomien» – som har fått mest oppmerksomhet. Den er også selve kjernen i handlingsplanen, sier Andreas Lowzow.

– Taksonomien er rett og slett et et felleseuropeisk klassifiseringssystem. Formålet med taksonomien er litt enkelt fortalt å definere i lovs form hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige – og hvilke som ikke er det. Dette er nødvendig for å forebygge grønnvasking, øke transparensen og gjøre det enklere å mobilisere kapitalen til det som er reelle grønne aktiviteter.

– Forklart på en annen måte: Taksonomien er et veikart over hvilke aktiviteter og næringer EU ønsker i de neste tiårene og hvilke man ikke ønsker videreført. De EU ikke ønsker å videreføre, er først og fremst de fossile næringene og  all næringsvirksomhet som forutsetter bruk av fossile brensler. Går det som EU legger opp til, vil prisene på aksjene i de fossile næringene og de sektorene som bruker mye fossil energi, gå ned – og potensielt sett raskere enn det mange tenker. Med taksonomien vil EU legge til rette for at investorer og næringsliv heller satser på sektorer som kan erstatte de fossile energibærerne, som for eksempel hydrogen. 

– Med andre ord tar EU med denne taksonomien tak i noe markedet ikke har klart fullt ut selv.. Taksonomien anses av EU for å være det viktigste regelsettet fra EU innenfor bærekraftig finans noensinne, og blir nok standarden vi må forholde oss til. Det blir etter alt å dømme lite rom for andre grønne standarder. Derfor er det viktig at finans og relevant næringsliv skaffer seg kunnskap om hvordan de skal forholde seg til taksonomien.

– Noe av dette er vel fremdeles i støpeskjeen – ikke alle formuleriner er endelig vedtatt?

– Det er riktig, det er fremdeles ikke helt gitt hvor dette lander og hvordan de endelige kriteriene for hva som er grønt og bærekraftig blir formulert. Det er kommet over 46 000 høringssvar til disse kriteriene. Men retningen er helt klar – og den går mot netto null i 2050, sier Lowzow.

Taksonomien er en EU-forordning – og skal bli en bindende lov

Taksonomien er en EU-forordning. Selve rammeverket (lovteksten) for taksonomien ble vedtatt i 2020. Utkast til hva som skal være konkrete kriterier og grenseverdier for hva som kan betegnes som miljømessige bærekraftige aktiviteter og hva som ikke er det, er som nevnt fremdeles oppe til diskusjon. 

En forordning er en lov som blir bindende for alle medlemsland i EU fra det tidspunkt den blir vedtatt. Planen er at taksonomien delvis skal tre i kraft 1. januar 2022.

Taksonomien inneholder seks forskjellige miljømål:

• Begrensning av klimaendringene 
• Tilpasning til klimaendringene
• Vann og marine ressurser skal beskyttes og brukes på en bærekraftig måte 
• Økonomien skal omstilles til en sirkulær økonomi 
• Forebygging og kontrollering av forurensning 
• Biologisk mangfold og økosystemer skal beskyttes og gjenopprettes

Det som har fått mest oppmerksomhet, er det første målet som dreier seg om å begrense klimaendringene ved å gradvis redusere verdens klimagassutslipp frem til 2050. Det andre klimamålet er kravet om at medlemslandene må gjøre nødvendige klimatilpasning for å unngå skade og tap når klimaendringene fører til for eksempel kraftigere stormer, hyppigere oversvømmelser, sterkere stormfloer, ras og mer alvorlige  tørkeperioder.

– For å kvalifisere til betegnelsen bærekraftig, må aktiviteten i selskapet bidra vesentlig til minst ett av de seks definerte miljømålene. I tillegg må aktiviteten ikke gjøre betydelig skade på noen av de andre fem miljømålene. Aktiviteten må også oppfylle en del minstekrav til sosiale standarder, og være i overensstemmelse med såkalte tekniske screening-kriterier, – det vil si de utfyllende reglene  – tilsvarende forskrifter – som fastsetter konkrete kriterier for hva som skal til for at de enkelte aktivitetene kan anses bærekraftige, forteller Andreas Lowzow.

– Det EU har gjort til nå i arbeidet med taksonomien, er å fokusere på de sektorene og økonomiske aktiviteter som har potensial til å utgjøre et vesentlig bidrag til miljømål én – begrensning av klimaendringer eller to – tilpasning til klimaendringene.

– Det er også viktig å ikke glemme de sosiale kravene som lett kan bli oversett, de er like viktige for å kunne kvalifisere som grønn. Dette er kumulative vilkår, det vi si at alle må være oppfylt, sier Lowzow.

Strenge regler for å hindre «lock-in» og at fossilalderen forlenges

– Selve taksonomi-forordningen skal etter hvert suppleres med detaljerte forskrifter. Utkast til kriterier for de to første av de seks miljømålene ble sendt på høring i EU 20. november 2020 – med fire ukers høringsrunde. Nytt akkurat nå er at det foreligger forslag til tekniske kriterier for shipping, hvor skip som brukes til frakt av fossilt brennstoff etter alt å dømme ikke vil kvalifisere som grønn aktivitet – men brune, selv om de går på nullutslippsdrivstoff.

– Så sett at en reder investerer i et skip som går på lavutslippsdrivstoff som grønt hydrogen – men frakter fossil energi som gass – da blir aktiviteten likevel klassifisert som brun? Selv om rederen velger nullutslipp drivstoff framfor å fortsette med klimaverstingen tungolje som medfører kolossale mengder utslipp?

– Det EU har foreslått, er å dele shipping i to, avhengig av hva du frakter. Dersom skipet er dedikert til frakt av fossilt brennstoff vil det ikke kunne klassifiseres som grønt, selv om skipet er elektrisk og har nullutslipp. Dette har sammenheng med det såkalte «lock-in»-konseptet, hvor poenget til EU er at aktiviteter som bidrar til å opprettholde bruk av fossilt brennstoff, ikke skal kunne kvalifisere. EU har et veldig langsiktig fokus, og anser ikke at «små» enkeltsteg og gradvise overganger holder.

– Helt konkret og detaljert: I klartekst betyr dette at selv «grønne tiltak» kan klassifiseres om «brune» hvis det kan være noen som helst sjanse for at de bidrar til å forlenge oljealderen? For eksempel: at det investeres i et nullutslipps-skip som frakter fossilgass kan bidra til at eier av skipet vil forsøke å «holde på» fossilalderen for å kunne fortsette å frakte gass – i og med at investeringen i skipet allerede er gjort? Er det slike tilfeller EU vil forsøke å forhindre med dette regelverket? Og kan dette avhjelpes ved at reder som bygger nye skip konstruerer dem på en slik måte at de også kan bygges om for å frakte annet enn fossil energi senere?      

– Vi får se hvordan dette spiller seg ut til slutt, men slik det foreligger nå, vil ikke skip som er «dedikert» til frakt av fossilt brennstoff kvalifisere som «grønne» uansett. EU ønsker med dette å insentivere at fremtidige investeringer rettes mot skip som frakter andre ting, og som har en fremtid i Europa. Teknologiske forbedringer på skip eller kjøretøy som skal frakte fossilt brennstoff, anses for å være «mindre» forbedringer i EUs øyne (siden dette uansett skal bort), og ikke tilstrekkelig dersom vi skal oppnå de klimamålene som er satt.

– Spørsmålet om skipene kan bygges om, er et godt spørsmål, men også vanskelig. Det må da vurderes hva som ligger i begrepet «dedikert». Betyr det for eksempel at såkalte «combination carriers» også er utelukket? Dette krever en konkret analyse og er vanskelig å gi et helt generelt svar på. Når det er sagt, er det viktig å huske på hvorfor kravet er angitt slik, det er på grunn av dette «lock-in»-konseptet som nevnt over.

Kriterier for hva som er «grønne aktiviteter»

– Alt dette kan virke komplisert, hvordan skal EU-kommisjonen sikre at næringsaktivitet blir klassifisert der de hører hjemmme – i grønn eller brun kurv?

– Ja, dette kan være komplisert. Derfor har EU-kommisjonen som nevnt utarbeidet en rekke kriterier. For det første miljømålet – begrensning av klimaendringer – har EU-kommisjonen foreslått kriterier for hva som er «grønn aktivitet» for 89 forskjellige aktiviteter innen ni forskjellige sektorer. Dette omfatter blant annet landbruk og skog, industriproduksjon, energiproduksjon, vannforsyning, avfallshåndtering, transport til lands og til vanns, anlegg, eiendom, data og telekommunikasjon samt tjenester og forskning. Foreløpig er ikke fiske tatt med, heller ikke lufttfart, sier Lowzow.

– Økonomiske aktiviteter som ikke møter det som EU har karakterisert som  «grønne kriterier», vil per definisjon anses som ikke bærekraftige  – det vil si «brune». Foreløpig skiller EU-kommisjonen bare mellom «grønne aktiviteter» og de som ikke er det, det vil si at det legges opp til et binært system. Men EU vurderer å innføre en ny kategori slik at vi får tre: En grønn kategori for de aktiviteter som kvalifiserer som bærekraftige i henhold til dagens system, en kategori for de nøytrale aktivitetene som kan videreføres – det vil si de som ikke bidrar vesentlig i positiv retning men som heller ikke gjør betydelig skade – og så til slutt en brun kategori for de aktiviteter EU mener ikke har noen berettigelse i fremtidens Europa. Innføringen av en slik tredeling er neppe på plass til taksonomien trer i kraft i januar 2022.

– Aktiviteter som ikke ennå er vurdert og kategorisert når taksonomien trer i kraft, vil ikke anses som grønne i forhold til de to første klimamålene. Dette har betydning for blant annet fiske- og oppdrettsnæringen.

– Fiske- og oppdrettsnæringen er veldig viktig for Norge, hva betyr det for næringslivet i Norge at dette ikke er med og hva kan gjøres? 

– Det korte svaret er som sagt at de ikke vil kunne kvalifisere som «grønne» i henhold til taksonomiens første to miljømål. Dette har betydning for hvordan de kan og bør kommunisere rundt bærekraft, men antageligvis også for finansiering og kapitalinnhenting. Viktigere i det langsiktige bildet er kanskje hvordan eventuelle kriterier bør se ut for havbruket. Taksonomiens utforming vil få betydning for næringskjeden til foretakene, der tema som rømming av fisk, hvilket fôr fiskene spiser, hvor fôret kommer fra, og hvordan det er fraktet til Norge er av betydning. Her er det en jobb som må gjøres, og næringen burde gå sammen om dette. Det går fort til 1. januar 2022.

– Så en oppdretter som fôrer oppdrettsfisken sin med soya fra Brasil, fraktet til Norge med et skip som går på tungolje og som planlegger å sende fisken med fly til Kina – hun bør kanskje vurdere verdikjeden og forretningsmodellen opp mot hva som sannsynligvis blir klassifisert som «grønt» og «brunt» de neste tiårene?  

– Ja, her bør hun se på en – hvordan tror hun at kriteriene vil se ut dersom de kommer, to – hvilke endringer og tilpasninger hun kan gjøre i sin egen virksomhet for å være best mulig forberedt, og tre – engasjere seg sammen med andre i bransjen – både virksomheter, organisasjoner og rådgivere – for å utvikle utkast til kriterer som er mest mulige korrekte, og så presentere disse for EU.

Må rapportere etter tre «grønne» prosentsatser

– Kan du utdype noe om hvilke praktiske konsekvenser taksonomien får for selskaper og finansnæringen i Norge?

– Taksonomien vil blant annet pålegge alle ikke-finansielle børsnoterte foretak å rapportere offentlig tre størrelser i prosent – nemlig hvor stor andel av omsetningen, operasjonelle utgifter og investeringer som knytter seg til grønne aktiviteter som bidrar til å nå klimamålene, og hvor stor andel som knytter seg til brune aktiviteter – altså de som ikke bidrar til å nå klimamålene. Selskapene vil dermed få (i hvertfall) tre «grønne prosentsatser». EU vurderer å utvide virkeområdet til også mindre selskaper, men flere av disse vil nok uansett måtte forholde seg til dette indirekte ved at banker, investorer og andre vil kunne være interessert i å få tallene, sier Lowzow.

– Dette arbeidet vil så danne grunnlaget for den klassifiseringen som  kapitalforvaltere  – blant annet fondsforvaltere, verdipapirforetak og en del banker – må gjøre av sine porteføljer av egne og kunders investeringer. Mange av disse må gå gjennom porteføljene og rapportere at de for eksempel har 20 prosent grønne og 80 prosent brune investeringer. Den eneste måten å unngå dette arbeidet på, er ved å gjøre offentlig kjent at man ikke markedsfører noen grønne produkter – eller med andre ord: at man melder seg ut av klimakampen. 

– Tilsvarende må de største bankene – som er børsnoterte – i praksis måtte gå gjennom låneporteføljene sine og rapportere hvor mye grønt de finansierer og hvor mye brunt de finansierer, sier Lowzow.

Mange grupper må forholde seg til taksonomien

Straks taksonomien blir iverksatt, er det mange grupper som må forholde seg til dise nye reglene: Selskaper underlagt rapporteringskrav knyttet til ikke-finansielle forhold, finansielle aktører som tilbyr «grønne produkter», kapitalforvaltere og fondsforvaltere, foretak som utsteder grønne obligasjoner og fond, banker som tilbyr grønne lån,  alle foretak med kunder og forretningsforbindelser som er opptatt av bærekraft, og også offentlig forvaltning og myndigheter på alle nivå – for å nevne de viktigste.

­– Det å skulle klassifisere aktivitet høres ut som en voldsom jobb – et stort arbeid som pålegges finans og næringsliv? 

– Det er i alle fall en viktig jobb som må gjøres. EUs mål er å sikre at kapital flyttes i en retning som bidrar til at vi når klimamålene, og skal dette gi mening må vi også være helt sikre på hva som faktisk er grønt og klimavennlig og hva som ikke er det. Grønnvaskingen må bort, og derfor er klassifiseringen detaljert, sier Lowzow.

– Slik du forklarer det har EU laget et system der det ikke lengre skal være noen plass å gjemme seg bak fine ord og presentasjoner, om du ikke reellt sett ønsker å være en bidragsyter i klimakampen?

– Riktig, med dette systemet skal det ikke være mulig å skjule seg bak formuleringer og strategier om bærekraft uten at man samtidig må vurdere sine aktiviteter opp mot et felles klassifiseringssystem. Det er realitetene i selskapets aktivitet som avgjør. Taksonomiens finmaskede system vil bidra til å få tydelig frem for investorer og samfunn hvem som bidrar inn mot Paris-målene og hvem som ikke gjør det, sier Lowzow. 

– EU utgjør bare en liten del av verden – hva med de andre store økonomiene?

– Dette som kommer fra EU nå, er verdens første lovregulering av ESG – environmental, social and corporate governance – som spenner over alle sektorer og alle industrier. EU har startet dialog med Kina og USA for å drøfte om taksonomien kan bli grunnlag for en felles global standard. Om det skjer, blir virkningen massiv, men dette vet vi ikke nok om ennå, forteller Lowzow.

– Som nevnt – den norske regjeringen formulerer på sin hjemmeside om taksonomien at «forordningen antas å være EØS-relevant, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen». Norge er ikke EU-medlem, men er med i EØS-avtalen, hvorfor får taksonomien betydning for oss og kommer den til å gjelde i sin helhet?

– Det er ingenting som tyder på at den ikke vil inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i Norge. Tvert imot sendte Finansdepartementet den 30. oktober 2020 på høring et forslag fra Finanstilsynet om å gjennomføre taksonomien i norsk rett (i en ny lov om opplysninger om bærekraft). Den kommer altså til å gjelde som norsk lov, og taksonomien legger ikke opp til noen nasjonal variasjon i implementeringen. Så ja, den kommer til å gjelde for oss også – i sin helhet.

– Vi har nå snakket mest om private virksomheter som kapitalforvaltning og store selskaper. Hva med det offentlige som også sitter på store pengesekker som både brukes til innkjøp og til å gi offentlige tilskudd? 

– Når det gjelder det offentlige og offentlig støtte, legger EU opp til at det samme skal skje her som for privat kapital, blant annet ved at 1/3 av den nye store obligasjonsgjelden EU skal ta opp for å stimulere økonomiene i etterkant av Covid-19, skal brukes etter taksonomiens grønne kriterier. Det er også vurderinger av om den skal inkluderes i statsstøtteregelverket, sier Andreas Lowzow. 

Vurderer «grønnrabatt» for bankers finansiering av grønne aktiviteter

– Vil klassifisering av økonomiske aktiviteter være nok til å styre kapitalen inn i grønne prosjekter?  

– Taksonomien alene er neppe nok. EU vurderer derfor parallelt flere initiativer som skal bidra til at kapitalflyten øker til grønne investeringer. Det vurderes for eksempel å introdusere en «grønnrabatt» for bankers finansiering av grønne aktiviteter, gjennom lettelser i kravet til risikovektet egenkapital i bankene. Dette er nå til vurdering hos EUs sentralbank og banktilsyn. Rapport på dette er ventet innen 2023, og går det gjennom vil det bidra til å bevege kapitalen i grønn retning i stor skala.

– EU vurderer også å stramme til ytterligere ved å kreve at finansinstitusjonene når de snakker med kundene sine skal oppfordre kundene til ikke å investere i brune aktiva eller selskaper. 

– I tillegg er det foreslått regler hvor verdipapirforetak som ledd i egnethetsvurderingen av kunden må spørre om deres ESG-preferanser, samt at ESG skal integreres i både de organisatoriske kravene som kompetanse og godtgjørelsesordninger for å nevne noe – og også risikostyringen til foretakene, sier Lowzow.

Stor skepsis i 10 medlemsland sør og øst i EU

Lekkasjer fra høringsrunden tyder på at noen land synes at enkelte av taksonomiens foreslåtte kriterer er for strenge. Nettstedet Euractiv skrev 18. januar 2021 at kommisjonen har blitt tvunget til å utsette publiseringen av de detaljerte implementeringsreglene for taksonomien – på grunn av svært mange kommentarer i høringsrunden fra medlemslandene og også en trussel om at medlemsland øst og sør i EU vil legge ned veto.

– Du nevnte også at det er kommet inn mer enn 46 000 høringsuttalelser. Hva kan vi vente oss videre?

– Dette er spennende og viser bare hvor stor viktighet regelverket er ventet å ha, både politisk, økonomisk og reelt. Utfallet her er usikkert, men man kan kanskje tenke seg to hovedalternativer. Enten så må EU justere kriteriene sine «ned», det vil si senke ambisjonene, ved blant annet å innføre større grad av mulighet for å finansiere «overgangsaktiviteter» eller såkalt «transition financing» – og høyere terskel for utslipp. Eller så er innsigelsene fra de ti EU-landene mer et politisk spill hvor reglene i stor grad blir værende slik de er, men at de landene som er skeptiske får mer støtte i overgangsfasen vi er inne i. Dette kan for eksempel dreie seg om støtte til utvikling av karbonfangsttekonologi. En vesentlig endring i kriteriene vil bli sett på som et ikke ubetydelig tap for EUs vedkommende.

– Dersom EU nå drøyer veldig med å publisere endelige kriterier for de to første miljømålene, er det ikke utenkelig at det kan bli en liten utsettelse på ikrafttredelse. Men, jeg hadde ikke innrettet meg etter det. Min tese er at dette uansett kommer i en form ikke helt ulikt det som nå er sendt på høring og at foretakene bør begynne å vurdere hvordan dette vil slå ut for dem. Investorer, banker og andre interessenter har uansett begynt å stille spørsmål, sier Andreas Lowzow.

Vil du lese og høre mer om taksonomien?

• Energi og Klimas podkast der Heidi Finskas (KLP) og Hanne Løvstad (PWC) forklarer og diskuterer hva taksonomien får å si i praksis for norsk næringsliv. (1. desember 2020.)
• Finansforbundets webinar der Andreas Lowzow (Schjødt) forklarer taksonomien under tittelen EUs grønne reguleringsbølge (13. januar 2021).
• Finans Norges webinar Bærekraftig finans og klimarisiko i finansnæringen med blant andre Inger-Johanne Rygh (EU-delegasjonen i Brussel) og Kjersti Okstad Kirkeby (Finanstilsynet) som innledere. (26. august 2020).
• Spørsmål og svar om EUs grønne giv, skrevet av Olav Anders Øvrebø og publisert på Energi og Klima. (4. januar 2021.)
• Hva er en bærekraftig investering? Spørsmål og svar om EUs nye system, skrevet av Olav Anders øvrebø på Energi og Klima. (30. november 2020.)