EUs grønne giv – Green Deal – er et overordnet politisk program der målet er å kombinere klimakutt med økonomisk vekst, ressurseffektivitet og en rettferdig omstilling.

EU har vedtatt å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 og være klimanøytrale innen 2050. Med politikkpakken Fit for 55 som ble offentliggjort 14. juli, har EU-kommisjonen foreslått tiltakene som skal sørge for at klimamålene nås. Og med klassifiseringssystemet for bærekraftig investering, populært kalt «taksonomien» – ønsker EU å legge til rette for at offentlig og privat kapital strømmer til bærekraftige investeringer og støtter opp om målet om å kombinere klimakutt og grønn vekst.

– Med de konkrete grepene EU tar, øker de tempoet i den grønne omstillingen. Det får konsekvenser for alle sektorer – også skipsfarten. Det har ligget i kortene lenge at EU kom til å ta maritim transport inn i klimapolitikken, sier Løvstad.

Store utslipp fra skip

Maritim transport står for rundt 11 prosent av EUs transportutslipp og 3-4 prosent av EUs totale CO₂-utslipp.

Skipsfart er en internasjonal næring som reguleres av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). EU har derfor i lang tid latt skipsfarten få lov til å operere uten regionale klimakrav. Men den tiden nærmer seg slutten. Allerede med MRV-forordningen fra 2015, innførte EU krav om at det årlig skal rapporteres utslipp fra skip over 5000 bruttotonnasje som reiser til, fra eller opererer innenfor EU/EØS. EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har i lengre tid forberedt næringen på at tiden da skipsfarten kan slippe unna med å kun rapportere utslipp, nærmer seg slutten.

– Overordnet mener jeg EUs forslag om å regulere skipsfarten er positivt og helt nødvendig for å realisere klimamålene. På kort sikt vil høyere pris på drivstoff og utslipp føre til høyere kostnader, og det vil merkes på bunnlinjen. Men ser vi hva EU prøver å få til – få utslippene ned og tempoet i det grønne skiftet opp – så er det også store muligheter for Norge og Norges maritime sektor, som er ledende på lav- og nullutslippsløsninger, mener Løvstad.

Maritim sektor er også utsatt for indirekte regulering

I tillegg til at EU foreslår en rekke tiltak for å direkte regulere skipsfarten, peker hun på to andre konsekvenser av EUs arbeid.

– For det første skaper økt oppmerksomhet om klimakutt og klimaansvar også større fokus på indirekte utslipp. Dette er noe skipsfarten spesielt skal være oppmerksom på. Skip transporterer rundt 80 prosent av alle varer som handles interkontinentalt, og skip inngår derfor i svært mange verdikjeder. Dermed er det ikke bare den direkte, politiske reguleringen som vil treffe skipsfarten. Markedet vil også stille krav når skipsfartens kunder retter søkelyset mot utslippene i hele verdikjeden. På sikt vil dette kunne bli et konkurransefortrinn for norsk maritim sektor, sier Løvstad.

Det andre poenget hun trekker frem, er at strengere krav og krav til dokumentasjon øker tilfanget av data.

– Bank og finans er i økende grad opptatt av klimarisiko. En del banker har tatt fatt i shipping som en av de prioriterte sektorene i utlånsporteføljene sine, med spesielt fokus på grønn finansiering. For bank og finans vil forslagene til nye reguleringer gi flere variabler som kan brukes i vurdering av klimarisiko innen shipping. Det vil de bruke til å vurdere om kundene deres er rigget for å nå utslippskuttene som er foreslått mot 2050, sier Løvstad.