– For lite grønt i EU-landenes gjenoppbyggingsplaner

Nyheten: EU skal snart begynne å pumpe penger fra den store gjenoppbyggingspakken ut til medlemslandene, men mange av landene står i fare for å bomme på målet om 37 prosent klima-andel, ifølge ny analyse.

Bakgrunn: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen drar denne uken på signingsferd til fem EU-land i forbindelse med godkjenningen av nasjonale planer for bruken av gjenoppbyggingspakken. Hoveddelen, Recovery and Resilience Facility (RRF), er på 673 milliarder euro i tilskudd og lån.

EU-kommisjonen skal finansiere pakken ved å ta opp lån i markedene på vegne av EU. Tirsdag hentet kommisjonen de første 20 milliardene euro i form av en tiårig obligasjon. Det var stor etterspørsel i markedet.

Tankesmien E3G og Wuppertal Institut analyserer de nasjonale planene fortløpende på nettstedet Green Recovery Tracker. Finland kommer foreløpig best ut med en grønn andel på 42 prosent. Men en gjennomgang av 15 lands planer viser at en grønn gjenoppbygging i EU langt fra er sikret, skriver de:

• Ikke grønt nok: Minst 37 prosent av pengene skal gå til klimatiltak. Få land ligger an til å klare det, og kommisjonen må få landene til å rette opp i dette, mener analytikerne.
• Grønnvasking? Det er betydelig risiko for at tiltak som ser grønne ut, kan ende opp med å støtte fossil energi. Også dette må kommisjonen ta tak i.
• Ikke på 2030-kurs: De fleste planene har ikke tatt høyde for EUs nye 2030-mål – planene styrker ikke klimatiltakene nok til å klare målet.

Også EU-parlamentet har funnet mange eksempler på angivelig “grønne” tiltak som ikke holder det de lover.

Hva skjer videre? Kommisjonen har to måneder på seg til å godkjenne en nasjonal plan etter at den er levert. Så har rådet en måned til å gi sin godkjenning. Neste steg er at kommisjonen i løpet av to måneder betaler ut et “forskudd” på 13 prosent av den totale støtten – resten fordeles over flere år i henhold til etappemål.

Vil du gå dypere? Alle de nasjonale planene finnes på EU-kommisjonens side.

Ingen klimagjennombrudd på Biden-møte

Nyheten: Bare godlyd etter toppmøtet mellom USA og EU, men ingen store klima-initiativer.

Bakgrunn: EU og USA setter sammen arbeidsgruppe på høyt nivå for å samarbeide bedre om klimapolitikken og oppfølgingen av Paris-avtalen. Samarbeidet om omstillingen til en klimanøytral økonomi skal styrkes ved å skape en transatlantisk grønn teknologiallianse. Og partene skal drøfte EUs planlagte karbontoll (se nedenfor) og vil samarbeide for å håndtere risikoen for karbonlekkasje.

Det var noe av det mest konkrete som kom ut av toppmøtet mellom president Joe Biden og EU-toppene Ursula von der Leyen og Charles Michel i Brussel 15. juni. De store satsingene uteble.

Det store bildet: Partene skal gjøre alt de kan for å holde målet om 1,5 grader global oppvarming innenfor rekkevidde.

Hva skjer videre? EU og USA lover å arbeide for et ambisiøst utfall av FNs klimatoppmøtet i Glasgow i november.

Vil du gå dypere? Et godt overblikk over internasjonal klimapolitikk får du i artikkelen “Kan Paris-avtalen nås? Status og utsikter for klimapolitikken i EU, Kina og USA”, skrevet av fire norske samfunnsforskere.

U-sving fra Tyskland om utslippskrav til biler

Nyheten: Ambisiøse utslippskrav til nye biler vil legge press på bilprodusentene og styrke industriens konkurransekraft på det globale markedet, skriver den tyske regjeringen til EU-kommisjonen i et lekket dokument.

Bakgrunn: Skjerping av utslippskravene for nye person- og varebiler er med i kommisjonens “Fit for 55”-pakke. Den tyske regjeringens synspunkter er egnet til å overraske: Til nå har tyskerne vært kjent for å bremse mest mulig i spørsmålet, nettopp av hensyn til den hjemlige industrien. I dokumentet, som legger frem tyske posisjoner til Fit for 55, heter det at CO₂-standarder har en nøkkelrolle å spille i å nå klimamålene i transportsektoren. På kort og mellomlang sikt øker ambisiøse standarder presset på produsentene til å utvikle flere elektriske modeller og få dem til markedet, skriver regjeringen.

EU-kommisjonen planlegger ifølge Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung å skjerpe utslippskuttet for nye biler fra 37,5 prosent til 50 prosent i 2030 (sammenlignet med 2021). Målet kan bare nås hvis andelen elbiler av nybilsalget stiger til 60 prosent i 2030 fra dagens 11 prosent, skriver avisen.

Regjeringens u-sving reflekterer bransjens nye prioriteringer. I Tyskland satser fremfor alt Volkswagen hardt på å bli markedsleder i elektrisk mobilitet.

Karbontoll for industri-import

Nyheten: Den første versjonen av en karbontoll (grensemekanisme for karbon) i EU skal gjelde i perioden 2023-26 og dekke sektorene stål, jern, sement, gjødsel, aluminium og elektrisitet, ifølge et lekket utkast.

Bakgrunn: En slik grensemekanisme, som oftest forkortet CBAM, er tenkt som et sentralt verktøy for å hindre karbonlekkasje, og er en viktig del av EUs grønne giv.

Ifølge Bloomberg vil importører i sektorene måtte kjøpe utslippskvoter til priser som tilsvarer de som gjelder i EUs kvotemarked – altså utslippskostnaden EUs egne produsenter har. Hensikten er å få importørene til å betale for utslippene som er oppstått i produksjonen i opprinnelseslandet, for eksempel gjennom kraftsystemet. Hvis produksjonslandet har et system for prising av utslipp, må importøren kjøpe tilsvarende færre EU-kvoter.

Norge er ifølge utkastet et av landene som er unntatt, og blir altså ikke regnet som tredjeland.

Hvor er konfliktene? En CBAM har både tilhengere og motstandere i berørte industrier. Aluminiumsprodusenten Hydro er sterkt kritisk. I et innlegg i Energi og Klima skriver Jostein Røynesdal og Rønnaug Sægrov Mysterud at en CBAM stikk i strid med hensikten kan føre til økt karbonlekkasje, tap av grønne høykompetansejobber i Europa og Norge – og høyere globale CO₂-utslipp.

Hva skjer videre? Avkarbonisering av industri og karbonlekkasje diskuteres internasjonalt. Tysklands økonomiminister Peter Altmaier går inn for et globalt klimapartnerskap for industri. Temaet var også oppe under G7-toppmøtet sist helg. Landene er enige om å samarbeide for å håndtere risikoen for karbonlekkasje, heter det i møtekonklusjonene.

– Skjerpet klimapolitikk i EU betyr mindre behov for olje og gass

Nyheten: EUs Fit for 55-pakke vil bety at fossil energi raskere må erstattes med fornybar energi. Det gir dårligere markedsutsikter for alt som er knyttet til den fossile energiens verdikjeder, skriver Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes i en analyse.

Bakgrunn: Artikkelen går gjennom hvordan EUs planlagte politikk mot 2030 og andre internasjonale utviklingstrekk påvirker klimarisiko knyttet til olje og gass.

Nytt siden forrige utgave

Lønnsomt brunkull gir utslippsøkning: Så langt i år er CO₂-utslippene fra kraftproduksjon i Europa 20 prosent høyere enn i fjor, ifølge analysefirmaet BloombergNEF. Utslippene er også over 2019-nivået. Kraftverkene som går på sterkt forurensende brunkull, er lønnsomme igjen. En årsak er gassmangel og høye gasspriser etter en kald vinter. Forbruket av elektrisk kraft er også oppe på gamle nivåer igjen.

Klimalov nedstemt: I Sveits ble en ny CO₂-lov med klimatiltak nedstemt i en folkeavstemning. 51,6 prosent stemte nei og 48,4 prosent ja. Det var flertall for i byområder, men stor motstand i mange landlige områder. 21 av 26 kantoner var mot. Loven ville bl.a. økt den sveitsiske CO₂-skatten og innført en avgift på flyreiser. Regjeringen må nå foreslå alternative måter å kutte utslipp på. Sveits har som mål å bli klimanøytralt innen 2050.

EU-strid om gass: Medlemslandene i EU inngikk 11. juni et kompromiss om revisjon av reglene for grensekryssende energiinfrastruktur (TEN-E-forordningen). Det var stor strid om hvilken rolle gass skal spille i prosjekter som får EU-støtte, skriver Euractiv. Kompromisset inneholder bl.a. en åpning for å transportere hydrogen med eksisterende gassinfrastruktur, noe som krever investeringer i ombygging. EU-kommisjonen var ikke fornøyd med utfallet – den hadde foreslått å stoppe all finansiering av fossile gassprosjekter og bruke alle EU-midler til kraftnett og lavkarbon infrastruktur.

Høring om klima og statsstøtteregler: Frem til 2. august er det åpent for deltakelse i EU-kommisjonens høring om statsstøtteregler for miljø- og energitiltak. Blant annet foreslås det å utvide åpning for støtte til nye områder, som energieffektivisering i bygninger, biologisk mangfold og sirkulær økonomi.

Legger til rette for CCS: Den tyske regjeringen legger det juridiske grunnlaget for å eksportere CO₂ for lagring under havbunnen i områder utenfor Tyskland. Karbonfangst og -lagring (CCS) er kontroversielt i Tyskland, men politikere og eksperter forsøker å sette det på dagsordenen.

Romania ut av kull: Romania vil fase ut kull fra energimiksen innen 2032, ifølge landets nasjonale plan for bruk av midler fra EUs gjenoppbyggingsfond. Landet vil bygge ut vindkraft på land og til havs. 14 EU-land har sluttet å bruke kull eller forpliktet seg til å gjøre det før 2030.

Kull-mastodont skal stenges: Belchatow i Polen, Europas største kullkraftverk, skal stenges innen 2036, skriver Euractiv. Belchatow er det enkeltanlegget i EU som slipper ut mest CO₂.

På dagsordenen fremover

24-25. juni: Brussel: Det europeiske råd – EUs stats- og regjeringssjefer møtes.

28-29. juni: Luxembourg: Møte i EU-rådet for landbruksministre. Nytt forsøk på å komme til enighet om reform av EUs landbruksstøtte, der klimatiltak er et viktig tema.

6. juli: Strasbourg: EU-kommisjonen legger frem fornyet strategi for bærekraftig finans og en EU-standard for grønne obligasjoner.

14. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sin “Fit for 55”-pakke.

PS! Vi oppdaterer stadig vår faktasak med spørsmål og svar om EUs grønne giv.