– Neste regjering må stramme til den norske klimaplanen

Nyheten: EUs oppjustering av klimamålet fører trolig til at Norge må kutte over 50 prosent av utslippene i sektorene utenfor kvotemarkedet innen 2030, mener fagsjef Stig Schjølset i Zero. Målet for dagens regjering er 45 prosent (sammenlignet med 2005-nivået).

Bakgrunn: Hvordan EU skal klare det skjerpede klimamålet for 2030 var på dagsordenen da EUs stats- og regjeringssjefer møttes i Brussel tirsdag. De fikk en orientering av EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om den store pakken av lovendringer på klima- og energifeltet som er varslet 14. juli.

Et av spenningsmomentene på forhånd var reglene for fordelingen av utslippskutt mellom landene i sektorene utenfor kvotemarkedet (transport, bygg, avfall, landbruk). Etter møtet bekreftet von der Leyen at prinsippene for og omfanget av dagens system videreføres. Utslippskuttene skal fortsatt fordeles i henhold til landenes økonomiske styrke (bnp per innbygger). Med et skjerpet klimamål betyr det at hvert land må bidra mer sammenlignet med i dag. Som et rikt land er Norge blant landene som må kutte mest.

– Gitt at de rikeste landene må bidra med de største utslippskuttene, tror jeg ikke at målet om å kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor frem til 2030, som den sittende regjeringen har basert seg på, er nok. Det er sannsynlig at Norge og flere andre land må kutte utslippene med mer enn 50 prosent, gitt at prinsippene i dagens byrdefordeling videreføres. Norges mål vil bli fastsatt på samme måte som målene for EU-landene, uten noen reell forhandlingsrett. Så jeg tror at neste regjering må stramme til klimaplanen for 2030, sier Schjølset til Energi og Klima.

Utvidelse av kvotemarkedet?

En annen nøkkelsak i kommisjonens klimapakke er hva den vil foreslå av endringer i kvotemarkedet (EU ETS). Kommisjonen har lenge snakket om å utvide markedet til flere sektorer, som maritim, veitransport og bygg.

– Inntrykket jeg har, er at kommisjonen har hatt lyst til å utvide kvotesystemet, men nå legger de mer og mer vekt på at kvotesystemet fungerer bra som det gjør. De har klart å stramme til, kvoteprisen har kommet til et nivå der den har veldig god effekt i kraftsektoren og som signal for langsiktige investeringer. Det er derfor god grunn til å være forsiktig med nye reformer nå, sier Schjølset.

Han viser til landtransport som tenkt eksempel: Hvis denne sektoren integreres helt i dagens kvotesystem, risikerer en å gjøre nye feil som kan redusere effektiviteten i systemet.

Von der Leyen fremstilte tirsdag reformen slik: Kommisjonen ønsker å introdusere et separat kvotesystem for veitransport og bygg, som i begynnelsen har et lite omfang. Det skal hjelpe medlemslandene til å nå utslippsmålene i disse sektorene, og være komplementært til landenes egne tiltak. Fra begynnelsen av skal det nye systemet ha et system for å kompensere lavinntektsgrupper for økte utgifter, sa von der Leyen.

Schjølset venter seg en gradvis tilpasning, der de nye sektorene inkluderes trinnvis samtidig som de forblir medlemslandenes ansvar.

– Det virker absolutt ikke som kommisjonen vil foreslå å integrere maritim, landtransport og bygg i én jafs, sier Schjølset.

Et avgjørende spørsmål blir om kvotesystemet for de nye sektorene får en kobling til dagens system, eller om det blir helt separat. En kobling kan gjøres som med luftfarten i dag, sier Schjølset: Flyselskapene kan kjøpe kvoter ut av systemet, men ikke selge kvoter inn.

Det store bildet: Flere medlemsland, også tunge land som Frankrike, Italia og Polen, skal være skeptiske til å utvide kvotemarkedet. Men på toppmøtet avsto medlemslandenes ledere fra å legge klare føringer på kommisjonen, slik de har gjort i forkant av tidligere klimapakker. De lovte isteden å komme tilbake til saken ved et senere toppmøte når kommisjonen har presentert sin pakke.

Hva skjer videre? Kommisjonen presenterer forslagene 14. juli. Så starter den politiske behandlingen i rådet og parlamentet.

Karbontoll: Vil ta seg tid med innføringen

Nyheten: Innføringen av en karbontoll eller grensetilpasningsmekanisme (CBAM) i EU vil ta opptil to år, sier klimakommissær Frans Timmermans.

Bakgrunn: Timmermans og kommisjonen legger frem forslag om en CBAM 14. juli som del av «Fit for 55»-pakken. «Mekanismen» har til hensikt å motvirke utflytting av økonomisk aktivitet (karbonlekkasje) etter hvert som klimapolitikken strammes til i EU. – Vi har én sjanse til å finne den rette løsningen, sier Timmermans i intervju med Euractiv.

Etter fremleggelsen vil ta det ta halvannet til to år med forhandlinger med rådet og parlamentet før løsningen trer i kraft, sier han. Forslaget skal være kompatibelt med WTOs handelsregler.

Andre hovedpunkter i intervjuet:

• Reform av kvotemarkedet blir en hjørnestein blant tiltakene. Timmermans varsler endringer i tildelingen av gratiskvoter til industrien. Kjent fra før er sannsynlige forslag om utvidelse av markedet til skipsfart og en egen kvoteløsning for transport- og byggsektoren (se første sak).
• Utvidelse av kvotemarkedet og skjerping av utslippskrav (f.eks. til biler) kan eksistere side om side.
• Europa må investere massivt i kraftnett for å håndtere den ventede doblingen av fornybar kraft mot 2030.
• EU klarer ikke omstillingen uten å bruke biomasse til energiproduksjon. Timmermans deler ikke den grunnleggende kritikken av biomasse (skog) til energi, men sier at reglene for bruk må være forskningsbasert. Men biomasse er ikke karbonnøytralt, slik noen hevder, sier han.

Nærmer seg skatt på flybensin

Nyheten: EU kan for første gang få en skatt på flybensin som ledd i en overhaling av energiskattedirektivet, skriver Financial Times (betalingsmur).

Bakgrunn: Revisjonen av direktivet er et av forslagene EU-kommisjonen vil legge frem 14. juli som oppfølging av EUs nye klimamål og den grønne given. På et finansministermøte 22. mai luftet kommisjonen endringene.

Kommisjonen ønsker å utvide energiskattedirektivet til sektorer som luftfart og skipsfart, som nå har unntak. Finansministrene var imidlertid mer skeptiske til å ta med skipsfart, skriver FT. Direktivet, som definerer minimumsnivåer for skattlegging av fossil energi, har ikke vært oppdatert på nesten 20 år. Skatteendringer må vedtas enstemmig av medlemslandene og er dermed vanskelige å få gjennom.

Kommisjonen vil også foreslå å fjerne mange unntak som medlemsland i dag gir til sektorer som landbruk, kullindustrien og for diesel. Minimumssatsene skal økes over en tiårsperiode.

Hvordan skal Tyskland klare sitt nye klimamål?

Nyheten: Ut av kull innen 2030, mye raskere innfasing av elbiler – det er to av nøkkeltiltakene for å klare det nye klimamålet om 65 prosent kutt innen 2030, mener tankesmie.

Bakgrunn: Den tyske regjeringen reagerte raskt på den overraskende og banebrytende klimadommen i grunnlovsdomstolen. Et skjerpet klimamål på 65 prosent mindre klimagassutslipp innen 2030 (sammenlignet med 1990) er vedtatt. Målet om klimanøytralitet er flyttet frem til 2045.

Tankesmien Agora Energiewende har analysert (på engelsk) hva som skal til for å innfri de nye målene. For 2030 peker de på:

• Kraftsektoren: Utfasing av kull innen 2030 (mot dagens vedtatte 2038). Rundt 70 prosent fornybar i kraftmiksen.
• Transport: 14 millioner elbiler på veiene i 2030. 30 prosent av tungtransporten elektrifisert. Mer offentlig transport, sykling, gange og tog.
• Industri: Utfasing av kull, begynnende elektrifisering av stålproduksjon, mer bruk av hydrogen.
• Bygg: 1,6 prosent av bygningsmassen renoveres per år, seks millioner varmepumper, utbygging og avkarbonisering av fjernvarme.

Hva skjer videre? Klimapolitikken blir sentral i den tyske valgkampen, som snart begynner for alvor. Regjeringen har lagt frem en «klimapakt» med tiltak, som blant annet inneholder 8 milliarder euro til klimatiltak som kommer i tillegg til tidligere vedtak. Valget til Forbundsdagen holdes 26. september.

Nytt siden forrige utgave

Tsjekkia raskere ut av kull? Den tsjekkiske regjeringen ber en statlig kommisjon om en ny vurdering av sluttdatoen for kullkraft. Kommisjonen har anbefalt 2038, men i lys av den sterkt stigende prisen på CO₂-utslipp får den nå i oppdrag å se på en raskere utfasing. Kull sto for 36 prosent av Tsjekkias kraftproduksjon i 2020.

Refs for uklare bioenergi-regler: EU-kommisjonens utkast til nytt fornybardirektiv har «betydelige mangler,» ifølge et internt EU-organ som kontrollerer kvaliteten på nye lovforslag. Kost-nytte-analysene er forvirrende eller mangelfulle, særlig når det gjelder bioenergi. Kommisjonen må klargjøre om de foreslåtte bærekraftkriteriene for biomasse og økt bruk av bioenergi er i tråd med prinsippet om at politikken ikke skal være til skade for klima og miljø, mener organet. Bioenergi, som bruk av biomasse fra skogbruk til kraft- og varmeproduksjon, står for 60 prosent av forbruket av fornybar energi i EU. Endringer i fornybardirektivet er et av forslagene kommisjonen har varslet 14. juli.

Ønsker stor klimaklubb: EU bør opprette en klimaklubb med land som USA, Storbritannia, Canada, Japan og kanskje til og med Kina, mener Tysklands finansminister Olaf Scholz. Landene i en klimaklubb blir enige om felles regler for CO₂-prising og avstår fra karbonavgifter seg i mellom. Den tyske regjeringen har tidligere fått økonom-råd om å starte en klimaklubb.

Fond for rettferdig omstilling vedtatt: EUs grønne giv vil stille store krav til omstilling av økonomien, særlig i regioner som er avhengig av fossil energiproduksjon. Fondet for rettferdig omstilling (Just transition fund) ble 18. mai endelig vedtatt i EU-parlamentet. 17,5 milliarder euro er satt av til ulike arbeidsmarkedstiltak som omskolering, og støtte til næringsliv, utdanning og forskning samt investeringer i tiltak som energieffektivisering.

Oppdatert industristrategi: Å få fart på den grønne omstillingen er et av målene med EU-kommisjonens oppdaterte industristrategi, som ble lagt frem 6. mai. Blant tiltakene er en ny metode for å hjelpe bransjer – «økosystemer» – med å forstå hvordan de best kan omstille seg til å bli grønnere og mer digitale. Spesiell oppmerksomhet vies industriens behov, med en egen analyse av stålsektoren. Tankesmien E3G har en kritisk gjennomgang.

Svenske utslippskutt: Sveriges klimagassutslipp var i 2020 på 47,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (foreløpige tall). Det er nær 34 prosent lavere enn nivået i 1990. Nedgangen i koronaåret 2020 var på 6,8 prosent. Størstedelen av utslippsreduksjonene var midlertidige på grunn av at pandemien ga lavere aktivitet i økonomien, ifølge Naturvårdsverket.

Nederland vil fange karbon: Hvem satser mest på karbonfangst og -lagring (CCS)? Nederlenderne vil gi Norge kamp om tittelen. Et stort prosjekt ved havnen i Rotterdam får 2 milliarder euro i støtte fra nederlandske myndigheter. CO₂ skal fanges fra fabrikker og raffinerier i området, og lagres i tomme gassfelt i Nordsjøen.

Britisk kvotemarked startet: Med brexit forlot Storbritannia også EUs kvotemarked. 19. mai startet handelen i britenes eget marked (Emissions Trading System, ETS). Prisen for utslipp av et tonn CO₂ la seg i starten på rundt 50 pund, litt høyere enn EU-prisen. Foreløpig er det ingen kobling mellom de to kvotemarkedene.

Havvind + industri: Kjemigiganten BASF og energikonsernet RWE vil samarbeide om avkarbonisering av industri. En ny havvindpark på 2 GW skal levere utslippsfri kraft til elektrifisering av BASFs produksjon i tyske Ludwigshafen. I tillegg skal kraft fra havvinden brukes til å produsere hydrogen som BASF også trenger til å avkarbonisere sine industriprosesser.

Trans–Europa–Express: Jernbane-fans har noe å se frem til. Flere nye nattog-forbindelser er under planlegging. På et «jernbanetoppmøte» 17. mai ble Tyskland, Tsjekkia og Østerrike enige om å oppgradere togforbindelsene mellom landene. Blant annet skal en ny tunnel kutte reisetiden mellom Berlin og Wien til fire-fem timer (i dag over åtte timer).

På dagsordenen fremover

Fra 24. mai: Brussel: EU-parlamentet, rådet og kommisjonen møtes til avgjørende forhandlinger om reform av EUs landbrukspolitikk. Mål om å bli enige innen slutten av uken. Bakgrunn fra Politico.

27. mai: Offisiell åpning av strømkabelen NordLink mellom Norge og Tyskland. Angela Merkel og Erna Solberg deltar (digitalt). Sjekk import og eksport på Statnetts sider.

21. juni: Lisboa: EU-toppmøte om gjenoppbyggingsplanene etter koronapandemien.

14. juli: Brussel: EU-kommisjonen presenterer pakke av lovendringer og lovforslag som oppfølging av EUs nye klimamål. Les mer om pakken.