Siste nytt og aktuell bakgrunn om EUs grønne giv.

Setter pengene på renoveringsbølge i EU

Nyheten: Utslippene fra bygninger skal ned med 60 prosent i 2030 sammenlignet med 2015. Det tror Europakommisjonen blir resultatet av «renoveringsbølgen», et prestisjeprosjekt i den grønne given.

Bakgrunn: EUs klimasjef Frans Timmermans og energikommissær Kadri Simson presenterte planen 14. oktober.

Kommisjonen venter seg mye av dette initiativet. Bygninger står for rundt 40 prosent av energiforbruket i EU. Dagens takt på renovering kutter forbruket med 1 prosent i året. Innen 2030 vil kommisjonen minst doble dette. Øvrige hovedpunkter:

• 35 millioner bygninger renoveres innen 2030.
• Prioritet gis til å gjøre noe med energifattigdom og bygg med dårligst standard; offentlige bygninger som skoler og sykehus; avkarbonisering av varme og kjøling.
• Skape 160000 nye jobber i byggebransjen innen 2030.
• Eget initiativ for rimelige boliger i 100 områder.
• Et «nytt europeisk Bauhaus» skal skape «den grønne givens estetikk» ved å koble forskning, teknologi, design for bærekraft og kultur.

Gildet skal finansieres med en blanding av direkte EU-tilskudd og mobilisering av privat kapital. Totalt vil «bølgen» kreve 275 milliarder euro i ekstra investeringer i renovering – hvert år. EUs gjenreisingspakke får en viktig rolle. Hvis medlemsland bruker en tredel av midlene som skal gå til grønne formål på renovering, vil det bety at over 80 milliarder euro investeres over få år, ifølge Simson.

Det store bildet: Kommisjonens ambisjoner for byggsektoren er store. Det viser en analyse som instituttene Ecologic og Climact har gjort av kommisjonens rapport om det nye klimamålet for 2030. Sammenlignet med andre scenarioer for det neste tiåret har kommisjonen mye større tro på utslippskutt i denne sektoren. Mye av den grønne given henger altså på at renoveringsbølgen lykkes.

Hvor er konfliktene? Initiativet forsøker å forebygge konflikter ved å plassere energifattigdom i kjernen. Kommisjonen vil støtte lokale, regionale og nasjonale myndigheter med å prioritere investeringer som kommer de mest utsatte gruppene til gode.

Hva skjer videre? I 2021 vil kommisjonen vurdere å endre energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Den vil også bl.a. fase inn minimumsstandarder for energi i eksisterende bygninger.

Vil du gå dypere? Pressemelding og dokumenter.

EU-toppene diskuterer klimamålet

Nyheten: Forslaget til nytt klimamål for 2030 er på dagsordenen til EU-toppmøtet 15.16. oktober, men en beslutning er ikke ventet før i desember.

Bakgrunn: Kommisjonen foreslo for en måned siden nytt klimamål på 55 prosent utslippskutt innen 2030. Angela Merkel og de øvrige 26 stats- og regjeringssjefene vil holde en første diskusjon om forslaget torsdag og fredag.

Hva skjer videre? En beslutning – som tas enstemmig – er ikke ventet før på neste toppmøte i desember. Flere østeuropeiske land mener målet er for ambisiøst, mens andre land gjerne vil gå lenger, opplyste statssekretær Jochen Flasbarth i det tyske miljødepartementet i et møte med journalister 13. oktober. Europaparlamentet har på sin side stemt for et mål på 60 prosent.

Tyskland har som formannsland i EU dette halvåret ansvaret for å lose saken i havn. Flasbarth sa at siden klimamålet har vidtrekkende konsekvenser, arbeides det hardt med å finne en løsning som forhindrer splittelse i EU. Saken vil også komme opp på det neste miljøministermøtet i EU-rådet 23. oktober.

Vil du gå dypere? Spørsmål og svar om prosessen frem mot nytt klimamål fra det tyske miljødepartementet.

50 milliarder euro årlig i subsidier til fossil energi

Nyheten: Fossil energi ble subsidiert med 50 milliarder euro i 2018, skriver Europakommisjonen i sin første oversikt over medlemslandenes energisubsidier.

Bakgrunn: Til sammenligning ble det investert 24 milliarder euro til sammen i vind- og solenergi i EU i 2018. Støtte til olje og andre petroleumsprodukter sto for halvparten av fossilsubsidiene. EUs grønne giv forutsetter at subsidier til fossil energi fases ut. Nivået på subsidiene økte imidlertid med 6 prosent fra 2015 til 2018.

Tallene ble lagt frem som del av kommisjonens rapport om «State of the Energy Union» 14. oktober. Her går kommisjonen også gjennom medlemslandenes nasjonale energi- og klimaplaner, der de redegjør for hvordan de skal bidra til å nå EUs klima- og energimål mot 2030.

Rapporten gjør opp status over fremdriften på 2020-målene. EU vil overoppfylle målene om kutt i klimagassutslipp og andel fornybar energi. Målet om energieffektivisering, der man lå etter, vil muligens bli nådd som følge av koronapandemien.

Vil du gå dypere? Pressemelding og dokumenter.

Forventer kraftig økt CO₂-pris med satsing på grønt hydrogen

Nyheten: Prisen på utslipp i EUs kvotemarked kan komme til å doble seg på kort sikt, mener Mark Lewis i BNP Paribas. Årsaken er den forventede sentrale rollen for grønt hydrogen i energiomstillingen.

Bakgrunn: EU er i ferd med å lovfeste netto nullutslipp som klimamål for 2050. Samtidig mener Europakommisjonen at dette målet ikke kan nås uten at grønt hydrogen (produsert med fornybar energi) yter et betydelig bidrag. Prisen for å produsere grønt hydrogen kan ifølge flere analyser falle så mye at det kan konkurrere med grått hydrogen (fra naturgass) til bruk i industrien innen 2030. Forutsetningen er ifølge Lewis en CO₂-pris i kvotemarkedet på 79-102 euro per tonn i 2030. I dag ligger prisen på rundt 25 euro.

Markedsaktørene er i ferd med å justere sine forventninger til fremtidig politikk og omstilling slik at prisen kan nå dette nivået, mener Lewis, som er ansvarlig for bærekraftanalyse i BNP Paribas. En slik prisstigning vil medføre at utslippskvoter i dagens marked skal stige til 42-55 euro, altså opptil en dobling. Lewis kaller dette et nytt paradigme for karbonprising.

Vil du gå dypere? Hele analysen kan lastes ned fra BNP Paribas.

Grønne investeringer: Dette kan EUs koronamilliarder brukes til

Nyheten: Konsulentselskap peker på 55 teknologier som er modne for investeringer og kan sette EU på sporet av 2030-målet og netto null i 2050.

Bakgrunn: EUs medlemsland arbeider nå med nasjonale planer for hvordan de ønsker å bruke de til sammen 750 milliardene euro i tilskudd og lån i gjenreisingspakken etter koronapandemien. Håpet er at investeringer finansiert med disse midlene kan sette fart på den grønne given.

Capgemini Invent fremhever i en rapport prosjekter som: Gigafabrikker for solceller, storskala flytende vindkraft, storskala hydrogenproduksjon, utvikling av kraftnett for å tåle 100 prosent fornybar, materialer for å erstatte sement, storskala produksjon av lavkarbon drivstoff for luftfart, grønn ammoniakk-basert skipsfart.

Hva skjer videre? Europakommisjonen la i september frem kriterier for tildelingen av støtte fra gjenreisingspakken. Minst 37 prosent av midlene det søkes om, skal være klimarelatert, og prosjekter knyttet til andre miljøspørsmål vektlegges også. Kommisjonen oppfordrer landene til å prioritere fornybar energi, energieffektivisering av bygninger og bruken av bærekraftige transportløsninger. Europaparlamentet og Rådet forhandler fortsatt om den endelige versjonen av gjenreisingspakken.

Bedre data mot metanutslipp

Nyheten: Nye regler for å hindre lekkasje av metan fra gass-infrastruktur og internasjonalt samarbeid om bedre målinger og data er sentralt i EUs nye metanstrategi.

Bakgrunn: Metan står for 10 prosent av EUs samlede klimagassutslipp. De menneskeskapte metanutslippene i unionen kommer fra landbruk (53 prosent), avfall (20-26 prosent) og lekkasjer ved produksjon og transport av gass, kull og olje (19 prosent). Utslipp av en kilo metan har om lag samme klimavirkning som 25 kilo CO₂ over en hundreårsperiode.

Den nye metanstrategien som kommisjonen presenterte 14. oktober, varsler at man vil vurdere endringer i reguleringer som direktivet om industriutslipp. Strategien bruker mye plass på måling og verifisering. EU står for 5 prosent av globale metanutslipp, og vil derfor legge vekt på internasjonalt samarbeid.

Vil du gå dypere? Pressemelding og dokumenter.

Nytt siden forrige utgave

Byutvikling i Europa ikke bærekraftig: Det går for sakte med tilpasningen av byplanlegging og -bygging til et endret klima, skriver Det europeiske miljøbyrået (EEA) i en ny rapport. Det haster med å ta tak i problemet, siden nær 75 prosent av befolkningen bor i byer. Bygging på flomutsatte områder, arealer som dekkes med asfalt eller betong, få grønne lunger og byer som eser ut – alt dette gjør urbane områder mer sårbare.

– Ingen utslippskutt fra landbruket: EUs landbruksstøtte er utformet sånn at sektoren ikke vil levere noen utslippskutt mot 2030, ifølge en rapport fra det tyske Öko-Institut. Europakommisjonen sier at 40 prosent av landbruksstøtten skal brukes til klimaformål, men det er ikke knyttet noen betingelser til dette som vil gi reduserte utslipp.

Muligheter for EU-støtte til norsk CCS: Det er seriøs interesse i EU for å støtte karbonfangst- og lagringsprosjekter, sier forsker i tankesmien CEPS til Energi og Klima. Et av prosjektene som skal søke EUs innovasjonsfond, er Fortums avfallsforbrenningsanlegg i Oslo.

Polen har en kulldato: 2049. Det er året den siste polske kullgruven skal stenge, ifølge en avtale mellom regjeringen, gruvearbeidernes fagforening og et statlig kullselskap. Dette er første gang Polen setter en sluttdato for kullet. Men analytikere tviler og har mange spørsmål til planen, skriver Deutsche Welle. Kullkraft skal erstattes med fornybar energi (32 prosent i 2030) og kjernekraft. Men skal ulønnsomme kullgruver subsidieres helt til 2049 – og vil EU godkjenne slik statsstøtte?

På dagsordenen fremover

15.-16. oktober: Brussel: Det europeiske råd (stats- og regjeringssjefene i EU) møtes. Forslaget til nytt klimamål for 2030 er på dagsordenen.

23. oktober: Luxembourg: EUs miljøministre møtes. Forslag til klimalov og klimamål på dagsordenen.

3. november: Berlin: Tysk-fransk energiforum: Europa etter covid-19 – politiske og økonomiske konsekvenser for energiomstilling og klimapolitikk.

18. november: Brussel: Europakommisjonen legger frem strategi for offshore fornybar energi. Kommisjonen kommer også med krav til bærekraft for batterier i EU, og legger fram forslag til Den europeiske klimapakten.

9. desember: Brussel: Europakommisjonen legger frem strategi for bærekraftig og smart mobilitet. En revisjon av forordningen om TEN-E, transeuropeiske nettverk for energi, er også ventet.

10-11. desember: Brussel: Det europeiske råd. Mulig avgjørelse om nytt klimamål for 2030.

Våre kolleger i Clean Energy Wire har startet en kalender om EUs klima- og energipolitikk som oppdateres fortløpende. Anbefales.