EU-toppene har vedtatt milliard-dryss til grønn omstilling – nå begynner den vanskelige gjennomføringen. Les også om: Karbontoll-tull og polsk kull-exit.
EU-toppene kjempet seg frem til kompromiss om gjenreising og budsjett. Her Tysklands forbundskansler Angela Merkel i samtale med statsministrene Stefan Löfven (Sverige) og Sanna Marin (Finland). (Foto: European Council/EU)
Siste nytt og aktuell bakgrunn om EUs grønne giv.
Historisk EU-kompromiss med tydelig grønt preg
Nyheten: Gjenreisingspakken og budsjettet EU-lederne ble enige om i juli, betyr at rundt 547 milliarder euro ekstra skal investeres i den grønne omstillingen i perioden 2021-27.
Bakgrunn: Rammen for langtidsbudsjettet er på 1074 milliarder euro og gjenreisingspakken kalt Next Generation EU på 750 milliarder. Av dette skal minst 30 prosent, 547 milliarder, gå til klimatiltak. Dessuten skal all bruk av EU-midler heretter være i tråd med målene i Paris-avtalen, og midlene skal brukes på en slik måte at de bidrar til å nå EU-målet om klimanøytralitet innen 2050.
Midlene i gjenreisingspakken skal brukes i perioden 2021-23 til å få økonomien på fote igjen etter koronakrisen. Pakken finansieres ved at Europakommisjonen tar opp lån i finansmarkedene – et historisk skritt mot mer økonomisk integrasjon.
Det store bildet: Er resultatene fra det lange toppmøtet i juli i tråd med EUs grønne giv? Ja, selv om kompromisset har noen negative sider, konkluderer to forskere fra Bruegel i en analyse. "Nå er det opp til de enkelte EU-landene å sende inn nasjonale gjenreisingsplaner som virkelig er grønne, og til Europakommisjonen å kontrollere dem. Generelt er dette den grønneste gjenreisingsplanen verden har sett hittil."
Å nå et skjerpet klimamål for 2030 krever årlige investeringer på 300 milliarder euro, ifølge Bruegel. EU-ledernes kompromiss dekker om lag en fjerdedel av dette. Resten må mobiliseres fra privat sektor. EU-midlene kan, investert på en smart måte, utløse mye private investeringer, mener Bruegel-forskerne.
Lederne i kommisjonen, Europaparlamentet og det tyske EU-formannskapet at pengene skal begynne å flyte fra både gjenreisingspakken og budsjettet fra årsskiftet.
Hovedpunkter i den videre prosessen rundt gjenreisingspakken (NGEU) og budsjettet:
Vil du gå dypere? Europaparlamentets researchavdeling har laget en oversikt over tankesmie-analyser av budsjettet og gjenreisingspakken. De har også en orientering om toppmøtet, resultatene og veien videre.
– Karbontoll som inntektskilde svekker klimatroverdigheten
Nyheten: En toll eller grenseavgift på karbon lanseres av EU-toppmøtet som ny inntektskilde for unionen. Problematisk å blande klimatiltak og budsjettfinansiering, mener forsker.
Bakgrunn: I EU har klimagassutslipp en kostnad gjennom kvotemarkedet, men det skaper et potensielt problem med karbonlekkasje: Selskaper som flytter produksjon til land der utslippskostnadene er lavere. Derfor er et nytt konsept på dagsordenen – å utligne forskjellen på grensen gjennom en avgift eller toll på importerte varer, alternativt å innføre kvoteplikt også for industriimport. Variantene er beskrevet i en analyse av Europakommisjonen.
Men på EU-toppmøtet i juli, der gjenreisingspakken og budsjettet ble besluttet, ga stats- og regjeringssjefene karbontollen en ny dimensjon. Inntektene fra den kan brukes til å finansiere EUs økte utgifter, foreslo de, og ga kommisjonen i oppdrag å utarbeide et forslag.
Dette kan svekke troverdigheten til en slik toll eller avgift, advarer seniorforsker Susanne Dröge ved tankesmien Stiftung Wissenschaft und Politik. Stats- og regjeringssjefene har økt risikoen for at EU kan tape dersom handelspartnere bringer ordningen inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO), skriver hun. Den klimapolitiske hensikten står svakere når tiltaket har en økonomisk motivasjon.
Hva skjer videre? EU må være tidlig ute med å drøfte en karbontoll med handelspartnere via WTO og andre internasjonale organisasjoner, skriver Dröge. EU må også bygge tillit ved å holde det de har lovet i internasjonale avtaler som Paris-avtalen.
Polens regjering har begynt å snakke om kull-exit
Nyheten:Polske kraftverk vil trolig slutte å brenne kull i 2050 eller 2060, ifølge landets visestatsminister.
Bakgrunn: Polen og Tyskland er EUs siste store kullforbrukere. Tyskland har vedtatt en utfasingsplan, mens Polen hittil har holdt beinhardt på kull som ryggraden i kraftsystemet. Men kombinasjonen av en rekke faktorer som høyere utslippspriser i kvotemarkedet, rimeligere vind- og solenergi og høye kostnader ved utvinning av kull, gir økt press mot Polen.
Regjeringen jobber restrukturing av energisektoren. En plan om å stenge to kullgruver ble imidlertid nylig droppet for å unngå konflikt med gruvearbeidernes fagforening.
Vil du gå dypere? Noah Gordon har en lesverdig fremstilling av kull-utsiktene i Europa og Polen i Berlin Policy Journal.
Europa støtter fortsatt kull, olje og gass
Nyheten: En kartlegging av støtte til fossil energi i Europa peker på et villnis av støtteordninger verdt til sammen 137 milliarder euro årlig.
Bakgrunn: Energi og Klima publiserte i juli undersøkelsen som er utført av journalistkollektivet Investigate Europe, inkludert en egen kartlegging av de norske ordningene. Artiklene og bakgrunnsmaterialet er vel verdt å få med seg.
Støtte til fossil energi forsinker omstillingen som trengs for å klare klimamålene.
Nytt siden forrige utgave
Lufter økte ambisjoner for fornybar og effektivisering:En skjerping av målene for fornybar energi og energieffektivisering i 2030 er et av alternativene Europakommisjonen skisserer i høringsdokumenter publisert nylig. Blant målsettingene som omtales, er økt bruk av fornybar energi til varme, kjøling og transport, bedre integrasjon av fornybar i bygninger, og bruk av fornybar i sektorer som industri, tungtransport, luftfart og skipsfart.
Plassproblem for havvind? Storstilt utbygging av havvind er nødvendig for å gjøre EU klimanøytralt innen 2050. Men det krever bedre koordinering og en mer strategisk tilnærming, ifølge et høringsdokument fra Europakommisjonen. Bransjeaktører peker på fysiske problemer som oppstår med for mange turbiner i et begrenset område.
Klimatap i høyesterett for irsk regjering:Irlands høyesterett har enstemmig opphevet landets klimaplan etter et søksmål fra miljøorganisasjoner. Dommerne mente at planen verken var tilstrekkelig spesifikk eller langsiktig. Det holder ikke med femårsplan, regjeringen må lage en strategi for hele perioden frem til det langsiktige klimamålet er nådd i 2050. Regjeringen må nå presentere en ny plan. Dommen er et vendepunkt for styringen av klimapolitikk i Irland, ifølge en forskerkommentar.
Biomasse til kraft"ikke bærekraftig": Nederland bør slutte med å brenne biomasse (typisk trepellets eller avkapp fra skogbruk) i kraftproduksjon, ifølge et rådgivende organ for regjeringen. Bærekraftig produsert biomasse er en for knapp ressurs til å bli brukt i produksjon av varme og strøm, mener rådet. Europakommisjonen har varslet en vurdering av bærekraft og biomasse, som er en viktig del av fornybar energiforbruk i EU.
20. august, Berlin: Forbundskansler Angela Merkel møter Greta Thunberg og andre aktivister fra Fridays For Future. Tema er europeisk og global klimapolitikk. Tyskland har som EU-formannsland et spesielt ansvar dette halvåret.
1. september (nett): Klimakommissær Frans Timmermans innleder om "The Green Deal: Europe's growth strategy" på konferanse arrangert av tankesmien Bruegel.
