Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Mission Control: Slik vil Labour-regjeringen virkeliggjøre grønne ambisjoner.
• Dansk dynamit: Danmark står foran viktig veivalg – satsing på havvind og hydrogen henger sammen.
• Tysk høyrevri: Næringslivet advarer mot valgseier for AfD i østlige delstater.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Lynraskt ut av startblokkene

Nyheten: Beslutningene har kommet tett og fort siden den nye britiske regjeringen overtok i juli. Et høyt tempo er nødvendig hvis den skal innfri løftet om nullutslipp fra kraftsektoren og billigere strøm allerede i 2030 – og å gjøre landet til en «clean energy superpower».

Bakgrunn: Dette har statsminister Keir Starmer og minister for netto null og energisikkerhet Ed Miliband kunngjort i de første ukene:

• Landbasert vind: Fjernet det som i praksis var et forbud mot vindmøller i England.
• Storskala sol: Godkjente bygging av tre store, kontroversielle solenergiprosjekter, forenklet reglene for sol på tak.
• Havvind: Lanserte plan om å godkjenne 20-30 GW ny havvind innen 2030. Statlige midler skal utløse store private investeringer.
• Great British Energy: Opprettet statseid selskap som skal investere i fornybar energi i Storbritannia. Skal bl.a. fokusere på mindre modne teknologier som flytende havvind og karbonfangst og -lagring.
• Mission Control: Opprettet et nytt «kontrollsenter» som skal få fart på energiomstillingen og sørge for at 2030-målene nås. Et team av eksperter og byråkrater skal løse problemer, forhandle og rydde vei for energiprosjekter. Leder er Chris Stark, som før var sjef for klimarådet Climate Change Committee.
• Økt støtte: Kunngjorde mer penger til fornybar-støtte i auksjoner av nye prosjekter.

Videre er grønt lys gitt til et stort prosjekt for bygging av undersjøisk nettforbindelse mellom nord og sør.

Labour har også ambisjoner om å spille en viktigere rolle i den globale klimapolitikken. Miliband har startet med å besøke Brasil og bekrefte støtten til målene i Parisavtalen og prosessen videre. Britene vil bidra mer til arbeidet mot avskoging.

Det store bildet: Starmer sa denne uken at tilstanden i statens økonomi var enda dårligere enn de trodde da de tok over. Et hull på 22 milliarder pund er oppdaget, og neste års budsjett vil bli strammere enn antatt. Spørsmålet er om dette vil påvirke de grønne ambisjonene.

Hvor er konfliktene? Miliband, en slags superminister for energi og klima, er regjeringens mest kontroversielle figur, skriver Politico. Mange av initiativene hans vil garantert få motkrefter til å mobilisere. Store ambisjoner skaper også stor fallhøyde, som løftet om rimeligere strøm samtidig som den skal bli utslippsfri. I 2023 kom 42,6 prosent av kraften fra fornybar og 13 prosent fra kjernekraft.

Populært enn så lenge: En fersk meningsmåling viser at folk har fått med seg den grønne satsingen, og at den er populær. To tredeler er positive til Great British Energy. 60 prosent støtter opphevingen av forbudet mot landvind.

Hva skjer videre? Carbon Brief har laget en interaktiv innboks for Miliband. Listen over viser at han allerede har flyttet noen av oppgavene til utboksen.

Havvind + hydrogen: Danmark overfor skjebnesvangre beslutninger

Nyheten: En rørledning fra Danmark til Tyskland er et nøkkelprosjekt i den danske strategien om å bli en ledende aktør i Europas energiomstilling.

Bakgrunn: Rørledningen skal frakte grønt hydrogen fra Danmark til Tyskland, som særlig trenger det for å avkarbonisere sin energikrevende industri. Og hydrogenet skal produseres med vindkraft fra nye, store anlegg til havs. To store beslutninger venter, skriver Mandag Morgen i en lesverdig analyse:

• I løpet av første halvår 2025 skal den danske regjeringen bestemme seg for om den vil investere 15 milliarder skattekroner i hydrogenrøret.
• 5. desember i år er budfrist for seks nye havvindparker i dansk farvann, med en investeringsramme på 160 milliarder.

Verst tenkelig utfall for Danmarks grønne ambisjoner er at regjeringen ikke tør å investere i hydrogenrøret, og at det samtidig ikke kommer noen bud fra selskaper på havvindparkene.

«Det vil formentlig betyde et endegyldigt farvel til drømmen om, at vindkraften kan gøre Danmark lige så velhavende, som olie og gas har gjort Norge,» skriver Mandag Morgen.

Den tyske regjeringen har tydelig signalisert at hydrogen er uunnværlig i energiomstillingen. Men internasjonalt kommer det faresignaler: Mange ambisiøse hydrogenprosjekter mangler rett og slett kjøpere, skrev Bloomberg nylig. Bedrifter nøler med å forplikte seg.

Redder tyskerne energiøy? Sist uke ble det kjent at det danske prestisjeprosjektet med en energiøy i Nordsjøen for produksjon av havvind og grønt drivstoff, blir utsatt igjen – til minst 2036. Prislappen er oppe i over 200 milliarder kroner. Samtidig gjorde klima- og energiminister Lars Aagaard det klart at en håper på Tyskland som partner også her. Tysklands klima- og økonomidepartement var raskt ute med et positivt signal: Energiøy-planene «passer svært godt til de tyske planene for Energiewende,» sa departementet i en pressemelding. Utbygging av havvindkraft i samarbeidsprosjekter som energiøyen er «en lovende strategi som vi ønsker å sette ut i livet med våre danske venner», heter det videre.

Hva med norske hydrogenplaner? Vyene om å produsere blått hydrogen (fra fossil gass med karbonfangst og -lagring) i Norge og transportere det til Tyskland i rørledning, var tema for flere debatter under Arendalsuka. Energi og Klimas Anders Bjartnes oppsummerer: «Tyskland har store ambisjoner, men det er fryktelig mange løse tråder. Det meste koker ned til spørsmålet om hvem som skal betale for infrastruktur som hydrogenfabrikker og eventuelle transportrør.»

Norge og EU: Hva nå, karbontoll?

EU-systemet er så vidt i sving igjen etter ferien – her er de siste sakene fra Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask. Først om den nye kommisjonen.

• FERSK PODKAST: Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger

Britene lager egen karbontoll – Norge sitter på gjerdet

Mange EU-land boikotter, men Norge deltar på politisk nivå på uformelle EU-møter i Ungarn

Dårlig klima mellom Norge og EU – køen av EU-direktiver vokser

EU-debatt: Kvotemarkedet og Norge

Hæge Fjellheim i Veyt: Hvorfor Norge må få fart på egne utslippskutt

Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse: Kvotemarkedet er tomt før 2040

Aktuelle høringer

Utredningen om Norges forhold til EØS. Frist: 1. september.

EU-høring: Offshoreskip og bærekraftig drivstoff. Frist: 4. september.

Forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Gjelder bl.a. oppdaterte regler for tildeling av kvoter til industri. Frist: 21. september.

Forslag til å utvide virkeområdet til klimakvoteloven til å omfatte ETS2. Frist: 1. oktober.

Nytt EU-regelverk for hydrogen, naturgass og avkarbonisert gass. Frist: 25. oktober.

Nye data: Fortsatt bratt utslippsfall

Utslippskuttene fortsatte …: I første kvartal 2024 var EUs klimagassutslipp 4 prosent lavere enn tilsvarende kvartal året før, viser foreløpige tall fra Eurostat. Kraft- og gass-sektorene og husholdninger bidro mest til nedgangen.

… og fortsetter: EUs CO₂-utslipp er på vei mot en nedgang på 7 prosent for hele 2024 dersom trenden fra første halvår fortsetter, ifølge en foreløpig beregning fra forsker Glen Peters ved Cicero.

Vind og sol størst: Vind- og solkraft sto i første halvår for 30 prosent av kraftproduksjonen i EU og var for første gang større enn gass og kull (27 prosent), melder Ember. Inkludert vannkraft sto fornybar for halvparten av strømmen.

Russland-avvenningen: Med Repower EU-planen vil EU bli uavhengig av fossil energi fra Russland. Center on Global Energy Policy ved Columbia-universitetet sjekker fremdriften.

Notert: Høyreradikal valgseier er bad for business

Tyske bedrifter med kampanjer mot AfD: Høyreradikale Alternative für Deutschland kan bli største parti i valgene i de østlige delstatene Sachsen og Thüringen 1. september. Dette bekymrer næringslivet både i delstatene og resten av landet. Den største risikoen er ifølge selskaper både i øst og vest at EU kan bli oppløst og euroen forsvinne. Kjente selskaper som Miele, Stihl og Braun er blant dem som har engasjert seg i kampanjen «Made in Germany – Made by Vielfalt» (mangfold). Tysk næringsliv trenger et «pluralistisk, åpent, europeisk orientert samfunn», heter det i manifestet. Uten at AfD nevnes, er budskapet åpenbart ment som oppfordring til velgerne om å unngå partiet. I Thüringen ledes AfD av Björn Höcke, en anfører for de mest ekstreme delene av partiet. Höcke sier om kampanjen at bedriftene burde «holde kjeft» om politikk, og at han håper de vil møte store vanskeligheter. Næringslivet i Thüringen har startet sin egen kampanje, «Næringsliv med fremtid», som går inn for fellesskap for økonomisk vekst, toleranse og samarbeid.

• Hva med energiomstillingen? Clean Energy Wire har en oversiktlig orientering (engelsk) om hvordan delstatsvalgene i øst kan påvirke Tysklands Energiewende.

Forsinkede klimaplaner: Østerrike ble det tiende EU-landet til å levere en oppdatert nasjonal energi- og klimaplan til EU-kommisjonen. Fristen var 30. juni, så det er stadig mange etternølere. Frankrike leverte sin plan 10. juli. Den inneholdt mål for fornybar energi i 2030, som manglet i et tidligere utkast, skriver Euractiv.

Solenergi utsatt for hacking: Vekselretteren, en viktig del av solenergianlegg, kan være lett å bryte seg inn i for hackere. En «snill» hacker demonstrerte dette i Nederland, skriver Euractiv. Han kunne ha forstyrret millioner av anlegg. Bransjeorganisasjonen Solar Power Europe mener Europa trenger mer robuste regler for datasikkerhet for desentraliserte energiproduksjonsanlegg.

Kalender: På dagsordenen fremover

1. september: Delstatsvalg i Sachsen og Thüringen i Tyskland.

5. september: Webinar: EU frem mot 2029: Hva betyr det for norske bedrifter?, arrangert av NHO.

11. september: EU-kommisjonen legger frem rapporten State of the Energy Union.

16.-19. september: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

18. september: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

22. september: Delstatsvalg i Brandenburg i Tyskland.

29. september: Parlamentsvalg i Østerrike.

September/oktober: Høringer i Europaparlamentet med kandidatene til EU-kommissærer.

7.-10. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

14. oktober: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

17.-18. oktober: Brussel: EU-toppmøte.

20. oktober: Folkeavstemning i Moldova: Skal målet om EU-medlemskap skrives inn i grunnloven? Samme dag avholdes presidentvalg.

21.-24. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

22. oktober: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

30. oktober: EU-kommisjonen legger frem meddelelse om energi- og klimadiplomati.

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

***

1. januar 2025: Polen overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Innen februar 2025: Frist til å levere oppdatert nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) under Parisavtalen.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no).