Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Inntektene fra EU ETS: Hvor mye, hva brukes de til?
• 2040: Hva blir EUs neste klimamål?
• Labours klimapolitikk før årets britiske parlamentsvalg
• Oppdatert kalender for første halvår.

Kvotemarkedet flytter milliarder fra utslippsbedrifter til klimatiltak

Nyheten: Auksjoner av utslippsrettigheter i EUs kvotemarked innbrakte 38,8 milliarder euro i 2022. Medlemslandene skal nå bruke alle inntektene til klima- og energiformål.

Bakgrunn: Kostnaden ved å slippe ut CO₂ for bedriftene i sektorene som er omfattet av EUs kvotemarked (EU ETS), har økt betydelig de siste årene. Prisen for en kvote, som gir rett til utslipp av et tonn CO₂, begynte for alvor å skyte i været høsten 2020. Kvoteprisen var oppe i 100 euro vinteren 2023, men har de siste månedene falt tilbake og ligger nå på i overkant av 60 euro.

Med økt pris, øker også inntektene. Kvotene som skal auksjoneres ut, allokeres til medlemslandene – og Norge – basert på hvor punktutslippene er fysisk lokalisert.

• I 2022 var de samlede auksjonsinntektene på 38,8 milliarder euro, viser tall fra EUs miljøbyrå. Det er rundt 440 milliarder kroner med dagens kurs.
• Av dette gikk 29,7 milliarder euro til medlemslandene og til sammen 8,6 milliarder til EUs innovasjonsfond og moderniseringsfond. Til sammenligning innbrakte kvotesalget bare 5 milliarder euro til medlemslandene i 2017.
• Tyskland fikk inn mest med 6,8 milliarder euro. Polen var neste på listen med 4,98 milliarder.
• Norges inntekter var 2,28 milliarder kroner i 2022.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Foreløpige tall tyder på at inntektene økte videre i 2023. Tyskland auksjonerte ut kvoter for 7,7 milliarder euro, en økning på 12 prosent. Polen fikk inn 5,4 milliarder euro, melder nettstedet wnp.pl. Norge solgte kvoter for 2,6 milliarder kroner, ifølge Klima- og miljødepartementet.

Hva går kvoteinntektene til? Frem til midten av 2023 var EU-landene forpliktet til å bruke minst 50 prosent av auksjonsinntektene på klima- og energiformål. Landene rapporterer årlig om bruken. Blant godkjente formål er utslippskutt, klimatilpasning, utvikling av fornybar energi, tiltak mot avskoging, avkarbonisering av økonomien og energieffektivisering.

I forbindelse med reformene og utvidelsen av kvotemarkedet under Fit for 55-pakken er andelen som skal brukes til klimaformål, økt til 100 prosent fra midten av 2023.

I praksis brukte mange av landene alle auksjonsinntektene på klimatiltak alt i 2022 (se figur). Det varierer hvordan landene forvalter midlene i praksis. Noen øremerker inntektene til bestemte formål eller legger dem inn i egne fond, mens andre putter inntektene inn i statsbudsjettet uten øremerking.

Hva med Norge? Budsjettspørsmål er ikke en del av EØS-avtalen. Norge har dermed unntak fra kravet om å bruke kvoteinntektene til klimaformål. Inntektene øremerkes heller ikke til bestemte formål i statsbudsjettet. Regjeringen budsjetterer med 2,83 milliarder kroner i inntekter fra kvotesalget i 2024.

Hva bruker EU sentralt pengene til? Kvoteinntektene finansierer to fond på EU-nivå. Innovasjonsfondet støtter utvikling av ny lavkarbon- og klimateknologi, og mottok 3,2 milliarder euro i 2022. Med reformen av kvotemarkedet øker antall kvoter som auksjoneres for å finansiere fondet, fra 450 til 530 millioner kvoter.

Moderniseringsfondet er et solidaritetsprogram der de 13 fattigste EU-landene får støtte til energi- og klimatiltak. Det mottok 5,4 milliarder euro i 2022. Antall kvoter øker med 110 millioner til 750 millioner.

Hva skjer med kvoteprisen? Rask utbygging av sol- og vindkraft i Europa er en av grunnene til fallet i kvoteprisen de siste månedene, skriver Bloomberg. Etterspørselen etter kull- og gasskraft, som produsentene må kjøpe kvoter for, har falt.

Analytikere tror prisen skal opp igjen, skriver Reuters, som har spurt ni analysebyråer om forventninger til utviklingen. I gjennomsnitt ser analytikerne for seg en pris på 74 euro per kvote i 2024, 83 euro i 2025 og 100 euro i 2026. Dette er lavere enn de trodde for noen måneder siden.

Hva skjer videre med kvotemarkedet? Om lag 40 prosent av EUs klimagassutslipp er dekket av kvotesystemet, som gjelder sektorene kraftkrevende industri, kraftproduksjon og luftfart. Fra 2024 er utslippene fra skipsfart kommet til. Fra 2027 skal et nytt kvotesystem, ETS 2, etableres. Det vil dekke utslipp innen bygg og transport. Dermed vil 85 prosent av EUs utslipp være dekket av en form for karbonprising.

2040-målet rykker nærmere

Nyheten: EU-kommisjonen lanserer snart sitt forslag om klimamål for 2040, samtidig som medlemslandene må jobbe for fullt for å klare 2030-målet på minst 55 prosent utslippskutt.

Bakgrunn: 6. februar skal kommisjonen presentere sitt forslag, som trolig går ut på 90 prosent utslippskutt innen 2040. Som for 2030-målet skal dette være et netto-mål, som altså inkluderer netto opptak av klimagasser i skog og arealbruk, skriver Bloomberg.

Medlemslandene hadde sin første diskusjon om 2040-målet sist uke, og flere land gikk inn for et mål om minst 90 prosent kutt, skriver Energi og Klimas korrespondent Alf Ole Ask. Ungarn har markert motstand mot et så ambisiøst mål. Tyskland og Frankrike har ikke kommet ut med sitt syn.

Polen overrasket på møtet med å støtte et 90 prosent-mål. Den nye polske regjeringen legger frem en energi- og klimaplan i løpet av første halvår 2024.

Hva skjer videre? EU-landene må nå i første omgang levere på politikken som skal gi 55 prosent utslippskutt i 2030. EUs uavhengige klimaråd anbefaler i en ny rapport en rekke tiltak for å sette EU på sporet mot klimanøytralitet og det sentrale målet – netto nullutslipp innen 2050. Tiltakene skal både sikre at 2030-målet nås og legge grunnlaget for videre utslippskutt på 2030-tallet.

Større innsats kreves i alle sektorer, skriver klimarådet, men peker særlig på bygg, transport, landbruk og skog. Rådet foreslår at karbonprising i en eller annen form innføres i landbrukssektoren senest i 2031.

• De neste månedene blir dominert av valgkamp opp mot valget til Europaparlamentet i juni. Clean Energy Wire har en god oversikt over tidslinjen med grafikk. Men det er fortsatt tid til å få vedtatt klima- og miljøpolitikk – se Alf Ole Asks gjennomgang.

Norge og EU: Acer, vannkraft, CCS

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Acer vil splitte Tyskland i flere prissoner – kan gi billigere strøm i Sør-Norge

Vannkraften vil ha de samme fordelene i EU som sol og vind

EU når ikke mål om karbonfangst og lagring uten Norge

• Abonner her og få alle saker fra Alf Ole Ask i inn-boksen.

Norske prioriteringer i 2024

Klima- og miljødepartementet har laget en oversikt over prioriterte saker i forholdet til EU/EØS i 2024, med en gjennomgang av status for klima- og miljøregelverket i EU. Her er noen av flere tunge saker på dagsordenen: Avklaringer rundt videreføring av klimasamarbeidet med EU, EUs varslede nye klimamål for 2040, videre dialog om hvordan Norge skal forholde seg til skog- og arealbruksregelverket

• Ny generalsekretær: Siri Veseth Meling har tatt over som generalsekretær i EFTA fra 1. januar. Hun er den første kvinnen som har stillingen.

Aktuelle høringer

Miljødirektoratet: Revisjon av havforvaltningsplan for Danmark. Blant annet om havvind og energiøyer. Frist 25. januar.

Miljødirektoratet: Forslag til endringer i klimakvoteforskriften. Frist 1. februar.

Samferdselsdepartementet: Ønsker synspunkt fra norske aktører på EU-forslag om passasjermobilitetspakke. Frist 1. februar.

Miljødirektoratet: Revisjon av havforvaltningsplan for Sverige. Frist 14. februar.

Energidepartementet: EUs energieffektiviseringsdirektiv. Frist 12. mars.

Nye data: Dansk strid om utslipp

Velkomment fall i utslipp – eller? Danmark ligger plutselig godt an til å nå klimamålet for 2025, kunne klimaminister Lars Aagaard melde 10. januar. En ny vurdering fra forskere ved Aarhus Universitet viser at utslippene fra såkalte «lavbundsjorder» – karbonrik myrjord og annen grunnvannspåvirket jord – er 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter lavere enn før antatt. En høyst velkommen krymping av Danmarks klimagassutslipp. Ministeren ble imidlertid advart av forskerne mot å bruke disse tallene til beregning av utslipp, skrev DR 19. januar. Andre sider av forskningsarbeidet kan trekke i motsatt retning. Aagaard blir beskyldt av opposisjonen for «fifleri», men kom 20. januar med et tilsvar til DRs artikkel.

Ny vind-rekord: I 2023 bygget EU-landene 17 gigawatt (GW) med ny vindkraft. Dette er rekord, men ikke nok til å nå EUs mål om 42,5 prosent fornybar energi i 2030, skriver Alf Ole Ask.

Stort fall i kjernekraft: Produksjonen av kjernekraft i EU falt med 16,7 prosent i 2022 sammenlignet med året før, melder Eurostat. Kjernekraft sto for en drøy femtedel av EUs kraftproduksjon. Nedgangen henger særlig sammen med vedlikehold av franske reaktorer og nedstengingen av tre tyske og en belgisk reaktor.

Notert: Labours grønne løfte

Hva gjør Labour? Parlamentsvalget i Storbritannia nærmer seg, og Labour leder soleklart på meningsmålingene. Men ny usikkerhet har oppstått om partiets store planer for grønne investeringer, tidligere besifret til 28 milliarder pund i året. Ifølge The Sun skal Labour-leder Keir Starmer vurdere å droppe en tallfesting av investeringene, men Starmer selv sier han står ved planen. Labour skal ferdigstille sitt valgprogram innen 8. februar.

Neste parlamentsvalg må avholdes senest 28. januar 2025, men statsminister Rishi Sunak har bekreftet at det blir valg i løpet av 2024, trolig i andre halvår – men det kan også komme tidligere.

CCS mer pop i Tyskland: Tyskland må akseptere å lagre karbondioksid på eget territorium, sa Tysklands økonomi- og klimaminister Robert Habeck tirsdag. Han ser for seg at CO₂ kan lagres offshore i tysk farvann. Miljø- og naturvernorganisasjoner har gått sammen med industri og fagbevegelse i et opprop om fortgang på den tyske regjeringens bebudede strategi for karbonfangst og -lagring. Den nye alliansen ønsker at CCS (og karbonfangst og -bruk, CCU) skal prioriteres i sektorer der det i dag ikke er tilgjengelig teknologi for avkarbonisering. Tysk miljøbevegelse har vært svært negativ til CCS tidligere.

Utslipp fra tunge kjøretøy: Europaparlamentet og rådet (medlemslandene) er enige om nye regler for utslipp fra tunge kjøretøy som busser og lastebiler. Utslippene skal ned 45 prosent innen 2030, 65 prosent innen 2035 og 90 prosent innen 2040. Bybusser skal være nullutslipp innen 2035.

Kalender: På dagsordenen fremover

26. januar: Hamburg: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen holder hovedforedrag på en konferanse om klima og økonomi.

28. januar: Presidentvalg i Finland, første valgomgang. Eventuell andre valgomgang 11. februar.

30. januar: Brussel: Green Shift in the North Sea region, konferanse. Arrangert av Sintef og Norges ambassader til Belgia, Danmark, Tyskland og Nederland.

30. januar: Brussel: Konferanse om karbonfangst og -lagring i EØS, arrangert av ESA og EFTA. Med bl.a. energikommissær Kadri Simson og energiminister Terje Aasland.

1. februar: Brussel: Ekstraordinært EU-toppmøte. EUs langtidsbudsjett 2021-27 og støttepakke til Ukraina på dagsordenen.

1. februar: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

5.-8. februar: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

6. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til EUs klimamål for 2040 og utslippsbudsjett for 2030–50.

6. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem melding om «industrial carbon management» – karbonfangst, -lagring og -bruk.

4. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.

10. mars: Parlamentsvalg i Portugal.

14. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

21.-22. mars: Brussel: EU-toppmøte.

26. mars: Brussel: Ministermøte i EU om et klimanøytralt samfunn i 2050.

April (foreløpig dato i uke 15 eller 16): EØS-utredningen legges frem.

23. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

6.–9. juni: Valg til Europaparlamentet.

9. juni: Parlamentsvalg i Belgia.

10. juni: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

30. juni: Brussel: EUs medlemsland må levere endelig versjon av nasjonal energi- og klimaplan til EU-kommisjonen.

Juni-juli: Det europeiske råd (toppmøtet) peker ut en kandidat til ny president for EU-kommisjonen.

1. juli: Ungarn overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Midten av juli: Europaparlamentet stemmer over ny president til EU-kommisjonen.

November: Den nye EU-kommisjonen overtar.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, EØS-utredningen, regjeringen.no, Parties and Elections in Europe, vaalit.fi).