Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Kabelkrøll: Hvem har sagt hva – og hva planlegger tyskerne?
• Agenda 2025: Hva kan vi vente oss fra EU og de store landene?
• Landbrukskutt: Danmark viser vei – nå skal avtalen settes ut i livet.
• Gass, geopolitikk – og kabler: Stor aktivitet i forholdet mellom Norge og EU.

Høyspent debatt over landegrensene

Nyheten: Det ligger ikke an til at de tyske styringspartiene vil dele opp landet i flere strømprissoner. Det er ikke egnet til å dempe det opphissede ordskiftet om utenlandskablene i Nord-Europa.

Bakgrunn: Skandinavia og Tyskland er koblet sammen fysisk med strømkabler, men de siste dagene har vært preget av alt annet enn forsiktig omgang med høyspenning. En kort oppsummering:

• Norge: Senterpartiet og ledere for Aps programkomite vil ikke fornye to kabler til Danmark når levetiden går ut i 2026.
• Danmark: «En skam» hvis kablene ikke fornyes, sier sjefen for Green Power Denmark.
• Sverige: Energiminister Ebba Busch sier det vil være en «fullstendig katastrofe» hvis Norge stanser de to kablene til Danmark.
• Norge II: Energiminister Terje Aasland minner Busch på at han er energiminister i Norge.
• Sverige II: Busch sier hun er «vansinnig på tyskarna» for at de ikke vil dele inn landet i flere strømprissoner, og på grunn av nedstengingen av kjernekraften.
• Tyskland: Klima- og økonomidepartementet svarer Busch i en belærende tone (om kraftmarkedet og strømprissonene) i en tråd på X.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Hva er effekten? Beregninger fra Statnett har vist at norske forbrukere i 2022 betalte 20-30 øre/kWh «ekstra» for strømmen som følge av at hele Tyskland er én prissone.

Hva gjør Tyskland? En oppdeling har vært debattert i årevis, men ser ikke ut til å rykke nærmere. Kristeligdemokratene i CDU/CSU slår i sitt program til parlamentsvalget i februar neste år fast at de vil beholde samme pris i hele landet. Ifølge meningsmålingene blir CDU/CSU største parti, og kanslerkandidat Friedrich Merz vil i så fall overta etter Olaf Scholz fra SPD. CDU/CSU får neppe rent flertall, og må dermed danne koalisjon. Da er enten SPD eller De grønne de opplagte kandidatene. SPD virker mest sannsynlig i dag fordi forskjellene i politikk er større til De grønne.

Heller ikke De grønne vil dele opp Tyskland i flere strømprissoner, viser valgprogrammet. SPD nevner ikke saken i sitt programutkast, men har tidligere vært skeptisk til oppdeling.

Den tyske offentlige debatten om strømprissoner dreier seg hovedsakelig om følgene internt i Tyskland – relativt sjelden hører en om konsekvensene for nabolandene.

Nettutbygging: Det strukturelle problemet i Tyskland er at mye av kraftproduksjonen fra vind skjer i nord, mens mye av den kraftintensive industrien ligger i sør. Nettet er ikke godt nok utbygd til at nok av vindkraften blir fraktet sørover. Istedenfor å justere prissonene, peker partiene på nettutbygging som den viktigste løsningen. Men nettet er blitt bygd ut langt tregere enn planene tilsa, mye på grunn av protester mot «monstermaster».

Nord-sør-strid: De naturlige allierte for Norge og Sverige vil være de nordlige tyske delstatene. Tre av dem har gått inn for en oppdeling av prissonen: De har tatt belastningen ved å stille mye areal til disposisjon for vindkraft, og bør få noe igjen for det, mener de. Det finnes også andre krefter som går inn for en oppdeling. I sommer tok 12 kjente energiøkonomer til orde for det i et felles opprop.

Det store bildet: Kritikken av effekten av Tysklands prissone på nabolandene er ikke ny. EUs overvåkingsorgan for energimarkedet, Acer, ønsker en oppdeling. Les mer om hvorfor i vår oversiktsartikkel.

Hva skjer videre? Selskapene som er ansvarlig for overføringsnett (TSO) i Tyskland og naboland, vil 27. januar levere sin rapport om saken, skriver Table Media. Den kan inneholde forslag om en oppdeling av sonen i Tyskland. I siste instans er det EU-kommisjonen som avgjør saken. Om kommisjonen virkelig vil gå mot den tyske regjeringens vilje i en slik sak, er imidlertid et annet spørsmål.

På agendaen i 2025

Nyheten: Hva står øverst på dagsordenen i EU og noen av de største medlemslandene i 2025?

Bakgrunn: I den nye EU-kommisjonens første måneder dreier mye seg om den varslede meldingen om en «Clean Industrial Deal», som legges frem 26. februar. Denne satsingen på klimavennlig industri skal ta den grønne given videre, og forventningene er skrudd opp. Hva vil kommisjonen foreslå for å senke energiprisene, styrke innovasjon og drive avkarboniseringen videre?

Det er også forventninger til Polen, som tar over EUs formannskap fra Ungarn 1. januar. Polakkene har ambisjoner om å prege EUs utvikling.

Clean Energy Wire har laget en oversikt over agendaen for 2025 i EU, Tyskland (der nyvalget 23. februar overskygger alt), Frankrike (i regjeringskrise), Polen, Italia og Kroatia.

Se også vår kalender nederst i nyhetsbrevet.

Vil du gå dypere? To saker med perspektiver på Europas omstilling.

• Neste kapittel i EUs energiomstilling: Vind- og solkraft erstatter nå EUs kull- og gasskraftproduksjon i raskt tempo, men utslippskuttene går saktere innen transport, bygg og store deler av industrien. I Statkrafts Energiomstillingsscenarioer viser vi at teknologiene for en rask omstilling i disse sektorene langt på vei er på plass, men utfordringer knyttet til økonomi, sikkerhet, politiske prioriteringer og handel skaper usikkerhet om tempoet framover, skriver Torjus F. Bolkesjø og Tord Hustveit i en kommentar på Energi og Klima.

• Raseri mot Volkswagen, hat mot De grønne: Tysklands og Europas bilindustri er i krise, omstillingen til elektrisk drevne biler har støtt på en real fartsdump. Les vårt intervju med Klaus Dörre, som forsker på transformasjonen, fra sjefskontor til fabrikkgulv.

Norge og EU: Strømkabler, gass og geopolitikk

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er et utvalg av de siste ukenes saker:

Acer: Har ikke myndighet til å gripe inn om Norge kutter Danmarks-kabler

Norge åpner for å slutte seg til EUs nye regler for CO₂-opptak i skog

Sveriges energiminister forstår at debatten om å kutte kabler til Danmark kommer nå

Klimapolitikken møter motstand – skaper usikkerhet om EU-landenes fremtidige gassbehov

Barth Eide: Norsk gass har fått en større geopolitisk betydning

Norge har lovet EU å ta 23 omstridte direktiver inn i EØS-avtalen raskt

EU vil ha flere energidirektiver inn i EØS før mai, men det vil ikke Norge love

Regjeringen avviser Eldring-utvalgets råd om fortsatt klimasamarbeid med EU

Debatt om EØS-etterslepet, godkjenning av CO₂-kompensasjon og elbil-insentiver

Stortingets europautvalg 28. november: Diskusjoner bl.a. om etterslepet av EØS-rettsakter og hvordan Norge kan komme tidligere inn i EUs beslutningsprosesser i saker som berører oss. Les hele referatet.

ESA har godkjent to norske statsstøtte-ordninger på klima- og energifeltet:

• CO₂-kompensasjonen til industrien: Årlig tak på støtte (7 milliarder kroner for hele ordningen) og krav til at bedriftene bruker 40 prosent av støtten til å investere i klimatiltak og energieffektivisering.
• Skatteinsentiver til elbiler: Dagens ordninger forlenges for to nye år (ut 2026).

En høring fra Miljødirektoratet: Revidert regelverk for justering av tildeling av kvoter. Frist 9. januar.

Fra tankesmier og forskning: Unik dansk landbruksavtale

Danmarks landbruksavtale kan inspirere: 18. november ble et bredt politisk flertall i Danmark enige om «Den Grønne Trepart», en omfattende avtale om utslippskutt i landbruket og omlegging av arealbruken. Tankesmien Concito oppsummerer innholdet i avtalen, som blant annet innebærer innføring av CO₂-avgift i landbruket. Landbruk står for en tredel av Danmarks utslipp. Avtalen illustrerer hvordan ambisiøs nasjonal klimapolitikk kan drive endring i alle sektorer, og at EUs felles landbrukspolitikk i langt større grad kan tilpasses mål for klima og biologisk mangfold, skriver Concito.

Nye data: Utslippsfasiten 2023

Ned 8 prosent i EU: Klimagassutslippene falt med 8 prosent i EU i 2023 sammenlignet med året før, viser tall fra Det europeiske miljøbyrået (EEA). Utslippene var dermed 37 prosent lavere enn i referanseåret 1990. Utslippskuttene har hovedsakelig kommet i energi og industri, sektorer som er med i EUs kvotesystem.

Ned 2 prosent i Sverige: Klimagassutslippene var på 44,4 millioner tonn CO₂e i Sverige i 2023, som betyr en nedgang på 2 prosent. Utslippene var med det 38 prosent lavere enn i 1990.

Ned 4,7 prosent i Norge: Klimagassutslipp på 46,6 millioner tonn CO₂e i Norge i 2023 betyr en nedgang på 4,7 prosent fra året før. Norges utslipp var 9,2 prosent lavere enn i 1990. Dykk ned i de norske utslippstallene på portalen tilnull.no.

• Hva med klimamålene? Både EU og Norge henger etter, viser rapportene fra EU og ESA.

Notert: Russisk energi-kutt, fart på vinden, nye togtilbud

Vil ha fullt Russland-kutt: EUs nye energikommissær Dan Jørgensen vil legge frem en plan for å kutte alle energi-bånd til Russland, skriver Politico. Snart tre år etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina øker EU-lands kjøp av flytende naturgass (LNG), og fem land er avhengig av råstoff til kjernekraftverk. Jørgensen vil innen midten av mars legge frem en plan for full uavhengighet av russisk energi.

Karbonfjerning – ny milepæl: Ministerrådet (medlemslandene) i EU har gitt grønt lys til EUs første rammeverk for karbonfjerning. Dermed kan forordningen tre i kraft. Dette er en sertifiseringsordning for ulike typer karbonfjerning. Saken er ikke merket som EØS-relevant av EU-kommisjonen. I Norge er Klima- og miljødepartementet i gang med å vurdere forordningen.

Håp i undergrunnen: Energiministrene i EU ble denne uken enige om å be Kommisjonen om å utarbeide en omfattende strategi for avkarbonisering av oppvarming og kjøling, «ledsaget av en dedikert europeisk geotermisk handlingsplan.» IEA-sjef Fatih Birol sier Europa har stort potensial i utbyggingen av geotermisk energi (jordvarme), skriver EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Tregt hydrogen: EU henger langt etter målet om å produsere 10 millioner grønt hydrogen i året, slo Acer fast under EUs hydrogenuke i november. Les hele saken fra Alf Ole Ask. Se også vår forrige utgave om hydrogen i bølgedal.

Tysk vind får opp farten: 11 gigawatt (GW) med ny landbasert vindkraft har blitt tildelt i auksjoner i Tyskland i år, en klar ny rekord, skriver Table Media. Regjeringens arbeid med å lette på konsesjonsvilkår og byråkrati har gitt resultater. Tyskland vil begynne å se betydelig nytt volum av ny kraftkapasitet fra fjerde kvartal 2025.

Direktetog Berlin-Paris! Åtte timer fra sentrum til sentrum – mandag kl. 12.02 rullet det første direktetoget mellom den tyske og franske hovedstaden ut fra Berlin Hauptbahnhof, og skulle etter ruteplanen være fremme ved Paris Est kl. 19.55. I motsatt retning er det avgang 09.55 fra Paris og ankomst Berlin 18.03. Billettprisen i dette samarbeidet mellom Deutsche Bahn og franske SNCF begynner fra 59,99 euro én vei.

… men Oslo-København, da? Det lysner, i det minste. DSB planlegger et direktetog-tilbud på kommersiell basis, uten statsstøtte, skriver NRK. Forutsatt plass på skinnene. Vy rører også på seg etter å ha fått en dytt av den nylige budsjettavtalen mellom SV og regjeringspartiene. Der «legges det til grunn» trafikkstart for et direkte dagtog mellom Oslo og København og/eller Hamburg innen 2026.

Kalender: På dagsordenen fremover

19.–20. desember: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).

29. desember: Presidentvalg i Kroatia.

1. januar: Polen overtar formannskapet i EUs ministerråd. Dette er sakene Polen vil prioritere.

15. januar: Brussel: EU-kommisjonen presenterer et «kompass for konkurransedyktighet». Det skal bygge på Draghi-rapportens anbefalinger.

20.-23. januar: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

30. januar: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

7. februar: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

10.-13. februar: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

11. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sitt arbeidsprogram for 2025.

19. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem visjon for landbruk og mat.

23. februar: Parlamentsvalg i Tyskland.

26. februar: Brussel: EU-kommisjonen legger frem sin plan for en «Clean Industrial Deal». Se fakta om planen.

26. februar: Oslo/online: Klimakvotesystemet ETS2: Informasjonsmøte for aktører. Arrangeres av Miljødirektoratet.

Innen februar 2025: Frist til å levere oppdatert nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) under Parisavtalen.

2. mars: Delstatsvalg i Hamburg.

6. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

10.-13. mars: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

14. mars: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

17. mars: Brussel: EUs energiministre møtes.

20.-21. mars: Brussel: Møte i Det europeiske råd (EU-toppmøte).

27. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, EFTA, Clean Energy Wire, Stortinget).

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.