EU lovfester netto null innen 2050 - Energi og Klima

EU lovfester netto null innen 2050

EU skal lovfeste å bli klimanøytral innen 2050. Les i denne utgaven også om: Danmarks biomasseproblem, Tysklands hydrogenjakt, rettferdig klimaomstilling og en faktapakke om fornybar energi i Europa.

Støtter grønn giv: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn møtte torsdag Europakommisjonens klimasjef Frans Timmermans. (Foto: Stine Svarva/EU-delegasjonen)

Velkommen til EUs grønne giv, et nytt nyhetsbrev fra Energi og Klima.

Vil forplikte EU til nullutslipp

Nyheten: Europakommisjonen la onsdag frem forslag til en forpliktende klimalov for unionen. Dette er hovedinnholdet:

  • Nullutslipp: Senest i 2050 skal EU samlet nå et mål om netto nullutslipp. Det vil si at klimagassutslipp og fjerning av utslipp (gjennom naturlige karbonsluk eller karbonfangstløsninger) innenfor EUs grenser skal være i balanse.
  • 2030-målet: Innen september i år skal Kommisjonen gi sin vurdering av om EUs mål om kutt i klimagassutslipp i 2030 skal skjerpes til 50 eller 55 prosent (i forhold til 1990-nivået). Innen midten av 2021 skal Kommisjonen foreslå lovendringer så politikken samsvarer med 2030- og 2050-målene.
  • Etter 2030: Hvert femte år skal Kommisjonen kontrollere om EU holder kursen til 2050-målet, og foreslå nye tiltak om nødvendig.
  • Lovsjekk: Alle EU-lover må kontrolleres for å se om de er i samsvar med nullutslippsmålet for 2050.

EUs grønne giv – et nyhetsbrev om «European Green Deal»

I nyhetsbrevet EUs grønne giv velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs klimasatsing. EUs grønne giv sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis. Gå her om du vil ha EUs grønne giv rett i innboksen.

Bakgrunn: Kommisjonspresident Ursula von der Leyen holdt løftet om å legge frem en klimalov i løpet av sine første 100 dager. Essensen i forslaget – netto nullutslipp – var ventet. EU er først ute blant store økonomier med å spikre et slikt mål og tilhørende tiltak. Ringvirkningene for unionen som helhet må bli store når eksisterende lovverk skal tilpasses målet om klimanøytralitet.

Dagens politikk vil bare kutte EUs utslipp med 60 prosent i 2050. Mest interesse knytter seg derfor til det dagsaktuelle. EU må skjerpe sitt klimamål for 2030, og Kommisjonens fagfolk jobber nå med en konsekvensanalyse av en skjerping til 50 eller 55 prosent.

Hvor er konfliktene? Det er for sent å komme med anbefalingen om 2030-målet i september, mener 12 medlemsland, som etter initiativ fra Danmark skrev brev til von der Leyens klimasjef Frans Timmermans med dette budskapet. Landene vil ha Kommisjonens råd senest i juni. Det vil gi tid til å vedta målet før toppmøtet med Kina i september og FNs klimaforhandlinger i Glasgow i november. Timmermans kontrer med at fagfolkene har sagt de ikke kan gjøre jobben så fort. Det er bedre å gjøre dette ordentlig nå og få fakta på plass enn å risikere endeløse debatter om detaljer senere, mener Timmermans.

Politico har en god gjennomgang av kritikken klimalovforslaget ble møtt med.

Kommisjonen hadde invitert Greta Thunberg til møte onsdag. Det ble ikke en enkel PR-seier. Klimaaktivisten var klar som alltid og vendte tommelen ned: Utslippene må ned fortere enn Kommisjonen foreslår for at vi skal ha en god sjanse til å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

Det store bildet: Von der Leyens kommisjon leverer foreløpig på løftet om å gjøre «den europeiske grønne giv» (European Green Deal) til hovedsak. Dersom omstillingen til nullutslipp skal være troverdig, må Kommisjonen holde trykket oppe. Dette er noe mye mer ambisiøst enn vi har vært vant til i politikken. Forsker Elisa Giannelli i tankesmien E3G sier det slik:

«The success or failure of the Climate Law will be crucial for the future of the Union. With the European Green Deal, the Union is pursuing a brand-new political mission for the next 30 years.»

Hva skjer videre? Klimaloven må vedtas av medlemslandene og Europaparlamentet. EUs miljøministre diskuterte forslaget for første gang torsdag. Så må målet settes i verk, noe som vil kreve et omfattende lovarbeid. Endringen i 2030-målet vil komme som en tilføyelse til klimaloven.

Kommisjonen fortsetter sin grønne giv på mange fronter med en rekke tiltak og planer som er ventet i tur og orden utover våren og høsten.

Tyskland overtar det roterende EU-formannskapet 1. juli. Landet var ikke blant de 12 utålmodige som vil ha en tidligere avgjørelse om 2030.

Vil du gå dypere: Last ned forslaget til klimalov.

PS! Kommisjonen lanserte onsdag også en åpen høring om sin grønne giv.

Danmark – nullutslipp med biomasse?

Nyheten: I København brennes flis fra Brasil for at byen skal bli verdens første CO2-nøytrale hovedstad. Protestene er mange og sterke, ifølge TV2.

Bakgrunn: Både EUs felles politikk og Danmarks nasjonale utslippsmål gir sterke føringer i retning av å skifte ut det som er igjen av fossil energi med fornybare kilder. Fordi biomasse uansett regnes som nullutslipp i regnskapsreglene for klimagassutslipp, byttes kull og gass ut med treflis i mange kraftvarmeverk i Danmark – som på Amager. Trevirket som brennes kommer fra en eukalyptus-plantasje på størrelse med Lolland i den brasilianske staten Amapá. Det er mange år siden eukalyptus-trærne ble plantet på Brasils cerrado, men eksperter stiller likevel store spørsmål ved bærekraften i prosjektet. Jens-Christian Svenning, som er professor i biodiversitet ved Aarhus Universitet, mener at det vil være riktig å restaurere områder der skogen er blitt hogget for å gi rom for eukalyptus-plantasjer.

Vil du gå dypere? Her er en omfattende reportasje fra Danmarks TV2 om regnskapsreglene som sier at brenning av biomasse gir nullutslipp.

Hva skjer fremover? Mandag 9. mars legger det danske Klimarådet frem en rapport med sine anbefalinger om hvordan Danmark kan nå målet om 70 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030. Klimarådet er den danske regjeringens uavhengige rådgivningsorgan.

Tyskland jakter grønt hydrogen

Nyheten: Den tyske regjeringen arbeider med en lenge bebudet hydrogenstrategi som er ventet i løpet av mars. Et tidligere lekket utkast setter mål om at 20 prosent av hydrogenet som brukes i Tyskland skal være grønt – produsert med fornybar energi – innen 2030. Det skal gis støtte til ny produksjonskapasitet i Tyskland, men regjeringen er også travelt opptatt med å gjøre avtaler med land i Vest-Afrika. Tanken er å støtte utbygging av verdikjeder for grønt hydrogen som kan sikre Tyskland tilstrekkelige volumer i fremtiden.

Bakgrunn: Hydrogen ses som en nøkkel til avkarbonisering av sektorer som energiintensiv industri – som Tyskland har mye av – og transport. Hydrogen er også tiltenkt en stor rolle i EUs grønne giv. Europa kan bli verdensledende i hydrogenbasert næringsliv, sa Europakommisjonens visepresident Frans Timmermans tidligere i år. Lignende toner er kommet fra Tysklands næringsminister Peter Altmaier, som vil gjøre landet til en «global pioner».

Hvor er konfliktene? Intern uenighet i den tyske regjeringen dreier seg blant annet om hvor stort behovet faktisk blir. Det tyske industriforbundet advarer mot å utelukke «blått» hydrogen – produsert fra naturgass med karbonfangst og -lagring. Dette er også en løsning norske interesser, bl.a. Equinor, arbeider for.

Vil du gå dypere? Bransjegrupperingen Hydrogen Council publiserte nylig en rapport om hvordan hydrogenløsninger kan bli konkurransedyktige.

Ad

«Fossile regioner» får EU-støtte til omstilling

Nyheten: Europakommisjonen har lagt frem listen over regioner som vil bli berettiget støtte til omstilling av forurensende industri og fossil energiproduksjon. Alle medlemsland kan få tilgang til støtte fra fondet for rettferdig omstilling – Just Transition Fund – men bare bestemte regioner vil bli omfattet. For eksempel vil kullregioner i Polen og Tyskland kunne få støtte, ifølge Euractiv.

Bakgrunn: Omstillingen mot nullutslipp vil medføre at det skjer store endringer i regioner der for eksempel kullgruver og kullkraftverk blir lagt ned. Arbeidsledighet, utarming og fraflytting kan bli resultatet dersom det ikke iverksettes tiltak for å motvirke dette. I sin grønne giv legger EU derfor stor vekt på at det iverksettes omstillingstiltak. For eksempel kan 18.000 jobber bli borte i tysk brunkullproduksjon og 78.000 jobber i polske kullregioner. I en industriregion som Bouches-du-Rhône i Frankrike, med mye stål- og kjemisk industri, er 153.000 jobber i faresonen, ifølge Europakommisjonens tall.

Disse regionene er foreløpig kvalifisert for støtte under Europakommisjonens fond for rettferdig omstilling. (Kilde: Europakommisjonen)

I Norden vil den nordlige delen av Jylland, samt Nord-Finland og Nord-Sverige, være omfattet av ordningen.

Dette fondet er på 7,5 milliarder euro, men koblet med andre ordninger kan det ifølge Kommisjonen reises til sammen 100 milliarder euro for å bistå med omstillingen. Kriteriene for tildeling er knyttet til andelen «CO2-tung» industri- og kraftproduksjon utgjør av økonomien.

Hvor er konfliktene? Å få full tilgang til potten forutsetter at landene slutter seg til målet om netto null i 2050. Dette er mest relevant for Polen, som ikke har villet slutte seg til dette målet. Landet kan gå glipp av 1 milliard euro hvis det står fast på motstanden.

En annen konflikt handler om at regionale myndigheter må ha stempel fra regjeringen sin for å kunne søke om støtte. Begge deler er forklart i denne saken fra Euractiv.

Vil du gå dypere? Her er en analyse om Just Transition Fund fra tankesmien Bruegel.

Alle data om fornybar energi i EU

Nyheten: Vil du vite hvor mange som jobber med solenergi i Italia eller hvilke EU-land som har sterkest vekst i biogass? EurObserv’ER har nå presentert den 19. utgaven av den årlige statusrapporten av hvordan det går med utviklingen av fornybar energi i Europa.

  • Fornybarandelen har økt stendig med ca 0,5 prosent i året over 20 år og var 18 prosent i 2018 for EU som helhet. 2020-målet om 20 prosent fornybarandel er derfor ikke så langt unna.
  • Innen elektrisitetsproduksjon var fornybarandelen i 2018 32,1 prosent – med Østerrike, Sverige og Danmark som landene med høyest andel fornybar strøm.

Bakgrunn: Det er en meget omfattende pakke tall og data EurObserv’ER presenterer, og rapporten er nyttig som et oppslagsverk for alle som trenger slik informasjon. Tallene inkluderer fornybar kraftproduksjon samt fornybar energi til varme og transport. Også informasjon knyttet til verdiskaping og sysselsetting er presentert. Dataene dekker alle EU-land. For en del sektorer – som utbyggingen av vind- og solenergi – finnes hyppigere oppdaterte tall enn de som er gjengitt i denne rapporten, der hovedtyngden av dataene er 2018-tall. Den er likevel svært verdifull å ha «liggende» – for alle som fra tid til annen trenger fakta av denne sorten.

På dagsordenen fremover

Et utvalg hendelser den nærmeste tiden (forbehold om endringer).

9. mars:

København: Klimarådet legger frem rapport: «Kendte veje og nye spor til 70 procents reduktion – Retning og tiltag for de næste ti års klimaindsats i Danmark».

10. mars:

Brussel: Europakommisjonen legger frem industripolitisk strategi.

Brussel: Europakommisjonen legger handlingsplan for sirkulær økonomi.

11. mars:

Brussel: Konferanse om «Financing innovative cleantech».

12. mars:

Stockholm: Klimatpolitiska rådet legger frem rapport med «bedömning av regeringens samlade politik och den klimatpolitiska handlingsplanen.»

24–25. mars:

Berlin: Berlin Energy Transition Dialogue – konferanse arrangert av den tyske regjeringen.

25. mars:

Brussel: Europakommisjonen legger frem strategi for landbrukspolitikken – «Farm to Fork» (ubekreftet).

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.