EU avslutter året med strøm av klimabeslutninger – og penger – Energi og Klima

EU avslutter året med strøm av klimabeslutninger – og penger

EUs nye klimamål er oversendt FN, og det er enighet om budsjett og gjenreisingspakke med stor klima-andel. Også om: Grønn finans, karbontoll og skipsfart.

EUs klimaår 2020: Øverst nattlige forhandlinger blant EU-toppene 11. desember. Nede til venstre presenterer klimakommissær Frans Timmermans forslag til klimalov. Havvind er et av områdene det skal satses på. (Foto: EU, ENBW)

Dette er årets siste utgave av nyhetsbrevet EUklima. Send oss gjerne tilbakemeldinger – hva kan vi gjøre bedre?

Åpner pengesekken for grønn omstart

Nyheten: Budsjettet er vedtatt, og Rådet og parlamentet i EU ble natt til fredag enige om størsteparten av gjenreisingspakken. Det frigir milliardstøtte til grønne prosjekter i medlemslandene. Også EUs nye klimamål er formelt vedtatt og oversendt FNs klimakonvensjon.

#EUklima – et nyhetsbrev om EUs grønne giv

I nyhetsbrevet #EUklima velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs grønne giv (European Green Deal). #EUklima sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov.

Abonner på #EUklima:

Bakgrunn: Enigheten mellom EU-lederne på toppmøtet for en uke siden banet vei for en rekke tunge klimabeslutninger denne uken:

  • Budsjettet: EUs flerårige budsjettramme for 2021-27 ble vedtatt i Rådet etter at parlamentet hadde gitt sin tilslutning. Til sammen skal 30 prosent av budsjettet og gjenreisingspakken Next Generation EU (NGEU) gå til grønne formål. Over hele perioden blir det 547 milliarder euro. Se infografikk med detaljer.
  • Gjenreising: Enighet om hoveddelen av NGEU på 672,5 milliarder euro – «Recovery and Resilience Facility» – ble nådd mellom Rådet og parlamentet. Minst 37 prosent av disse midlene, rundt 250 milliarder euro, skal gå til grønn omstilling.
  • Klimamålet: Miljøministrene godkjente torsdag formelt klimamålet for 2030 på 55 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-nivået. Fredag ble dette meldt inn til FN, og EU har dermed oppdatert sin forpliktelse under Paris-avtalen.
  • Klimaloven: Miljøministrene er enige om tekst til ny klimalov, som vil lovfeste målet om netto nullutslipp for EU innen 2050. På nyåret blir det sluttforhandlinger med parlamentet, og det er ventet at loven kan vedtas i første kvartal 2021.

Det store bildet: Alt i alt er dette mange positive nyheter for EUs grønne giv. Men det behøvde ikke å ha gått på denne måten. I mars så det slett ikke bra ut for en grønn dagsorden i EU, skriver Politico. Les om hvordan klimasatsingen overlevde koronapandemien.

Hva skjer videre? Alle vedtakene skal nå settes ut i livet. Det blir en gigantoppgave de neste månedene. Ikke minst for Europakommisjonen, som skal utarbeide forslag til reform av det meste av EUs klima- og energilovgivning i løpet av første halvår. Medlemslandene skal lage planer om hvordan gjenreisingsmilliardene skal brukes.

– Green Deal kan nå gå for full speed

Nyheten: Enigheten om EUs nye klimamål for 2030 gir et helt annet trykk og vil akselerere den grønne omstillingen, mener Statnett-direktør Tor Eigil Hodne.

Bakgrunn: Energi og Klima har snakket med Hodne om status for den grønne given etter at toppmøtet halte det nye klimamålet i land sist uke, og om de neste skrittene som venter i 2021. Det nye klimamålet «styrker hele denne systemiske energiomstillingen som Green Deal egentlig er,» sier Hodne, som er ansvarlig for samfunnskontakt i Europa for Statnett.

«Infrastruktur for olje og naturgass vil ikke lenger være kvalifisert for støtte»

Nyheten: EU gir støtte til grensekryssende infrastruktur som kraftkabler og gassrørledninger. I forslag til nytt regelverk vil Europakommisjonen og energikommissær Kadri Simson utelukke fossil gass.

Bakgrunn: Forslaget til endring av den såkalte TEN-E-forordningen, som kom denne uken, har fått en del oppmerksomhet i gasseksportlandet Norge. Kollega Lars Ursin skriver mer om det i denne ukens internasjonale nyhetsoversikt Fem på fredag – og viser også til kritikk mot at forslaget kan åpne en bakdør for gass.

Forskere: EUs bærekraftkriterier stor mulighet for grønn finans

Nyheten: EUs nye kriterier for å avgjøre om en økonomisk aktivitet er bærekraftig, vil fungere godt, mener en gruppe tyske forskere. «Taksonomien» skal styre investeringer til grønne prosjekter.

Bakgrunn: Det nye klassifiseringssystemet dekker rundt 80 prosent av de direkte klimagassutslippene i EU, skriver fire forskere ved det Tyske instituttet for næringslivsforskning i Berlin (DIW) i en studie. De ser systemet som en stor mulighet til å skape enhetlige kriterier for bærekraft og slik støtte EUs langsiktige mål om netto nullutslipp i 2050. I tillegg til å påvirke flyten av private investeringer, kan kriteriene også fungere som definisjon av bærekraft for offentlig sektors investeringer og støtteordninger.

Systemet kan forbedres på noen punkter, mener DIW-forskerne: I byggsektoren og industrien er det fare for at noen av kriteriene er for milde, slik at det blir investert i forurensende virksomhet med lang levetid.

Miljøorganisasjoner i EU mener det trengs større endringer: I et felles høringsinnspill har 130 organisasjoner og ekspert fremhevet ti områder der de etterlyser forbedringer. Et av dem er nærskipsfart.

Det store bildet: Energi og Klima har satt søkelys på bærekraft og finans i det siste. Få med deg:

Skipsfart med kurs mot kvotemarkedet?

Nyheten: Det er kontroversielt i bransjen, men Europakommisjonen jobber videre med forslaget om å inkludere skipsfart i EUs kvotemarked.

Bakgrunn: Skipsfart er den eneste sektoren som ikke er inkludert i EUs klimaarbeid, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, var tidlig ute med å varsle at dette ikke kan fortsette, skriver kollega Kirsten Øystese.

Artikkelen gir god oversikt over de ulike prosessene som er i gang i EU nå, og som kan føre til at skipsfarten tas inn i kvotemarkedet.

«Karbontoll» rykker nærmere – men global klimasatsing kan gjøre den overflødig

Nyheten: På et høringsmøte til våren vil Europakommisjonen lufte konkrete forslag til hvordan en grensetilpasningsmekanisme for CO2 – forkortet CBAM, ofte kalt karbontoll – kan bli seende ut, ifølge en EU-tjenestemann.

Bakgrunn: Kommisjonen har arbeidet en stund med å analysere spørsmålet om en CBAM, og har arrangert flere høringsrunder. EU-lederne ønsker forslag til en slik ordning, som kan ha form av en avgift, skatt eller toll. Formålet er å hindre karbonlekkasje, utflagging av industri til land og regioner med slappere klimapolitikk. Kommisjonen arbeider stadig for å legge frem et forslag innen juni 2021, sa EU-tjenestemannen i et møte med europeiske journalister nylig.

I et intervju med Euractiv knytter Pascal Canfin, leder for miljøkomiteen i Europaparlamentet, en CBAM tett til EUs kvotemarked. Canfin representerer president Emmanuel Macrons parti. Nøkkelen til å gjøre en CBAM forenlig med reglene i Verdens handelsorganisasjon er at ordningen må speile kvotemarkedet. Men dermed blir det også problematisk med gratiskvotene industri får i dag, som nettopp gis for å hindre karbonlekkasje. «Vi kan ikke ha både beskyttelse ved grensene og gratiskvoter,» sier Canfin.

Det store bildet: Det finnes en potensielt gledelig utvikling som kan gjøre en CBAM overflødig: At mange nok tunge land skjerper sin klimapolitikk. En slik ambisiøs klimakoalisjon er et av punktene i en artikkel fra Jos Delbeke og Peter Vis ved European University Institute. Verdt å lese – Delbeke var en av hovedarkitektene bak opprettelsen av EUs kvotemarked.

Vil du gå dypere? Les Jørgen Wettestads artikkel om karbontollens kronglete forhistorie og uvisse fremtid.

Nytt siden forrige utgave

Hydrogen: EU-landene støtter rask oppskalering av produksjon av hydrogen. Vekten skal ligge på hydrogen produsert fra fornybar energi, men produksjon med naturgass eller kjernekraft utelukkes ikke og vil trenges i en tidlig fase.

Klimapakt: Med «Den europeiske klimapakten» forsøker Europakommisjonen å engasjere sivilsamfunnet i den grønne given. Foreløpig dreier det seg bl.a. om en plattform for informasjonsdeling.

Grønn mobilitet: Les mer om nye EU-initiativer her i vårt nyhetsbrev #Elektrisktransport.

Bærekraftige batterier: Europakommisjonen foreslår nye miljøkrav til den voksende batteriindustrien.

Folkeavstemning: President Emmanuel Macron planlegger en folkeavstemning om å inkludere klimamål og naturvern i grunnloven.

Kutter: Sveriges klimagassutslipp gikk ned med 2,4 prosent i 2019 sammenlignet med året før, viser de offisielle tallene. Siden 1990 har svenskene redusert utslippene med 29 prosent.

Slik gikk det: Fasiten for 2019, pre-korona, viser at klimagassutslippene i EU falt med 3,7 prosent sammenlignet med 2018. Mesteparten av kuttet ble levert av sektorene innenfor kvotemarkedet. EUs utslipp var ned 24 prosent i 2019 sammenlignet med 1990-nivået.

Kommentarfeltet er stengt.