Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Dansk klimaprogram: Politikken er på plass – men usikkerhet gjenstår.
• «Bekymring»: Tyske reaksjoner på norsk hydrogen-avslag.
• Karbonlagring og sokkelen: Fører EU-lov om nullutslippsindustri til at norsk sokkel blir del av EØS?
• Sol-jobber: Stor vekst i Europa i 2023

Dansk klimaminister: Vi har tiltakene som skal til for å nå 2030-målet

Nyheten: Politikken og tiltakene som gjør Danmark i stand til å kutte 70 prosent av utslippene innen 2030, er på plass, sier klimaminister Lars Aagaard.

Bakgrunn: Aagaard la denne uken frem Klimaprogram 2024, regjeringens årlige redegjørelse om hvordan klimamålene skal innfris.

Ved siden av forpliktelsene i EU har Danmark et eget, nasjonalt klimamål på 70 prosent utslippskutt i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. I 2022 hadde Danmark kuttet 47 prosent.

_{Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet}

Dansk klimadebatt har i flere år dreid seg om å finne tiltakene som skal til for å kutte resten, og beregne effekten av tiltakene. Det er avtalen om den «grønne trepart», et bredt forlik for kutt i landbruket, som i Klimaministeriets beregninger får Danmark det siste stykket over målstreken, skriver Information. Tiltakene i landbruket, blant annet en CO₂-avgift, gir potensial for reduksjon på 1,8 til 2,6 millioner tonn CO₂.

Landbruket veier tungt i dansk klimapolitikk. Utslippene i landbruket har gått ned med 20 prosent siden 1990. Kuttene i andre sektorer gjør likevel at landbrukets andel av utslippene har gått opp fra 22 til 33 prosent i perioden.

Hva skjer videre? Regjeringens klimaprogram inneholder detaljerte sektorplaner. Klimaminister Aagaard erkjenner at mye fortsatt skal klaffe for å nå 2030-målet. Det er usikkerhet knyttet til effekten av flere tiltak, som karbonfangst og -lagring. Sjeføkonom Torsten Hasforth i tankesmien Concito mener regjeringens plan er for optimistisk.

«Det er vigtigt at forstå, at regeringens tiltag ikke nødvendigvis er nok til at nå målet. Det forudsættes stadig, at alt lykkes fuldstændig perfekt. Der er utrolig mange brikker i det her spil, og ikke én må falde skævt, før vi ikke lever op til målet,» sier Hasforth til Information.

• Senere i høst kommer det uavhengige Klimarådet med sin egen analyse av status og mulighetene for å nå 2030-målet.

Hydrogen: Blått avslag, grønn forsinkelse

Nyheten: Visjonen om en rørledning for hydrogen fra Norge til Tyskland er skutt ned. Den planlagte danske rørledningen blir forsinket, ifølge EnergiWatch.

Bakgrunn: Tyskland hadde sett for seg om lag 1 million tonn blått hydrogen årlig fra Norge fra 2030, sa Philipp Steinberg fra det tyske klima- og økonomidepartementet under en konferanse i Berlin tirsdag, melder Bloomberg. Steinberg sa han var bekymret, og at det er et «problem» at importen fra Norge ikke blir noe av etter at Equinor og Shell skrinla sine planer, slik Energi og Klima nylig meldte om.

Tidsplanen for innfasing av hydrogen i Tyskland var stram allerede. Den kan bli enda strammere dersom de danske planene om en rørledning for transport av grønt hydrogen blir utsatt fra 2028 til tidligst 2032, slik EnergiWatch skriver.

I den første fasen trenger Tyskland hydrogen til å avkarbonisere industrien, og stålindustrien er først ut. Utover 2030-tallet vil det også bli behov for store mengder hydrogen til gasskraftverk. Den fossile naturgassen skal fases ut og erstattes av hydrogen. Les hva direktør Frank Peter i tankesmien Agora Industrie mener om Tysklands handlingsalternativer etter det norske avslaget.

Tyske energiøyer? Hydrogen-visjonenes tid er kanskje ikke over likevel. En tysk studie kommer til at Tyskland kan spare 4 milliarder euro i året på å bygge energiøyer for produksjon av grønt hydrogen i Nordsjøen.

Norge og EU: Industri, gass, fornybardirektivet

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EU presser på for at sokkelen er endel av EØS: Norsk sokkel er ikke en del av EØS-avtalen. Nå utfordres dette i EØS-behandlingen av EUs nye lov om nullutslippsindustri. Karbonlagring på sokkelen er et hett tema.

Norge snart klar til å innføre CBAM – Tolletaten har beregnet kostnadene

Draghi vil ha billig gass på langsiktige kontrakter fra Norge

Fornybardirektivet ikke på dagsorden i EØS-komiteen 23. september

Ingen nye tidsfrister fra EU om omstridte lover: Norge kjenner sine forpliktelser

Fornybardirektivet hindrer ikke svenske kommuners vetorett mot vindkraft

Høringer og debatt: Industri, markedsregler

Stortingets europautvalg 18. september: Diskusjoner om hvordan Norge skal forholde seg til EUs initiativer om grønn industri (Net-zero Industry Act) og råvarer (Critical Raw Materials Act). Les referat.

Høring: Net-zero Industry Act. Frist 23. oktober. Innspillsmøte om NZIA 7. oktober.

Innspillsmøte: Critical Raw Materials Act. 9. oktober.

Høringsmøte 10. oktober: Nye EU-regler om markeder for fornybare gasser, naturgass og hydrogen. Energidepartementet og digitalt. Selve høringen pågår til 25. oktober.

Høring: Nytt EU-regelverk om metanutslipp fra energisektoren. Frist 26. november.

Høring: Regjeringens forslag til Norges nye klimamål for 2035. Frist 1. januar 2025.

Fra tankesmier og forskning: 2040-omstillingen og kvotemarkedet

Vil EUs kvotesystem ta oss til null i 2040? Zero-sjef Stig Schjølset diskuterer kvotesystemets rolle i den store omstillingen som skal skje frem mot 2040. «Hvis kvotetaket skal til null i 2040, holder det ikke å erstatte fossil energi med fornybar i kraftsektoren. Det vil også kreves store teknologiskift i industrien, skipsfarten og luftfarten,» skriver han.

Grønne investeringer gir vekst: EU må investere minst 462 milliarder euro hvert år resten av dette tiåret for å sette ut i livet den grønne given, ifølge en rapport fra Agora Energiewende. Fra 2030 øker investeringsbehovet til 564 milliarder. Investeringene som trengs for å klare et klimamål på 90 prosent utslippskutt innen 2040, vil føre til en økonomisk vekst på 2 prosent i EU.

Nye data: Flere sol-jobber

Grønne jobber: I Europa var i 2023 2,05 millioner sysselsatt innen fornybar energi-sektoren, ifølge en rapport fra IRENA og ILO. Tallene inkluderer sol, vind, vann, bioenergi og varmepumper. 1,81 millioner av disse var i EU-land. Det var 757 500 sysselsatt med solenergi. Tyskland førte an med 154 700 arbeidsplasser innen sol, en dobling fra året før. Innen vind var det 316 300 jobber, ned fra 402 000 i 2022.

• Men veksten kan stoppe opp: Ifølge bransjeorganisasjonen Solar Power Europe økte sysselsettingen i solenergi i EU med 27 prosent i 2023. Men i 2024 vil veksten stoppe nesten helt opp, viser prognoser. Dette reflekterer langsommere vekst i markedet for takmonterte anlegg og problemene for EUs produsenter av utstyr til solenergi.

Status for energiunionen: Årets utgave av EU-kommisjonens «State of the Energy Union»-rapport fremhever bl.a. at fornybar kraft i første halvår utgjorde halvparten av kraftproduksjonen i EU, og at avhengigheten av russisk gass er sterkt redusert.

Notert: Britisk kullhistorie, ukrainsk energimangel

Kullkraften er historie: Det siste britiske kullkraftverket, Ratcliffe-on-Soar i Nottinghamshire, stengte mandag, etter 142 år med kullkraft i Storbritannia. Carbon Brief har en fin interaktiv sak om kullkraftens historie, fra starten i 1882 via produksjonstoppen i 1980 til nedleggelsen.

Tysk skog blir utslippskilde: Tiden da Tysklands skoger sørget for netto opptak av karbondioksid, vil være over i 2030. Det viser regjeringens egne tall, skriver Table Media. Dermed vil skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) bli en netto utslippskilde i Tyskland. Grunner er følger av klimaendringer, tørke, skadedyr og økt etterspørsel etter trevarer. Utviklingen er i strid med den tyske klimaloven, som forutsetter at sektoren skal bidra med opptak av CO₂. Miljøorganisasjonen DUH har fått rettens medhold i at regjeringens tiltak er for puslete, og krever nå strakstiltak som mindre hogst og slutt på støtte til brenning av biomasse i kraftverk.

Ti tiltak for Ukrainas energisektor: Russland angriper stadig Ukrainas kraftverk og annen energi-infrastruktur. Det internasjonale energibyrået (IEA) peker i en rapport på ti tiltak Ukraina og dets internasjonale partnere kan iverksette for å bøte på den truende strømmangelen. Blant disse er raskere leveranse av utstyr og deler, raskere desentralisering av kraftforsyning, investere i energieffektivisering og øke kapasiteten for import av kraft og gass fra EU-land.

• Vil du gå dypere? Ny artikkelsamling om Ukrainas klima- og energiutfordringer.

Har tålt stram klimapolitikk: Europeisk industri har foreløpig i liten grad flyttet ut som følge av høye karbonpriser, ifølge rapport fra den tyske sentralbanken. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Kalender: På dagsordenen fremover

3. oktober: Brussel: Eurelectric legger frem Power Barometer 2024.

7.–10. oktober: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

9. oktober: Oslo: EUs fornybardirektiv – muligheter og utfordringer for Norge, frokostmøte arrangert av NHO og Fornybar Norge.

14. oktober: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

17.–18. oktober: Brussel: EU-toppmøte.

20. oktober: Folkeavstemning i Moldova: Skal målet om EU-medlemskap skrives inn i grunnloven? Samme dag avholdes presidentvalg.

21.–24. oktober: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

22. oktober: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

25. oktober: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

30. oktober: EU-kommisjonen legger frem meddelelse om energi- og klimadiplomati.

4. november: Høringer begynner i Europaparlamentet med kandidatene til EU-kommissærer.

5. november: Oslo: SSB legger frem endelige norske utslippstall for 2023.

8. november: Budapest: Uformelt EU-toppmøte.

13.–14. november: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

November/desember: Den nye EU-kommisjonen overtar.

***

1. januar 2025: Polen overtar formannskapet i EUs ministerråd.

Innen februar 2025: Frist til å levere oppdatert nasjonalt fastsatt bidrag (NDC) under Parisavtalen.

(Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Clean Energy Wire, Stortinget, regjeringen.no).

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.