EU og klima: Koronakrisen gir "ekstremt verdifull lærdom" til kampen mot klimakrisen - Energi og Klima

EU og klima: Koronakrisen gir «ekstremt verdifull lærdom» til kampen mot klimakrisen

EUs grønne giv blir noe forsinket, men koronakrisen kan også lære samfunnet mye om hvordan klimakrisen kan løses. Fem EU-eksperter vurderer følgene av koronakrisen for EU og klimapolitikken.

Europa stenger ned. Hva gjør det med klimapolitikken?Foto: txmx2 cbnd

Koronakrisen kan påvirke viljen og evnen EUs medlemsland og bedrifter har til å støtte gjennomføringen av Europakommisjonens grønne giv (Green Deal). Prestisjeprosjektet behøver imidlertid ikke å spore av så lenge hjelpepakker for økonomien etter krisen utformes slik at de støtter oppunder målsettingene i den grønne given og det langsiktige EU-målet om klimanøytralitet.

Dette er noen av reaksjonene Energi og Klima fikk da vi ba fem eksperter på EU og klimapolitikk vurdere hvordan koronakrisen vil påvirke EUs grønne giv. De fem, som har varierende faglig bakgrunn og ståsted, bidrar også med sitt syn på hva Europakommisjonen kan gjøre for å fremme sin klimadagsorden i de kommende månedene.

Svarene er bearbeidet og oversatt av redaksjonen (Hedberg, Lehne og Engström).

Annika Hedberg, European Policy Centre

Hedberg er senioranalytiker i tankesmien European Policy Centre i Brussel. Hun leder prosjektet Sustainable Prosperity for Europe.

«Koronakrisen påvirker allerede EUs grønne giv og klima på mange fronter.

EUs grønne giv – et nyhetsbrev om «European Green Deal»

I nyhetsbrevet EUs grønne giv velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om EUs klimasatsing. EUs grønne giv sendes ut en gang i måneden og har ekstrautgaver ved behov. Gå her om du vil ha EUs grønne giv rett i innboksen.

Når det gjelder den politiske prosessen, kan vi vente forsinkelser i den politiske oppfølgingen og lovgivningsprosessen om den grønne given. EU og medlemslandene er nå fokusert på å slåss mot én krise, og det er pandemien.

Men som resultat av de enestående tiltakene for å avgrense pandemien, med sterk reduksjon i flytrafikk og annen reising og stopp i produksjonsprosesser, ser vi nå også en reduksjon i klimagassutslipp. Og med den økonomiske krisen som vi nå forventer kommer, kan dette lede til ytterligere utslippsreduksjoner – som vi så i den forrige økonomiske krisen.

Lavere oljepriser kan øke det kortsiktige insentivet til å holde fast ved fossile drivstoff. Det bærer med seg en risiko for lavere tempo i det grønne skiftet, f.eks. ved at elektriske kjøretøy ikke er konkurransedyktige. Den økonomiske nedturen kan også påvirke nødvendige investeringer i fornybar. Med globale klimaforpliktelser og stadig mer konkurransedyktig fornybar energi kan følgene på lengre sikt imidlertid bli mindre negative enn fryktet. Med fallende oljepriser vil mange investorer trolig innse at de kan få bedre avkastning på sine investeringer fra ren energi enn fossil energi-prosjekter. Dette bør også være øyeblikket for europeiske land og andre til endelig å slutte med subsidier av fossile drivstoff.

Disse vurderingene bør også være styrende for EU og medlemslandene i de kommende månedene. Vi kan vente betydelige stimuleringspakker til EUs økonomi som oppfølging av koronakrisen, og det er essensielt at disse støtter gjennomføringen av den grønne given, for eksempel ved støtte til energieffektivisering og overgang til ren energi.

Dessuten sørger koronakrisen for å gi EU en viktig lærdom i betydningen av å være forberedt og proaktiv istedenfor reaktiv. Den minner oss på betydningen av solidaritet og samarbeid i krisetider. Den viser at i en krise må politikere handle raskt for å forbedre situasjonen. Den demonstrerer hvordan det å ta tak i en krise kan kreve dyptgripende endringer i hvordan vi lever, oppfører oss og arbeider. Den viser politikere og befolkning at ved å vise frem og kommunisere grunnlaget for handling og hvor mye det haster, kan folk endre vaner og hjelpe til med å håndtere krisen. Alle disse lærdommene kan bli ekstremt verdifulle når europeiske og globale ledere skal fortsette å kjempe mot klimakrisen.»

Jon Birger Skjærseth, Fridtjof Nansens Institutt (FNI)

Skjærseth er forskningsprofessor ved det uavhengige forskningsinstituttet FNI.

«Hvordan koronakrisen vil påvirke Europakommisjonens grønne giv vil selvfølgelig avhenge av hvor lenge krisen varer og hvor alvorlig den blir. Signalene fra Brussel så langt er at arbeidet med grønn giv går som planlagt. Men så lenge koronakrisen tar det meste av den politiske oppmerksomheten i EU om dagen, kan beslutninger som kreves for å gi grønn giv innhold ta lengre tid enn forutsett. Så langt er grønn giv bare Europakommisjonens visjon og plan. Planen ble lansert som ’50 handlinger for 2050′ for hele miljøområdet og mange av disse handlingene vil kreve beslutninger om ny lovgivning. Det betyr at også Europaparlamentet og medlemslandene vil bli involvert, og her er det ulike interesser knyttet til grønn giv.

Krisen kan også føre til at FNs klimaforhandlinger i Glasgow (COP26) i november, som mange ser på som avgjørende for å få fart på Paris-avtalen, blir dårligere forberedt på grunn av reiserestriksjoner, eller i verste fall utsatt. Klima- og energidelen av grønn giv er rettet mot å levere strengere målsetninger før Glasgow. Avlysning av klimaforhandlingene i november vil trolig bidra til å redusere tidspresset innad i EU for å styrke klimapolitikken.

Koronakrisen kan også påvirke land og bedrifters vilje og evne til å støtte gjennomføringen av planen. Da koronakrisen traff Europa var euforien rundt grønn giv allerede i ferd med å avta i takt med økt søkelys på hvor mye planen ville koste. Den økonomiske nedgangen som følger av krisen kan føre til mindre vilje i næringslivet til å ta risiko og investere i utvikling av miljøteknologi, som er en viktig del av planen. Presset fra en kriserammet industri for å redusere klimatiltak, kan øke. Det gjelder særlig industri som er utsatt for internasjonal konkurranse, som luftfart, som allerede får høyere kostnader av EUs kvotesystem. Medlemsland som i utgangspunktet vil lite, som Polen, har allerede brukt krisen til å argumentere for å svekke klimatiltak. Lavere økonomisk aktivitet som følge av koronatiltak har bidratt til at kvoteprisen har falt til under 20 euro for første gang på over ett år. Kull-landet Polen kan fort få følge av flere som vil benytte muligheten til å hindre effektive mottiltak.

Kommisjonen kan forsøke å holde seg til de planene som allerede er lagt, så langt det er mulig. Oppjustering av klimamålene for 2030 og 2050 er det viktigste som skal skje innen september. Revisjon av lovgivning for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor for å nå evt. nye klimamål vil ta lengre tid og vil trolig ikke skje før koronakrisen er over. Men krisen kan også brukes av EU til å stimulere grønne redningspakker for å få fart på økonomien og energiomstilling. Kriser fører sjelden til strukturelle endringer og utslippene har en tendens til å gå opp igjen. Etter finanskrisen i 2009 etablerte EU et program for økonomisk støtte til energiprosjekter. Programmet var rettet mot havvind, gass- og elektrisitetsinfrastruktur og karbonfangst og -lagring.

Johanne Lehne, E3G

Lehne er politisk rådgiver i klima-tankesmien E3G i Brussel.

«En stor krise forandrer mye, men EU har kurs mot netto nullutslipp, og dette vil fortsette. I rent praktisk forstand vil krisen antakelig føre til forsinkelser i lovgivning og lansering av strategier knyttet til den grønne given. I bredere forstand forandrer krisen selvsagt det politiske rommet vi opererer i. Vi ser i sanntid hvor vanskelig det er for politikere å fokusere på to kriser samtidig, og vi hører også at noen politikere fra Sentral- og Øst-Europa bruker anledningen til å prøve å sette bremsene på hele prosjektet.

Det er fortsatt for tidlig å si sikkert, men det er ingen grunn til at kortsiktige politiske tiltak skal få den grønne given til å spore av. EU har avgitt en langsiktig forpliktelse til en fullstendig omstilling av økonomien mot klimanøytralitet, og har satt klima i sentrum av enhver reformdebatt. Den samme forpliktelsen bør bli med i gjenoppbyggingsprosessen etter COVID-19 – den bør være et styrende prinsipp for å utforme tiltak til å styrke økonomien og gjøre den bedre i stand til å takle dette sjokket og andre som kommer i fremtiden.

På veldig kort sikt må Kommisjonen fokusere på å håndtere krisen og hjelpe dem som trenger støtte til å komme gjennom den. På noen avgrensede områder, som støtte til fossil energi-selskaper, ønsker vi at støtten knyttes til betingelser om rask klimahandling fra selskapene når det økonomiske oppsvinget kommer og senere. Når det er sagt, er vi glad for kommentarer fra Kommisjonen om at den grønne given fortsatt har prioritet og at dette kortsiktige sjokket ikke har svekket forpliktelsen til prosjektet. Det vil være bra hvis de fortsetter å poengtere dette og signalisere hvordan de planlegger å bruke klimanøytralitet som rammeverk for det mer langsiktige svaret på krisen.»

Mats Engström, Svenska institutet för europapolitiska studier (Sieps)

Engström er seniorrådgiver i det statlige forskningsinstituttet Sieps. Han skrev nylig et notat om EUs grønne giv.

«Tidsplanen for den grønne given forsinkes, men hvis pandemikrisen er over innen et år kan mye av ambisjonene fortsatt bli virkelighet hvis den politiske viljen finnes. Gjenoppbygging av økonomien kan ha et grønt preg. Derimot ville en mer langvarig finansiell og økonomisk krise i pandemiens spor gjøre miljøarbeidet vanskeligere, særlig hvis konfliktene innen eurogruppen øker. Det blir viktig å fortsette samarbeidet EU-Kina under de nye forutsetningene. Kanskje kommer det en ny president i USA etter valget?

Kommisjonen bør fortsette arbeidet som planlagt, men hvis COP26 utsettes er det ingen grunn til å prøve å presse frem en beslutning om økt ambisjonsnivå for 2030 nå. Bedre å bruke kreftene på gjennomarbeidede forslag om grønn gjenoppbygging av økonomien, for eksempel på hvordan digitale løsninger som nå prøves ut, kan erstatte transport og annen fysisk påvirkning av miljøet, og hvordan investeringsprogrammer kan gjøres så grønne som mulig.»

Paal Frisvold, Europeiskpolitikk.no

Frisvold er ansvarlig redaktør for nettstedet Europeiskpolitikk.no. Han har jobbet med EUs klima- og energipolitikk i en årrekke, bl.a. for Bellona, Brusselkontoret og GeelmuydenKiese.

«Dersom dette går over innen de neste seks måneder, tror jeg ikke det vil få noen praktiske konsekvenser for Kommisjonens evne til fremdrift – fordi det nå er snakk om å utføre en rekke konsekvensanalyser. Skulle det vare lenger, vil det kunne lamme EUs beslutningsorganer – Rådet og Europaparlamentet – dersom ikke de også finner digitale alternativ til å møtes fysisk.

Langt mer interessant er i hvilken grad det vil påvirke innholdet i politikken. Denne skjellsettende krisen gjør noe med oss – i den grad den stopper tiden og lar oss reflektere over livet vårt. Jeg tror mange ønsker å benytte muligheten til å bla om – tenke i nye baner, ta bedre vare på naturen og klima, hvor lokal og fornybar energiproduksjon står i sentrum. Plukkes dette opp av politiske partier vil det gi EUs grønne giv vind i seilene når den politiske diskusjonen starter til høsten. På den annen side vil presset øke for å gå tilbake til gamle synder – som kan generere inntekter på kort sikt. Så her er det duket for økt polarisering og konfrontasjon mellom ‘gamle og nye’ løsninger.

Kommisjonen har allerede presentert en rekke veikart innen klima, sirkulærøkonomi, industri og digital. Biomangfold og jordbruk er rundt hjørnet. Veikartene skal nå fylles med konkret politikk og lovforslag. Det er et omfattende og tidkrevende arbeid. Faren er at de fossile økonomiske interessene gis anledning til å legge press på og utvanne tiltakene. Det er jeg veldig bekymret for. De har enorme økonomiske ressurser. Derfor må vi være til stede i Brussel og heve fanen for det grønne skiftet, som kan gi Kommisjonens Green Deal politisk støtte.»

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.