– EU kan kutte to tredeler av russisk gass i år

Europa kan kvitte seg med avhengigheten av fossil energi fra Russland godt før 2030, mener EU-kommisjonen. Alt i 2022 kan EU-landene kutte to tredeler av russisk gassimport.

gazproms hovedkontor med krigsskip i forgrunnen
Klarer EU å kutte gass fra Russland? Hovedkvarteret til Gazprom i St. Petersburg. (Foto: AP Photo/Dmitri Lovetsky/NTB)

EU importerer 155 milliarder kubikkmeter (bcm) gass fra Russland. 45 prosent av gassen EU brukte i 2021, kom fra Russland.

EU-kommisjonen mener altså at det er mulig å erstatte om lag 100 bcm allerede i år. Hovedgrepene for å få til dette ble lagt frem i en plan kalt REPowerEU av kommissærene Frans Timmermans og Kadri Simson tirsdag:

  • Flytende nedkjølt gass (LNG) skal erstatte 50 bcm
  • Import gjennom andre rørledninger enn de russiske (10 bcm)
  • Energisparing, bl.a en grad lavere innetemperatur (14 bcm)
  • Øke produksjon av biometan (3,5 bcm)
  • Fremskynde solceller på tak (2,5 bcm)
  • Fremskynde installering av varmepumper (1,5 bcm)
  • Fremskynde vind- og solkraftprosjekter (20 bcm)

På litt lengre sikt enn i år skal også en stor satsing på grønt hydrogen bidra til å kutte resten av behovet for russisk gass, tilsvarende 25-50 bcm innen 2030.

“Behovet for bedre energisikkerhet setter ny fart i målene i EUs grønne giv,” skriver kommisjonen i energiplanen. Tempoet skal opp i EUs grønne omstilling.

Russland leverer også 46 prosent av kullet EU bruker og 27 prosent av oljen. REPowerEU-planen fokuserer på gass, men perspektivet kan utvides til kull og olje, mener kommisjonen. Her vil oppgaven være enklere fordi det er flere potensielle leverandører.

Må fylle opp lagrene

Kommisjonen mener at EU har nok gass til å klare seg gjennom resten av denne vinteren. For å være godt nok rustet til neste vinter, blir gass-selskaper pålagt å fylle lagrene sine opp til minst 90 prosent innen 1. oktober. Et lovforslag om dette blir lagt frem i april.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Gasslagrene dekker 25-30 prosent av behovet gjennom vinteren. Kommisjonen åpner også for koordinert innkjøp av gass.

Den ekstra mengden LNG – 50 bcm – mener kommisjonen at kan importeres fra land som Qatar, USA og Egypt og fra Vest-Afrika. Mer rørgass kan komme fra Aserbajdsjan, Algerie og Norge.

Mer trøkk på fornybar

Innen fornybar energi og energieffektivisering av bygninger satser kommisjonen på å øke farten i forhold til det som allerede var forutsett i Fit for 55-pakken. Dette er lovendringene som skal gjøre det mulig å nå klimamålet for 2030 på 55 prosent utslippskutt, og sette EU på sporet av netto nullutslipp.

  • Solceller på tak: 15 TWh ekstra skal installeres. Kommisjonen vil komme med et nytt initiativ i juni – “European Solar Rooftops Initiative” – med tiltak for å få fart på utrullingen av solenergi.
  • Varmepumper: Dobling av takten i nye installasjoner i første del av perioden mot 2030 – 10 millioner varmepumper på de neste fem årene. 12 bcm med gass blir spart inn for hver 10 millioner varmepumper i husholdninger.
  • Konsesjoner til vind- og solparker: Langdryge prosesser med å få godkjent nye vind- og solparker er en stor barriere mot raskere utbygging. Kommisjonen vil publisere nye anbefalinger om raske konsesjonsprosesser i mai. EU-landene bør nå raskt kartlegge, vurdere og sette av områder på land og til havs til fornybar, skriver kommisjonen. Samtidig skal en sørge for i størst mulig grad å unngå miljømessig verdifulle områder.

Kommer det ekstra penger for å få til alt dette? Ifølge Bloomberg kan et stort initiativ med nytt opptak av felles EU-gjeld bli lansert på denne ukens møte i Det europeiske råd (toppmøtet) i Frankrike, med energi som et av formålene. Kommisjonen har imidlertid ingen slike forslag i sin REPowerEU-plan, sa Timmermans på pressekonferansen. Det er allerede satt av midler til energiomstilling og -effektivisering i de nasjonale planene for gjenoppbygging etter koronakrisen, påpekte Timmermans, og spilte ballen videre:

– Hvis det trengs mer penger, som er noe man kan argumentere for, så er det noe som Det europeiske råd må se på, sier han.

Pristak på strøm?

Prissjokket på energi rammer husholdninger og næringslivet i EU, med økende fattigdom og tap av konkurranseevne som konsekvens, fremholder kommisjonen. Særlig energiintensiv industri merker høyere produksjonskostnader. Høye energipriser gjør også mat og transport dyrere.

Kommisjonen peker på en effekt som også har rammet norske forbrukere og bedrifter: De skyhøye gassprisene slår ut i ekstremt høye strømpriser.

“Kommisjonen vil se på alle alternativer for ekstraordinære tiltak for å begrense smitteeffekten av gasspriser på strømpriser, slik som midlertidige pristak,” heter det i REPowerEU-planen. Kommisjonen vil gjennomføre en høring om dette de neste ukene.

Tiltakene – “verktøykassen” – mot høye energipriser som kommisjonen la frem i oktober, skal videreføres. I tillegg legger kommisjonen frem detaljerte retningslinjer til medlemslandene om hvordan de kan bruke prisregulering og overføringer for å dempe effekten av de høye energiprisene.

Ett tiltak som fremheves, er å ilegge en ekstra skatt for energiselskaper som har uventet høye inntekter som følge av prissjokket.