Nyheten: Forhandlingene i EU om kriterier for å få støtte fra gjenreisingspakken går inn i sluttfasen. Parlamentet vil øke den grønne andelen til 40 prosent og skjerpe kontrollen. EUs system for å bestemme hva som er bærekraftig aktivitet, spiller en viktig rolle.

Bakgrunn: Den klart største delen av EUs gjenreisingspakke, Recovery and Resilience Facility (RRF), er på 672,5 milliarder euro i tilskudd og lån. Pakken skal hjelpe medlemslandene til å komme på fote igjen økonomisk etter koronakrisen, og de hardest rammede landene (som Italia og Spania) får mest støtte.

Fra starten av har EU-lederne lagt vekt på at mye av midlene skal gå til grønn omstilling (tiltak for klima og biologisk mangfold) og til digitalisering av samfunnet. Siden beløpene er så store, får det også stor betydning hvordan «grønn» defineres. Derfor følger blant andre miljøorganisasjoner som WWF, Greenpeace og Transport & Environment forhandlingene tett. Detaljene granskes nøye.

9. november vedtok budsjett- og økonomikomiteene parlamentets holdning til gjenreisingspakken, som det tar med inn i sluttforhandlingene («trilogen») med kommisjonen og rådet (medlemslandene). Hovedpunkter:

• Grønn andel: Minst 40 prosent av midlene bør være grønne – gå til klimaformål og biologisk mangfold. Det er mer enn forslaget på 37 prosent fra kommisjonen. 20 prosent bør gå til digitalisering.
• Kontroll: Medlemslandene må forklare i detalj hvordan pengene de søker om, vil bidra til klima og biologisk mangfold. Her skal de bruke EUs nylig vedtatte klassifiseringssystem for bærekraftig aktivitet (ofte omtalt som EUs taksonomi). Dette inkluderer tekniske kriterier som ennå ikke er endelig vedtatt.
• Stoppe prosjekter med «vesentlig skade»: Ingen prosjekter som vil føre til «vesentlig skade» på klima og miljø skal få finansiering. Også her skal klassifiseringssystemet brukes.
• Kjappere og lengre: Landene skal kunne søke om 20 prosent finansiering til forprosjekter, og krisepakken skal løpe over fire år istedenfor tre.

Hvor er konfliktene? Miljøorganisasjonene er urolige for de 60 prosent av gjenreisingspakken som ikke øremerkes grønne formål. For å hindre at medlemslandene bruker midler herfra til å finansiere fossil energi og atomkraft, gikk miljøgruppene inn for eksplisitt å forby dette med en «eksklusjonsliste» for slike prosjekter. Men dette gikk ikke flertallet i parlamentet med på.

Isteden kom henvisningen til at ingen prosjekter skal gi «vesentlig skade». Det positive, fra miljøorganisasjonenes synsvinkel, er at klassifiseringssystemet skal brukes også i «skadevurderingen». Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for dette.

«Det er alarmerende at parlamentet ikke kunne bli enig om tydelig å ekskludere fossil energi. I trilogen må det stå fast på sitt skadebegrensningskrav basert på EUs klassifiseringssystem. Ingen støtte til skadelige prosjekter må tolereres i EUs gjenreising, ellers blir dette en grønnvaskende gjenreising og ikke en grønn gjenreising,» sier Sébastien Godinot i WWF i en pressemelding.

Det store bildet: Midlene i gjenreisingspakken skaffes til veie ved at EU-kommisjonen tar opp lån i finansmarkedene på vegne av medlemslandene. Lånet skal betales tilbake fra 2028, med avslutning senest i 2058. Direktør Luca Bonaccorsi i Transport & Environment viser til hva dette betyr: Det er dagens unge, neste generasjon EU-borgere, som får regningen. Da kan det ikke tillates at store midler går til fossil energi og atomkraft, mener han. Reglene er fortsatt slik at dette ikke kan utelukkes.

– Hvis det ikke forbys å bruke av midlene til fossil energi, kommer medlemslandene til å bruke midler til dette. Da vil unge skattebetalere i Østerrike, Tyskland, Nord-Europa subsidiere fossil energi og atomkraft i Øst- og Sør-Europa, sier Bonaccorsi til Energi og Klima.

Konfliktpotensialet er stort, legger han til, og skisserer et tenkt eksempel: Østerrikes regjeringspartier er sterkt imot atomkraft. Hva skjer hvis Tsjekkia vil bruke midler fra gjenreisingspakken til å bygge et atomkraftverk i grenseregionen – altså finansiert med midler som bl.a. Østerrike garanterer for?

Eksklusjonslisten som miljøorganisasjonene krever, er standard i alle slags sammenhenger, mener Bonaccorsi – men altså ikke i Europas aller største finansieringspakke.

Hva skjer videre? Forhandlingene mellom parlament, kommisjon og råd begynner trolig i november. Målet er stadig å komme til enighet slik at gjenreisingspakken trer i kraft fra årsskiftet, men det kan bli forsinkelser. Neste steg er at medlemslandene leverer inn planer for bruk av midlene, som kommisjonen skal kontrollere.