Det gamle, passive lokale strømnettet omformes til et aktivt, smart nett, forklarte Michael Denef. Sjefen for e-verket i småbyen Delitzsch utenfor Leipzig fortsatte sin presentasjon: Der man før fordelte energien som var produsert ved store kraftverk andre steder ut til kommunens husholdninger og virksomheter, går nå pilene begge veier. Nå produseres energi også lokalt med vind-, sol- og bioenergi og kraftvarmeverk, og leveres ut til sentralnettet. Framtiden er å koble de mange små, lokale anleggene sammen til et virtuelt kraftverk, og styre det hele på intelligent vis.

— Vi har allerede nådd 2050-målet. Vi produserer mer fornybar energi enn vi trenger selv, sa Denef stolt.

Delitzsch er en liten brikke i et stort puslespill, internasjonalt kjent som «die Energiewende» – Tysklands omstilling fra avhengighet av fossil energi og atomkraft til å bli et bærekraftig lavutslippssamfunn innen 2050. Ambisjonen er å vise resten av verden at en industrialisert, avansert økonomi kan få dette til, uten å sette velstanden i fare.

Artikkelen er hentet fra rapporten Europas grønne skifte (pdf), om EUs energi- og klimapolitikk. Norsk Klimastiftelse er utgiver, mens Energi og Klima har stått for det redaksjonelle arbeidet. Se alle artiklene fra rapporten.

Verden ble med ett slag oppmerksom på tyskernes prosjekt etter Fukushima-ulykken, da den endelige beslutningen om å fase ut atomkraftverkene innen 2022 ble tatt. Men energiomstillingen har vært underveis lenge. Økologiske strømninger har stått sterkt i tysk samfunnsliv i flere tiår, og generøse støtteordninger for fornybar energi ble innført allerede i 2000. Andelen av total strømproduksjon fra fornybar har økt fra 4,7 prosent i 1998 til 21,9 prosent i 2012. Prognoser tilsier at andelen kan nå 50 prosent rundt 2020.

Den smittende begeistringen de lokale lederne i Delitzsch utstråler kan en treffe på mange steder i Tyskland. Anleggene som produserer fornybar energi er spredt på mange hender. 35 prosent er eid av privatpersoner, 11 prosent av bønder. De store konsernene som tradisjonelt har dominert tysk energibransje synes nesten ikke i statistikken. Det er ikke bare villaeiere som investerer i solcellepaneler på taket, en sterk trend er at kommuner og privatpersoner blir andelseiere i vind- og solparker der eierskapet er organisert etter samvirkemodellen. Folk flest setter sparepengene sine i energiprosjekter.

Betydningen av den lokale deltakelsen for energiomstillingen kan ikke overvurderes, mener generalsekretær Günther Bachmann i Rådet for bærekraftig utvikling, et rådgivende organ for den tyske regjeringen der medlemmene er personlig utnevnt av forbundskansler Angela Merkel.

— Alle samfunn blir preget av energiproduksjonen. En struktur som er basert på kull eller atomkraft må være sentralisert, og relativt få mennesker kan bestemme over den. Hvis man ønsker at folk flest skal være interessert i energiproduksjon og -bruk, og hvis man vil at de skal spare energi, da må man også gi folk mulighet til å bestemme mer og til å delta i produksjonen av energi. Vil man gjøre noe for klimaet, kommer man ikke utenom å gi folk medbestemmelsesrett, sier Bachmann.

Energiewende betyr ikke bare brudd med den nedarvede, sentralistiske energimodellen. Omstillingen bygger også på kontinuitet med den tyske industriorienterte økonomiske modellen. Ryggraden i tysk næringsliv er «der Mittelstand», små og mellomstore, ofte familieeide bedrifter som er globale ledere i sine nisjer, fra spesialverktøy til husholdningsapparater. Ved å være tidlig ute med omstilling til et lavutslippssamfunn, vil tysk næringsliv samtidig skape nye høyteknologiske bedrifter som kan bli leverandører når resten av verden kommer etter. Denne strategiske siden ved Energiewende bidrar også til oppslutning om prosjektet.

— Tyskland kunne ikke klart Energiewende hvis vi ikke var så sterke på forskning og utvikling. Nesten alle løsningene på Energiewende er høyteknologiske, der andelen FoU er svært høy. Det globale markedet for grønne løsninger vokser hurtigere enn det generelle globale markedet, og den tyske andelen i det grønne segmentet er høyere enn andelen av verdenshandelen for øvrig. Men det må investeres enda mer i dette, og vi trenger å utvikle strategiske veikart for utviklingen videre – dette mangler i dag, sier Bachmann.

Grønne gründere har Tyskland hatt lenge. I 1997 startet Clemens Triebel og Alexander Voigt det som skulle bli symbolet på Tysklands nye grønne industri, solenergiselskapet Solon. I 2011 gikk Solon konkurs, som så mange andre i bransjen utkonkurrert av kinesiske billigprodusenter. Men da var de to for lengst i gang med sitt nye prosjekt Younicos, som forsøker å løse et kjerneproblem ved overgangen til et desentralisert energisystem med høy andel fornybar energi fra sol og vind: Hvordan håndtere svingningene i produksjon som følge av skiftende værforhold? Svaret, mener Younicos, er systemer for lagring – nærmere bestemt batterier. Tidligere i år ble en av deres batteriløsninger satt i drift som del av markedet for balansekraft, i et samarbeid med Vattenfall.

Lagring – der norsk vannkraft kan spille en viktig rolle – er en av mange utfordringer som må løses underveis i energiomstillingen. Dette er noen av de andre som peker seg ut:

• Kraftnett: Tusenvis av kilometer med nye traseer må bygges for å bringe vindkraft fra nord til sør, der mange tunge energibrukere og atomkraftverk befinner seg. Godkjenning og bygging tar tid også i Tyskland.
• Strømpris: Forbrukerne betaler subsidiene til fornybaranleggene over en avgift, i år 40 øre per kWh, som legges til strømregningen. Husholdningene betaler nå ca 2 kroner/kWh, inkludert nettleie. Kraftkrevende og konkurranseutsatt industri – veldig vidt definert – er fritatt for å betale for fornybar-subsidiene. Både strømpris og reform av støtteordninger debatteres fram mot valget i september.
• Energimarked: Billig fornybar energi og lav kvotepris gir lav pris på kraftbørsen – og gjør gasskraftverk ulønnsomme i konkurransen med kullkraft. Faren er at dette får CO₂-utslippene til å stige igjen.
• Europeisering: Tyskland besluttet energiomstillingen uten å konsultere EU-partnerne. Mange tar til orde for en europeisering av politikken – særlig ved å framskynde utbygging av nettkapasitet til nabolandene.

Meningsmålinger har vist god støtte for Energiewende i befolkningen generelt. En indeks som måler holdninger blant næringslivsaktører, investorer og politikere har i år imidlertid vist en negativ trend. Aktørene er blitt mer usikre på rammebetingelsene.

Flere forkjempere for energiomstillingen har kritisert mediene for å gå motstandernes ærend ved å gjøre problemer større enn de er. Tilhengere som Claudia Kemfert ved forskningsinstituttet DIW mener at motstanderne forsøker å utnytte debatten til å blokkere hele prosjektet. I en debattbok gitt ut i år peker hun ut de store energikonsernene og Merkels koalisjonspartner FDP som hovedmotstandere. Den desentraliserte «Energiewende» truer konsernenes makt. De svarer med intens lobbyisme, advarer hun.

Kan motkreftene lykkes med å stoppe energiomstillingen? De politiske partiene vedtok strategien enstemmig, påpeker Günther Bachmann. Energiewende er solid etablert som et fellesprosjekt mellom politikk og sivilsamfunnet. Likevel, en krise kan oppstå hvor støtten settes på prøve. En slik situasjon er om Tyskland skulle oppleve en blackout, en fare som stadig diskuteres.

— Den svært konkrete politiske frykten er at hvis det kom en stor blackout som skyldtes Energiewende, kunne også stemningen i landet snu. Både jeg og mange andre er fullt bevisst at vi her prøver å gjøre noe som både økonomisk og sosialt er svært krevende, og også innebærer risiko.

Det ser ikke ut til å være noen umiddelbar fare. I en fersk statusrapport fra mai i år bedømmer Det internasjonale energibyrået situasjonen slik: Det tyske kraftsystemet er sikkert og kapasiteten stor nok til å møte etterspørselen på mellomlang sikt.