I 1996 fikk Troll A – som den første plattformen på norsk sokkel – strøm fra land. Siden den gang har det totale strømforbruket i produksjon av olje og gass økt fra 1,1 TWh i 1996 til 10,8 TWh i 2023. Strømforbruket i produksjon av olje og gass utgjorde i overkant av 8 prosent av det totale sluttforbruket av strøm (ekskl. svinn) i Norge i 2023 som var på 129,5 TWh. Forbruket i petroleumssektoren inkluderer forbruk på sokkelen og forbruk i landanlegg, deriblant Nyhamna, Kårstø, Kollsnes, Mongstad, Stureterminalen og Esso raffineri.

I desember 2022 fikk Edvard Grieg og Ivar Aasen kraft fra land via Utsirahøyden. Gina Krog ble tilknyttet Utsirahøyden i 2023 Siden slutten av mars 2023 har Sleipnerfeltet fått kraft fra land via en kabel fra Gina Krog-plattformen og Gudrun-plattformen har fått via kabel til Sleiper.
Feltene Gullfaks og Snorre har fått kraft fra havvindparken Hywind Tampen siden august 2023.

Hammerfest LNG vil stå for halvparten av veksten i kraftforbruket

Oppdaterte data som Energi og Klima har fått fra operatørene på norsk sokkel, viser at kraftforbruket vil øke til 16,8 TWh i 2030 om planlagte elektrifiseringsprosjekter gjennomføres. (Se oversikten over status for alle eksisterende og planlagte elektrifiseringsprosjekter nederst i teksten.)
Elektrifisering av Hammerfest LNG vil kreve 3,6 TWh og utgjør omtrent halvparten av det økte kraftforbruket.

Utenom Hammerfest LNG, er det elektrifisering av Yggdrasil, del-elektrifisering av Troll B, helelektrifisering av Troll C, del-elektrifisering av Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør og elektrifisering av Draugen som vil bidra mest til at kraftforbruket øker innen 2030.  

Godkjente planer for nettilknytning

De fleste elektrifiseringsprosjektene som er planlagt innen 2030, har fått godkjent plan for nettilknytning. Unntaket er Balder/Grane.

Melding om nettilknytning for Balder og Grane har vært på høring med høringsfrist 20. oktober 2023. Vår Energi planlegger å elektrifisere Balder innen 2030. Grane, som Equinor er operatør for, er per i dag ikke vedtatt elektrifisert. I juli 2024 fastsatte NVE utredningsprogrammet for nettilknytning av Balder/Grane.

Flere prosjekt vurderes

I tillegg til elektrifiseringsprosjektene som i dag er ventet realisert, vurderer operatørene på sokkelen om flere felt kan knyttes til kraft fra land eller om andre tiltak kan redusere utslippene.

Equinor har sendt melding til NVE om elektrifisering av Halten-området som inkluderer Heidrun, Kristin og Åsgard. Denne har vært på høring med høringsfrist 27. mars 2024. Conoco Phillips ser på mulighetene for del-elektrifisering av Ekofisk med tilknytning til den planlagte havvindutbyggingen i Sørlige Nordsjø II.

4. oktober 2024 kunne Dagens Næringsliv melde at Equinor har fått grønt lys fra Energidepartementet til å gå videre med kontraktsinngåelse med leverandører for  Balder- og Grane-feltene i Nordsjøen, samt Halten-området i Norskehavet, med Heidrun som knutepunkt for flere plattformer.

Unngåtte utslipp

12,2 millioner tonn, eller en fjerdedel av Norges klimagassutslipp, kom fra produksjon av olje- og gass i 2022. I 2023 var utslippene redusert til 11,5 millioner tonn. Utslippene er 40 prosent høyere enn i 1990.

Elektrifisering av olje- og gassproduksjonen bidro til at utslippene i 2023 var 3,39 millioner tonn lavere enn hva de ville vært uten elektrifisering. Elektrifiseringsprosjektene som er planlagt, vil bidra til at de unngåtte CO₂-utslippene i 2030 beregnes til 6,27 millioner tonn.

Ikke nok for å nå sektorens klimamål

I forbindelse med behandling av oljeskattepakken i juni 2020, ba Stortinget regjeringen, sammen med bransjen, legge fram en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel kan reduseres med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

I 2005 var de totale utslippene fra olje og gass 14,2 millioner tonn, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

2030-målet har en litt annen avgrensning enn SSBs utslippsregnskap, slik at utslippstallet som benyttes for referanseåret er 13,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Regjeringens oppdaterte Klimastatus og -plan fra oktober 2024 viser at utslippene i 2030 er ventet å være nesten 39 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 2005. Tiltakene som er planlagt innen 2030, er altså ikke tilstrekkelige til å nå klimamålet for petroleumssektoren.

Artikkelen ble første gang publisert 25. oktober 2023. Den er i etterkant oppdatert flere ganger. Siste oppdatering: 9. november 2024.