Tyskland har kuttet sine klimagassutslipp med ca. 31 prosent sammenlignet med 1990, men ligger likevel etter skjemaet i landets langsiktige klimaplan. I 2030 skal utslippene være minst 55 prosent lavere enn i 1990.

Når utslippene fordeles på sektorer, blir det tydelig at særlig transportsektoren har store utfordringer. Her har utslippene stått stille på omtrent samme nivå siden 1990. Grafikken viser status i 1990, 2014 og målene for 2030. Tidligere har regjeringen presentert en plan for utfasing av kullkraft.

Her er hovedpunkter i klimapakken som ble vedtatt av nasjonalforsamlingen rett før jul. Regjeringspartiene la frem pakken i september, og i den senere politiske behandlingen ble den skjerpet på viktige punkter.

CO₂-pris i
transport- og byggsektorene

Tyskland skal innføre et eget kvotehandelssystem for transport- og
byggsektorene. Slik skal bensin og diesel i transportsektoren og
olje, gass og kull til oppvarming i bygninger bli dyrere.
Forhandlerne må kjøpe kvoter tilsvarende utslippene de fossile
brennstoffene forårsaker, og vil skyve denne kostnaden over på
kundene.

Kvotesystemet skal starte opp i 2021 med en fastpris på utslippskvoter. Fastprisen skal begynne på 25 euro per tonn CO₂ og stige gradvis til 55 euro i 2025. Fra 2026 skal kvotene auksjoneres med en priskorridor på 55-65 euro. CO₂-prisen vil gjøre bensin ca 75 øre dyrere per liter fra 2021, og altså suksessivt dyrere i årene deretter.

EUs kvotesystem
dekker i dag ikke sektorene transport, bygg, avfall og landbruk.
Tyskland ønsker å samarbeide med andre EU-land for å fase sitt nye
kvotesystem inn i EU-systemet etter hvert. For at det skal skje,
gjenstår mye politisk arbeid. Ingen slike planer finnes i EU i dag,
men den nye EU-kommisjonen sier i sitt forslag til ny klimagiv i EU ("Green Deal") at en utvidelse av
kvotemarkedet til nye sektorer bør vurderes.

Kompensasjonstiltak

Tyske forbrukere betaler for utbyggingen av fornybar energi med en
egen avgift på strømregningen. Fra 2021 vil denne avgiften bli
redusert som kompensasjon for de økte kostnadene fra de nye
kvotesystemene.

Regjeringen vil også
kompensere noe av den økte kostnaden for bilister ved å øke et
skattefradrag for pendlere. Videre skal mottakere av bostøtte kunne
få mer støtte hvis kostnadene til oppvarming øker.

Energieffektivisering
i bygg

En ny støtteordning med skattefradrag for energieffektivisering av eksisterende bygg innføres. Det blir også mer satsing på energieffektivisering i byene.

Forbud mot nye
oljefyringsanlegg

Fra 2025 blir det forbud mot å installere nye oljefyringsanlegg. Det innføres "vrakpant": Den som bytter ut oljefyr med et mer klimavennlig alternativ, kan få dekket opptil 40 prosent av kostnaden.

Billigere tog,
dyrere fly

Togreiser skal bli billigere ved at merverdiavgiften på togbilletter
reduseres fra 19 til 7 prosent. Samtidig skal den tyske flyskatten
økes.

Den tyske
regjeringen skal skyte inn 1 milliard euro per år i Deutsche Bahn i
perioden 2020-30. Det skal sette jernbaneselskapet bedre i stand til
å investere i utbygging og elektrifisering.

Mer ladestasjoner, bedre offentlig kommunikasjon

Regjeringen vil forsere utbyggingen av ladestasjoner for elbiler.
Nullutslippsbiler får mer støtte i form av skattelettelser.

Jernbanenettet skal
moderniseres. Innenriks skipsfart skal også få støtte til bl.a.
elektrifisering.

Mer sol- og
vindkraft

Tyskland
må bygge ut mer sol- og vindkraft. I det siste har spesielt
utbyggingen av landbasert vindkraft bremset opp. Regjeringen er
blitt kritisert for å gi vindkraften for dårlige rammevilkår. I
2021 skal regjeringen og delstatene fortsette drøftingen av hvordan
utbyggingen av vindkraft kan få ny fart.

Målet
for utbygging av havvind økes til 20 GW i 2030. Et tak på
utbyggingen av solenergi blir fjernet.

Kontrollmekanisme

Fremdriften i utslippskutt skal kontrolleres årlig slik at
nødvendige justeringer kan foretas. Tyskland får et eget permanent
underutvalg i regjeringen som består av de berørte ministrene. Et
uavhengig ekspertutvalg skal gi råd til denne "klimaregjeringen."

Dersom en sektor
ligger etter med sine utslippskutt i forhold til det lovfestede målet
for 2030, skal den ansvarlige ministeren for sektoren innen tre
måneder legge frem skjerpede tiltak.

Vil ikke ta opp gjeld

Ifølge foreløpige tall vil de nye klimatiltakene koste drøyt 50 milliarder euro frem til 2023. Regjeringen vil finansiere dette uten å ta opp ny statsgjeld.

Reaksjoner: For beskjedent – klimamål ikke innen rekkevidde

Klimapakken fikk ganske hard medfart av forskere, eksperter og organisasjoner da den ble
lagt frem i september. Flere forskere, som Anders Levermann ved
klimaforskningsinstituttet PIK i Potsdam, peker på at tiltakene ikke vil være tilstrekkelige til at Tyskland kan nå målet om 55
prosent utslippskutt innen 2030, et mål landet er forpliktet til i
EU-sammenheng.

Nøkkeltiltaket som
har fått mye oppmerksomhet, er innføringen av CO₂-prising i
transport- og byggsektoren. Flere eksperter mente at CO₂-prisen
regjeringen foreslo, 10 euro per tonn CO₂ det første året, var
altfor lav. Prisen på CO₂ ble altså hevet i de senere politiske
forhandlingene. Eksperter ville imidlertid helst hatt en enda høyere
pris. Direktør Ottmar Edenhofer ved klimaforskningsinstituttet MCC sa at en riktigere
pris som ville gitt styringsvirkning ville vært å begynne med 50
euro som så kunne stige til 130 euro mot slutten av 2020-årene.

Jernbanen ser ut til
å være en vinner i klimapakken. Deutsche Bahn (DB) jubler: Dette vil føre til det største investerings-
og vekstprogrammet i jernbanens 180-årige historie, sier DBs
toppsjef Richard Lutz.

Tiltak kan – og må
- skjerpes etter hvert

Et viktig punkt i klimapakken er kontrollmekanismen og forpliktelsen
til å skjerpe tiltakene hvis man ikke er på sporet av 2030-målet.
"Det er lett å undervurdere hvor viktig dette er," skriver kommentatoren Jakob Schlandt i Berlin-avisen Tagesspiegel.

Det er viktig å
huske på at 2030-målet er bindende for Tyskland i EU-sammenheng, og
at landet risikerer store bøter dersom det ikke nås. Tyskland må
også være med på den mulige skjerpingen av det felles EU-målet.

Et annet poeng som
trekkes frem: Konseptet med CO₂-prising etablerer et system som
kommende regjeringer kan skru til. Neste valg i Tyskland er i 2021,
og ut fra dagens målinger er det sannsynlig at De Grønne vil inngå
i en ny regjeringskoalisjon. "Ingenting hindrer fremtidige
regjeringer i å øke prisen på et tonn CO₂ raskere enn det som nå
er planlagt," skriver Mark Schieritz i Die Zeit.

Kilder:
Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und nukleare Sicherheit
(BMU), Umweltbundesamt, Handelsblatt, Clean Energy Wire, Spiegel, Zeit og andre medier.

(Red. anm: Artikkelen ble først publisert 20. september. Den er oppdatert 23. desember etter at klimapakken ble vedtatt i nasjonalforsamlingen).