Dette er de viktigste klima- og energisakene i statsbudsjettet - Energi og Klima

Dette er de viktigste klima- og energisakene i statsbudsjettet

Milliarder til karbonfangst, millioner til hydrogen og intet nytt til havvind, er blant budsjettnyhetene.

Finansminister Jan Tore Sanner presenterte onsdag statsbudsjettet for 2021.

Større utslippskutt først fra 2025

I 2030 skal Norge ha kuttet klimagassutslippene med minst 50 prosent sammenlignet med 1990-tall. Det tilsier et årlig utslipp på ca 26 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. I framskrivingen i dagens budsjett, basert på videreføring av dagens innretning av klimapolitikken, både i Norge og internasjonalt, ser man at målet er et stykke unna.

Som tabellen under viser, forventes det i 2030 et utslipp på ca 40 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Mye av utslippsreduksjonen inntrer fra 2025 og utover.

OBS: Regjeringen publiserte tabellen med feilaktige tall for 2025 i budsjettdokumentene (Nasjonalbudsjettet og Klima- og miljødepartementets proposisjon). Feilen ble dermed gjengitt av oss. Vi har nå publisert den korrigerte tabellen nedenfor. (Rettet 12. oktober).

I løpet av året tar regjeringen sikte på å legge frem en stortingsmelding som viser hvordan Norge kan oppfylle sin internasjonale forpliktelse om å redusere utslippene med minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent.

Fremskrivninger av klimagassutslipp i Norge for 2020-2030, i millioner tonn CO2-ekvivalenter, basert på videreføring av dagens politikk. Denne utslippsutviklingen vil ikke oppfylle målsetningene som Norge har forpliktet seg til overfor EU og FN. (Kilde: Klima- og miljødepartementet).

Karbonfangst: Milliardene skal begynne å rulle

2,7 milliarder kroner settes av til karbonfangst og -lagring (CCS). Snaut 2,3 milliarder av dette er øremerket prestisjeprosjektet «Langskip», som regjeringen presenterte med en egen stortingsmelding i september. Resten går hovedsakelig til videre drift av teknologisenteret TCM på Mongstad samt forsknings- og utviklingsprosjekter.

«Langskip» inkluderer finansiering av karbonfangst ved Norcems sementanlegg i Brevik samt infrastrukturen for transport og lagring av CO₂ i Nordsjøen (kjent som Northern Lights). Hele prosjektet er beregnet å koste staten opptil 19,2 milliarder kroner. I tillegg til bevilgningen på 2,275 milliarder for 2021 vil regjeringen gi Olje- og energidepartementet en fullmakt til å pådra staten videre forpliktelser til investering og drift i forbindelse med «Langskip». 

Det overordnede målet med satsingen på CCS er «å bidra til at CO₂-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer.»

Ingen ny støtte til flytende havvind

Etter at Stortinget i mars ba regjeringen utrede finansieringsmodeller for å sikre utbygging av flytende havvind, steg forventningene om hva statsbudsjettet ville inneholde. Her har Olje- og energidepartementet konkludert med at dagens ordning er den beste.

Investeringsstøtte til flytende havvind ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets mandat, og dette vil fremdeles være hovedfinansieringsmodellen, skriver departementet i budsjettdokumentene. En liten åpning for endring gis imidlertid ved at regjeringen vil følge teknologiutvikling og aktuelle prosjektplaner tett, «og vurdere situasjonen i lys av utviklinga».

Skattegrep skal gjøre oppgradering av vannkraftverk mer lønnsomt

Kraftbransjen har lenge klaget over at skattesystemet hindrer investeringer i oppgradering av vannkraftverk. Finansdepartementet foreslår nå å la kraftselskapene utgiftsføre kostnader til investeringer umiddelbart. I dag avskrives kostnadene over en periode på inntil 67 år. 

Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer i nye kraftverk eller opprustning/utvidelser av eldre verk, og dermed blir de tilført betydelig likviditet, skriver departementet. Regelendringen koster staten 800 millioner kroner i tapte skatteinntekter i 2021. Over tid skal ordningen være såkalt provenynøytral fordi selskapene vil betale mer skatt i senere år.

Bransjen har også etterlyst reduksjon i grunnrenteskatten (økt skjermingsfradrag), men her foreslår ikke regjeringen noen endringer.

100 millioner til hydrogensatsing

En forsterket satsing på hydrogen rundt utvalgte knutepunkt, var blant hovedpunktene i statsminister Erna Solbergs landsmøtetale i september, hvor hun til Dagens Næringsliv uttalte at man de neste årene skulle bruke milliarder på infrastruktur og en kombinasjon av anbud, reguleringer og påbud. 

I statsbudsjettet for neste år settes det av 100 millioner kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi fra juni 2020. Pengene skal i hovedsak brukes for å etablere knutepunkt og «leveransekjeder som legg til rette for kommersiell bruk av hydrogen». Enova og Norges forskningsråd får ansvaret for å utvikle ordningen. 

Mer til klimatiltak i skog

Norsk skog og arealbruk tar netto opp om lag 24 millioner tonn CO₂ årlig (2018-tall), ikke langt unna halvparten av de totale klimagassutslippene. Forvaltning av dette “karbonlageret” er dermed en svært viktig del av klimapolitikken.

Regjeringen vil bruke 44,7 millioner kroner på klimatiltak i skog i 2021 over Landbruksdepartementets budsjett. Dette går til skogplanteforedling, tettere planting ved forynging av skog og gjødsling av skog (det siste tiltaket skal vurderes i 2021). Tiltakene har potensial til å øke opptaket av CO₂ i skog med 3,7 millioner tonn årlig.

Foreslår «årsavgift» for el-biler

I budsjettforslaget foreslår regjeringen å innføre såkalt trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgiften) for el-biler på samme nivå som for motorsykler. Det vil innebære at el-biler fra og med 2021 skal betale 2135 kroner i årlig avgift. 

Mens målsetningen om at alle nye privatbiler skal være utslippsfrie i 2025 ligger fast, er man fremdeles bak skjema, med en framskriving som anslår en andel på 90 prosent i 2025 og 95 prosent i 2030. Det er imidlertid en forbedring fra framskrivningene i Nasjonalbudsjettet for 2019 da man først så en 90 prosents andel i 2030. 

Også for ladbare hybridbiler gjøres det endringer. I dag får man maksimalt vektfradrag i engangsavgiften om kjøretøyet har en elektrisk rekkevidde på 50 kilometer. Fra og med 2021 foreslås det å øke denne minimumsrekkevidden til 75 kilometer. Forslaget er ventet å gi 400 millioner kroner mer i avgiftsinntekter til staten

For fossile person- og varebiler økes CO₂-komponenten i engangsavgiften. Dette for å ikke svekke nullutslippsbilenes konkurransefortrinn, ifølge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under hans pressekonferanse onsdag.

Vi støtter Energi og Klima:

Mer til Enova, mindre til Klimasats

Foran inngåelsen av en ny fireårig oppdragsavtale mellom Enova og Olje- og energidepartementet, løyves Enova 3,3 milliarder kroner for 2021. Det er en økning på 4,1 prosent fra i fjor. 

Motsatt vei går det for Klimasats – en ordning administrert av Miljødirektoratet hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til utslippsreduserende tiltak. I fjor ble det satt av rundt 180 millioner kroner, pluss 80 millioner for å øke bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband, for det som opprinnelig var det femårige prosjektets siste virkeår. 

I budsjettet for 2021 viderefører regjeringen prosjektet og setter av 80 millioner kroner til hurtigbåter i en egen budsjettpost, mens overføringen til øvrige Klimasats-prosjekt reduseres til 100 millioner kroner.

Innfører avgift på forbrenning av avfall

I budsjettet foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på 149 kroner per tonn CO₂. Avgiften skal ikke gjelde for kvotepliktige anlegg og man får fritak dersom forbrenningsanlegget tar i bruk løsninger for karbonfangst og -lagring. Hensikten er, ifølge regjeringen, å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.

Vil utrede nytt klimafond for utviklingsland, reduserer dagens satsing

Det planlagte fondet skal gjøre grønne investeringer i utviklingsland. I løpet av første halvår i 2021 skal en utredning foreligge for hvordan fondet skal innrettes. Til Bergens Tidende, som først meldte nyheten, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) at fondet har potensial til å bli det største klimapolitiske initiativet på utviklingssiden siden skogsatsingen ble etablert i 2008. Til sammenligning er det til nå betalt ut 23 milliarder kroner gjennom skogsatsingen.

Av poster som allerede er inne på statsbudsjettet reduseres støtte til fornybar energi i utviklingsland fra 867 millioner til 439 millioner kroner i 2021. UD skriver at mesteparten av reduksjonen kommer som følge av endret budsjettstruktur, hvor Norad skal ha et større forvaltningsansvar, mens 77 millioner er rene kutt.

(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 7. oktober 2020. Oppdatert 12. oktober.)

Ad

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.