Ingen ny støtte til flytende havvind
Etter at Stortinget i mars ba regjeringen utrede finansieringsmodellerfor å sikre utbygging av flytende havvind, steg forventningene om hva statsbudsjettet ville inneholde. Her har Olje- og energidepartementet konkludert med at dagens ordning er den beste.
Investeringsstøtte til flytende havvind ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets mandat, og dette vil fremdeles være hovedfinansieringsmodellen, skriver departementet i budsjettdokumentene. En liten åpning for endring gis imidlertid ved at regjeringen vil følge teknologiutvikling og aktuelle prosjektplaner tett, «og vurdere situasjonen i lys av utviklinga».
Skattegrep skal gjøre oppgradering av vannkraftverk mer lønnsomt
Kraftbransjen har lenge klaget over at skattesystemet hindrer investeringer i oppgradering av vannkraftverk. Finansdepartementet foreslår nå å la kraftselskapene utgiftsføre kostnader til investeringer umiddelbart. I dag avskrives kostnadene over en periode på inntil 67 år.
Endringen vil føre til at selskapene vil betale mindre skatt når de investerer i nye kraftverk eller opprustning/utvidelser av eldre verk, og dermed blir de tilført betydelig likviditet, skriver departementet. Regelendringen koster staten 800 millioner kroner i tapte skatteinntekter i 2021. Over tid skal ordningen være såkalt provenynøytral fordi selskapene vil betale mer skatt i senere år.
Bransjen har også etterlyst reduksjon i grunnrenteskatten (økt skjermingsfradrag), men her foreslår ikke regjeringen noen endringer.
100 millioner til hydrogensatsing
En forsterket satsing på hydrogen rundt utvalgte knutepunkt, var blant hovedpunktene i statsminister Erna Solbergs landsmøtetale i september, hvor hun til Dagens Næringsliv uttalte at man de neste årene skulle bruke milliarder på infrastruktur og en kombinasjon av anbud, reguleringer og påbud.
I statsbudsjettet for neste år settes det av 100 millioner kroner for å følge opp regjeringens hydrogenstrategi fra juni 2020. Pengene skal i hovedsak brukes for å etablere knutepunkt og «leveransekjeder som legg til rette for kommersiell bruk av hydrogen». Enova og Norges forskningsråd får ansvaret for å utvikle ordningen.
Mer til klimatiltak i skog
Norsk skog og arealbruk tar netto opp om lag 24 millioner tonn CO₂ årlig (2018-tall), ikke langt unna halvparten av de totale klimagassutslippene. Forvaltning av dette “karbonlageret” er dermed en svært viktig del av klimapolitikken.
Regjeringen vil bruke 44,7 millioner kroner på klimatiltak i skog i 2021 over Landbruksdepartementets budsjett. Dette går til skogplanteforedling, tettere planting ved forynging av skog og gjødsling av skog (det siste tiltaket skal vurderes i 2021). Tiltakene har potensial til å øke opptaket av CO₂ i skog med 3,7 millioner tonn årlig.
Foreslår «årsavgift» for el-biler
I budsjettforslaget foreslår regjeringen å innføre såkalt trafikkforsikringsavgift (tidligere årsavgiften) for el-biler på samme nivå som for motorsykler. Det vil innebære at el-biler fra og med 2021 skal betale 2135 kroner i årlig avgift.
Mens målsetningen om at alle nye privatbiler skal være utslippsfrie i 2025 ligger fast, er man fremdeles bak skjema, med en framskriving som anslår en andel på 90 prosent i 2025 og 95 prosent i 2030. Det er imidlertid en forbedring fra framskrivningene i Nasjonalbudsjettet for 2019 da man først så en 90 prosents andel i 2030.
Også for ladbare hybridbiler gjøres det endringer. I dag får man maksimalt vektfradrag i engangsavgiften om kjøretøyet har en elektrisk rekkevidde på 50 kilometer. Fra og med 2021 foreslås det å øke denne minimumsrekkevidden til 75 kilometer. Forslaget er ventet å gi 400 millioner kroner mer i avgiftsinntekter til staten.
For fossile person- og varebiler økes CO₂-komponenten i engangsavgiften. Dette for å ikke svekke nullutslippsbilenes konkurransefortrinn, ifølge klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under hans pressekonferanse onsdag.
Mer til Enova, mindre til Klimasats
Foran inngåelsen av en ny fireårig oppdragsavtale mellom Enova og Olje- og energidepartementet, løyves Enova 3,3 milliarder kroner for 2021. Det er en økning på 4,1 prosent fra i fjor.
Motsatt vei går det for Klimasats – en ordning administrert av Miljødirektoratet hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til utslippsreduserende tiltak. I fjor ble det satt av rundt 180 millioner kroner, pluss 80 millioner for å øke bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband, for det som opprinnelig var det femårige prosjektets siste virkeår.
I budsjettet for 2021 viderefører regjeringen prosjektet og setter av 80 millioner kroner til hurtigbåter i en egen budsjettpost, mens overføringen til øvrige Klimasats-prosjekt reduseres til 100 millioner kroner.
Innfører avgift på forbrenning av avfall
I budsjettet foreslår regjeringen å innføre en ny avgift på 149 kroner per tonn CO₂. Avgiften skal ikke gjelde for kvotepliktige anlegg og man får fritak dersom forbrenningsanlegget tar i bruk løsninger for karbonfangst og -lagring. Hensikten er, ifølge regjeringen, å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser.
Vil utrede nytt klimafond for utviklingsland, reduserer dagens satsing
Det planlagte fondet skal gjøre grønne investeringer i utviklingsland. I løpet av første halvår i 2021 skal en utredning foreligge for hvordan fondet skal innrettes. Til Bergens Tidende,som først meldte nyheten,sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF) at fondet har potensial til å bli det største klimapolitiske initiativet på utviklingssiden sidenskogsatsingen ble etablert i 2008. Til sammenligning er det til nå betalt ut 23 milliarder kroner gjennom skogsatsingen.
Av poster som allerede er inne på statsbudsjettet reduseres støtte til fornybar energi i utviklingsland fra 867 millioner til 439 millioner kroner i 2021. UD skriver at mesteparten av reduksjonen kommer som følge av endret budsjettstruktur, hvor Norad skal ha et større forvaltningsansvar, mens 77 millioner er rene kutt.
(Red. anm.: Artikkelen ble først publisert 7. oktober 2020. Oppdatert 12. oktober.)
