En sentral del av rapporten fra Klimautvalget 2050 er en analyse av Norges restutslipp av klimagasser i 2050. Utvalget legger til grunn et utslippsbudsjett på 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (CO₂e). Av dette «tildeles» jordbruket 3,8 millioner tonn, olje- og gassutvinning 0,9 og øvrige kilder 1,1 millioner tonn. Industri og energiforsyning bidrar med negative utslipp, som får budsjettet til å gå opp (se tabell nederst i artikkelen).

I 2022 var Norges utslipp på 48,9 millioner tonn CO₂e, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Olje- og gassutvinning slapp ut 12 millioner tonn og jordbruket 4,6 millioner tonn.

Klimautvalget har lagt inn en rekke forutsetninger i analysen som leder frem til restutslippsbudsjettet i 2050. Blant disse er at Norge skal kutte 90–95 prosent av utslippene i tråd med klimamålet for 2050, og at kuttene skjer uten at aktivitetsnivået endres.

Største utslippskilde rikker på seg

Olje- og gassutvinning sto for en fjerdedel av utslippene i 2022.

Nær 70 prosent av disse utslippene skriver seg fra gasskraftverk som forsyner installasjonene på sokkelen med strøm. 11,5 prosent er fra gasskraftverk på land. Resten er en rekke utslippsposter som vi har slått sammen i figuren under.

Utslippene fra den største kilden er på vei ned, etter hvert som elektrifisering med kraft fra land (og havvind) erstatter gasskraft.

Ifølge Klimautvalgets budsjett må utslippene fra olje- og gassutvinning ned med over 90 prosent frem til 2050. Da er det lagt til grunn at det som er igjen av infrastruktur i 2050, i stor grad vil drives med kraft fra land eller eventuelt andre lavutslippsløsninger.

I sine anbefalinger advarer imidlertid utvalget mot å fortsette med kraft fra land som tiltak for utslippskutt i sektoren, fordi kraft blir en knapp ressurs som trengs i omstillingen av andre sektorer.

Uansett vil petroleumspolitikken legge mye av premissene for om, og i så fall hvordan, Norge skal klare 2050-målet. «Petroleumspolitikken må trekke i samme retning som klimapolitikken», skriver utvalget: «Det betyr at den må ta utgangspunkt i utslippsbudsjettet for 2050 og i at beslutninger som tas i dag kan legge beslag på knappe ressurser, som kraft og kompetanse, som vanskeliggjør omstillingen til et lavutslippssamfunn. Både utslippene og aktiviteten må reduseres ut over forventet aktivitetsnivå frem mot 2050.»

Utvalget anbefaler at det umiddelbart utarbeides en strategi for «sluttfasen» av norsk petroleumsvirksomhet. En slik strategi bør inneholde en «kritisk vurdering av strategier for elektrifisering og at eventuelle nye prosjekter for elektrifisering utsettes til en samlet utredning foreligger».

• Les Klimavalg-kommentar av Anders Bjartnes: Uklokt av Støre å stenge døren for forslagene fra Klimautvalget 2050

Jordbruket: Mindre kjøtt, støtte til lavutslipp

I jordbruket utgjør metan fra tarmgass fra husdyr over halvparten av utslippene – 2,4 millioner tonn i 2022, omregnet til CO₂-ekvivalenter.

Resten skyldes utslipp fra husdyrgjødsel (metan og lystgass), kunstgjødsel (lystgass) og «andre utslipp». Den siste sekkeposten utgjøres bl.a. av lystgass-utslipp fra dyrking av organisk jord (myrjord), utslipp av husdyrgjødsel på beite med mer.

Utslippene fra jordbruket var i 2022 om lag 7 prosent lavere enn i 1990, selv om produksjonen har økt. Dette er blant annet fordi genetiske og agronomiske forbedringer har gitt større avlinger per dekar og høyere produksjon per dyr, skriver Klimautvalget. Metanutslippene fra husdyr har ligget temmelig stabilt rundt 2,5 millioner tonn helt siden 1990.

Alle utslippene fra jordbruk er biologiske utslipp. Jordbruket har imidlertid også utslipp fra bruk av fossil energi knyttet til blant annet drift av maskiner og oppvarming. Dette er utslipp som bokføres andre steder i utslippsregnskapet. Disse utslippene må fjernes helt innen 2050, skriver Klimautvalget.

Også i et samfunn der så å si alle utslipp er fjernet, vil det være utslipp knyttet til produksjon av mat, skriver utvalget. Men også disse utslippene bør reduseres ved å endre hva som produseres, og hvordan.

De politiske målene i jordbruket og matsystemet for øvrig bør baseres på at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, anbefaler utvalget. Det innebærer blant annet lavere utslipp gjennom forbedringer i teknologi og produksjon. Og mindre forbruk og produksjon av kjøtt.

Utvalget advarer samtidig mot en utvikling der produksjonen av melk og kjøtt bygges ned i Norge uten at forbruket går ned – det vil si at importen øker. Det vil gi karbonlekkasje og øke risikoen for at det samlede klimafotavtrykket fra norsk forbruk av mat blir større.

Landbruksstøtten bør i større grad støtte opp under omstilling av jordbruket til lavutslipp, skriver utvalget.

Her er resultatet av utvalgets analyse av utslipp i de ulike sektorene i 2050 og utslippstallene for 1990 og 2021.