Nyheten: Med dagens tiltak og planer ligger ikke Danmark an til å nå klimamålet for 2030. Klimarådet anbefaler i sin årlige statusrapport en nasjonal strategi for CO₂-fangst og -lagring (CCS) og en konkret kjøreplan for hvordan landet skal kutte 70 prosent av utslippene innen 2030.

Bakgrunn: Utslippsgapet Danmark må lukke innen 2030 er på 20 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, viser fremskrivninger. Det vil si at regjeringen må finne nye tiltak som fjerner disse utslippene, i tillegg til politikk som allerede er iverksatt eller planlagt.

Klimarådet har en viktig, lovfestet rolle i dansk klimapolitikk: I statusrapporten, som ble lagt frem 26. februar, gir det en faglig vurdering av om Danmark er på sporet av å nå klimamålet. Når det ikke er tilfelle, bidrar rådets vurdering til at regjeringen må lansere nye tiltak.

CCS pekes ut som en av løsningene med mest potensial i regjeringens klimaprogram. Innen 2030 kan karbonfangst og -lagring ifølge regjeringen bidra med utslippskutt på 4–9 millioner tonn CO₂.

“Der er ni år til 2030, og derfor haster det med at få klarlagt de planlægningsmæssige, strategiske og lovgivningsmæssige rammer, der er en forudsætning for at realisere potentialet,” skriver Klimarådet i statusrapporten.

Rådet peker på at Norge har arbeidet med CCS i en årrekke, med betydelig arbeidsinnsats både i offentlig og privat sektor. Forstudier til Northern Lights-prosjektet ble innledet i 2015, ni-ti år før forventet driftsstart.

På bare ni år må danskene velge ut hvor CO₂-en skal fanges, installere teknologien, transportere gassen til ennå ukjent lagringsplass og deponere den. Aktuelle anlegg for fangst av CO₂ finnes i industri, energi (bl.a. fjernvarmeanlegg) og avfallsforbrenning.

Et nytt, stort initiativ ble kjent denne uken: I København-området vil en gruppe selskaper samarbeide om å fange 3 millioner tonn CO₂ årlig. Blant aktørene er avfallsforbrenningsanlegget ARC. Også denne grupperingen etterlyser en statlig strategi og støtte.

Dette må være noen av elementene i en CCS-strategi, ifølge Klimarådet:

• Lagringssted: Det kanskje viktigste elementet i CCS-strategi for Danmark er å legge en kjøreplan for lagringsmuligheter. Lagring på land koster om lag 150 kroner per tonn CO₂, mot 350 kroner ved lagring under Nordsjøen, anslår rådet.
• Transport: CO₂-en kan transporteres med en kombinasjon av rørledninger, lastebiler og skip. En infrastruktur av rør mellom store punktkilder og lagringssteder kan fort komme på tale.
• Hva med Norge? Rådet ser en mulighet for at dansk CO₂ fraktes til lagre i Norge eller Skottland inntil Danmark selv har bygget opp nok kapasitet. På sikt kan Danmark tilby lagringsplass også til andre land.

Biomasse og CCS – fristende, men problematisk: Flere av anleggene som er kandidater for CCS, er basert på brenning av biomasse fra skog – treflis, pellets og hogstrester. Produksjon av fjernvarme og elektrisitet basert på biomasse teller som utslippsfri fornybar energi i klimaregnskapet. I Danmark er forbruket nesten tredoblet siden 2000, og står for en større del av energiforbruket enn vind og sol til sammen.

Men kritikken øker mot denne bruken av biomasse, både nasjonalt og internasjonalt. Klimaeffekten trekkes i tvil. I et internt notat har det danske Klimaministeriet konkludert at Danmark bør redusere forbruket av trebiomasse ned til en femtedel av forbruket i 2017, skriver Information i en egen serie om biomasse og klima.

Fangst av CO₂ fra biomasseanlegg fremstår som en fristende mulighet fordi det med dagens bokføringsregler faktisk ville bidra med negative utslipp, som kan kompensere for manglende klimainnsats andre steder, bemerker Klimarådet.

“Men hele dette regnestykke bygger på, at biomassen i stor stil kan produceres klimabæredygtigt, hvilket Klimarådet tidligere har problematiseret,” skriver rådet.

En fersk forskningsrapport fra EU-kommisjonen peker også på en rekke problematiske sider ved bruk av biomasse fra skog til energiformål.

Klimarådet minner om at en storsatsing på CCS vil innebære å fastholde avhengigheten av fossil energi.

Hva skjer videre? Klimaloven som ble vedtatt i 2020 lovfestet målet om 70 prosent utslippskutt innen 2030 og klimanøytralitet senest i 2050.

Klimarådets statusrapport er et fast innslag i det klimapolitiske rammeverket Danmark har etablert. Rådet skal gi en faglig vurdering av utsikten til å nå klimamålet i overensstemmelse med formuleringene i klimaloven. Per i dag mener altså Klimarådet at de varslede tiltakene ikke er tilstrekkelige.

Klimaloven pålegger regjeringen en plikt til å handle hvis det viser seg at landet ikke ligger an til å klare klimamålet. Da må regjeringen foreslå ytterligere tiltak. Klimarådets vurdering i statusrapporten er en faglig vurdering av om denne handlingsplikten inntrer.

Vil du gå dypere?

• Klimarådets statusrapport 2021
• Regjeringens klimaprogram fra høsten 2020
• Stigende avgift på utslipp nøkkel til store klimakutt i Danmark: 2020-rapporten fra Klimarådet

a