Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

• Utslippshandel: Dette er Parisavtalens kvotesystem.
• Norske klimamål 2035: Regjeringen sendte på høring forslag som bryter med Parisavtalen.
• Natur-COP: Toppmøtet i Colombia i gang – dette er hovedpunktene.
• EUs forhandlingsmandat: Strid om 2040-målet.
• Klimafinans: Forhandlingsdokumenter til Baku lagt frem.

Gjennombrudd for nytt kvotesystem – må godkjennes på toppmøtet

Nyheten: Ni år etter at Parisavtalen ble vedtatt nærmer det seg etablering av det nye markedet der både stater og private virksomheter kan kjøpe utslippskreditter.

Bakgrunn: På de to siste klimatoppmøtene har det ikke lyktes landene å bli enige om reglene for det nye kvotesystemet under Parisavtalens artikkel 6.4, men kanskje alle gode ting er tre?

Under møter i COP29-vertskapsbyen Baku tidligere i oktober besluttet styret for kvotesystemet nye standarder for metodebruk og karbonfjerning. Standardene blir lagt frem for partene under klimatoppmøtet i november for godkjenning.

Metodebruk dekker kravene som stilles til prosjektene som skal godkjennes under det nye systemet. Når det gjelder karbonfjerning, defineres krav til prosjekter som fjerner klimagasser fra atmosfæren.

Krav til bærekraft: Et sett til med nye regler ble også bestemt i Baku: De skal sikre at prosjektene under kvotesystemet bidrar til bærekraftig utvikling i tillegg til utslippskutt. Slik skal det forhindres at prosjektene påfører mennesker eller miljø skade. Prosjektutviklere må gjøre grundig rede for risikoer ved prosjektet, skriver Climate Home.

Det store bildet: Kvotesystemet er åpent både for land og private aktører. Her finansieres et prosjekt ved at utvikleren selger utslippskreditter i henhold til hvor mye utslipp prosjektet kutter. Så kan de som kjøper kredittene trekke disse fra i sitt utslippsregnskap. Én kreditt tilsvarer utslipp av ett tonn CO₂-ekvivalenter. Norge er blant landene som har signalisert interesse for å benytte seg av kvoteordningene under artikkel 6 i Parisavtalen.

Den grunnleggende enigheten om reglene under artikkel 6 ble nådd under klimatoppmøtet i Glasgow i 2021. Siden har arbeidet dreid seg om å konkretisere reglene, noe som har vist seg å bli tidkrevende.

Hvor stort blir det? Størrelsen på FN-markedet er vanskelig å anslå. Til nå har eksperter pekt på at det er mange selgere, men få kjøpere av kredittene. For øvrig: I det frivillige, internasjonale markedet for karbonkreditter ble det i 2023 omsatt for 723 millioner dollar, ifølge Statista.

Hva skjer videre? Dersom klimatoppmøtet godkjenner reglene som styret nå foreslår, kan kvotesystemet tre i funksjon. Men det vil ta tid før de første prosjektene kommer i gang. De må utvikles og gå gjennom en ganske omfattende prosess før de godkjennes.

Vil du gå dypere? Her finner du teksten om metode, om karbonfjerning og om bærekraftig utvikling.

Norsk 2035-mål på høring ikke i tråd med Parisavtalen og klimaloven

Nyheten: Regjeringen har sendt på høring forslag til klimamål for 2035 med et spenn fra 55 til 80 prosent. Det laveste alternativet er ikke i tråd med Parisavtalen og Norges egen klimalov.

Bakgrunn: Norge skal neste år bestemme klimamål for 2035, og sende inn et oppdatert nasjonalt bidrag (NDC) til Parisavtalen, også for 2035. Forslaget som er sendt på høring, skisserer et stort spenn i ambisjonsnivået, fra 55 til 80 prosent utslippskutt i 2035 sammenlignet med 1990. 55 prosent er målet Norge skal innfri innen 2030 i samarbeid med EU. Et tilsvarende mål for 2035 ville altså ikke innebære noen økt ambisjon.

«Et ambisjonsnivå som ligger helt i den nederste delen av spennet som regjeringen ber om innspill på innebærer heller ikke en progresjon fra dagens klimamål, og vil ikke være i tråd med føringer og krav i Parisavtalen og klimaloven,» skriver regjeringen selv i forslaget.

Hvor er Jonas? «Eller snarere; hvor var statsministeren og det øvrige kollegiet da høringsnotatet om endringer i klimaloven ble behandlet i regjeringen,» spør ansvarlig redaktør i Energi og Klima Anders Bjartnes i et innlegg på LinkedIn. «Hva er begrunnelsen for å be om innspill til et klimamål som bryter med Parisavtalen og klimaloven?»

Hva skjer videre? Høringsfristen er 1. januar 2025. Regjeringen har varslet at den i løpet av våren neste år vil legge frem en klimamelding for perioden frem mot 2035.

Årets «natur»-COP er i gang

Nyheten: COP16 åpnet mandag i Cali, Colombia og varer til fredag i neste uke. Der er 190 land samlet for å diskutere hvordan vi kan stoppe tapet av naturmangfold innen 2030. Dette er sakene som ventes å prege møtet:

• Finansiering: Et fond for å finansiere arbeidet med å ta vare på naturen var sentralt i naturavtalen som ble vedtatt i fjor. Målet er at det skal mobilisere 200 milliarder dollar årlig innen 2030, men det går trått. Norge, sammen med Tyskland og Sverige, er blant få land som har bidratt med sin «rettferdige andel» til fondet. Andre nasjoner som Japan og Canada ligger langt etter. Det er også uenighet om hvordan fondet skal struktureres, her går skillelinjene mellom utviklingsland på den ene siden og EU og flere vestlige land på den andre. Norge ved klima- og miljøminister Tore O. Sandvik leder forhandlingene om finansiering.
• Naturkreditter: Ikke ulikt klimakredittmarkedet er et slikt foreslått som et middel for å få opp andelen privat finansiering. Men ideen møter motstand fra organisasjoner som frykter grønnvasking og andre negative effekter av at man «kommodifiserer» naturen (altså gjør den til en handelsvare). EU er forsiktig, men ser potensialet og ventes å lansere et initiativ. Vertslandet Colombia har introdusert en nasjonal strategi som aktivt bruker slike kredittmekanismer.
• Oppdaterte nasjonale handlingsplaner (NBSAPs): Årets møte er også første gjennomgang av fremgangen under det globale rammeverket. Det krever at landene leverer oppdaterte handlingsplaner. Bare Norge og 24 andre land av 195 totalt var à jour for en uke siden, ifølge Carbon Briefs løpende oversikt. Somling her forsinker fremdriften.
• Genetiske rettigheter, urfolk og lokalsamfunn: En rettferdig fordeling av fordeler fra digital sekvensinformasjon (DSI) er et viktig punkt på agendaen. Afrikanske stater og Brasil har vært pådrivere for strenge juridiske rammer, og mer rettferdig fordeling av godene. EU og Norge foretrekker frivillige mekanismer. Carbon Brief har mer, og ta gjerne med denne: – Ikke forhast dere, advarer en lederartikkel i Nature.

Vil du holde deg oppdatert? Carbon Brief følger forhandlingene i Cali tett, og lover løpende oppdateringer av denne oversikten over hvor ulike land står i ulike saker.

Strid om EUs mandat til klimatoppmøtet

Nyheten: Uenighet om 2040-målet og om kjernekraftens rolle lå bak da EUs klimaministre tok seg god tid med debatten om EUs forhandlingsmandat i Baku.

Bakgrunn: EU-kommisjonen har anbefalt at EUs nye klimamål for 2040 blir 90 prosent utslippskutt sammenlignet med 1990-nivået.

Sist uke signerte klimaministrene et omfattende dokument som er EUs forhandlingsmandat under klimatoppmøtet. Forut for enigheten gikk en omfattende debatt om hvordan 2040-målet skulle omtales i mandatet. Dette målet blir også styrende når EU skal levere inn sitt oppdaterte nasjonale bidrag (NDC) før klimatoppmøtet i 2025.

Mandatet viser til vurderingen av 2040-målet som Kommisjonen la frem i vår, men nevner ikke tallet 90 prosent. Flere land misliker å komme med nye utslippsløfter før en har gjennomført lovverket som skal sikre 55 prosent kutt i 2030, skriver Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask. Også uenighet om omtale av kjernekraft skapte mye debatt. Les hele hans rapport fra klimaministermøtet.

Hva med Norge? Klima- og miljødepartementet har ennå ikke offentliggjort Norges hovedprioriteringer i Baku. Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik er blitt utnevnt av COP29-presidentskapet til å lede diskusjoner om utslippskutt sammen med Sør-Afrikas miljøminister.

Sandvik leder den norske delegasjonen i Baku. I tillegg skal utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim være til stede ved COP29 – statsminister Jonas Gahr Støre står altså over.

Klimafinans: De siste forhandlingsdokumentene

Nyheten: Dokumentet landene skal forhandle om i Baku, viser at det meste fortsatt er åpent når det gjelder hovedsaken – det nye målet for klimafinansiering.

Bakgrunn: Enighet om det nye kollektive kvantifiserte målet for klimafinansiering – NCQG på stammespråket – er hovedmålet på COP29. Nylig la forhandlerne lagt frem et rammeverk for en forhandlingstekst under et møte i Baku som forbereder toppmøtet. Teksten er full av parenteser som viser at mye er åpent om nøkkelspørsmålene som størrelse på målet, hvordan målet settes sammen og hvem som skal betale og motta.

Under møtet i Baku fremholdt Storbritannia at det nye målet bør ha minst to lag:

• Et ytre lag skal reflektere utviklingslandenes behov. Størrelsesorden på dette er i billioner – altså over tusen milliarder dollar i året. Dette ville sende et sterkt signal om behovet for å skalere opp alle kilder til klimafinans.
• Et indre lag skal ha en kjerne av offentlig finansiering, også dette til utviklingsland. Størrelsesorden her er under tusen milliarder dollar. Her vil det være definert hvilke land som skal bidra, og disse vil være ansvarlige for å nå målet.

De rike landene er opptatt av at flere land må bidra til offentlig finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Dette er en hovedkonflikt i forhandlingene, som vi har omtalt tidligere. Vestlige land ønsker at utviklingsland med høye utslipp og økonomiske ressurser, som Kina og Saudi-Arabia, skal forplikte seg til å bidra med klimafinansiering fremover.

Kina er fast bestemt på å stå imot i forhandlingene, skriver Bloomberg i en ny analyse av denne konflikten. Som vi skrev i forrige utgave – Kina investerer allerede i klimatiltak i u-land, men ønsker ikke nye forpliktelser.

Under møtet i Baku nylig fremholdt britene at selv om flere land (les: Kina) bidrar, betyr ikke det at landets formelle status som utviklingsland må endres.

Nye data: Elektrisitetens epoke – og truet energisikkerhet

Energisikkerhet og klimahandling: Klimaendringer er en trussel mot energisikkerheten og gjør omstillingen dyrere og vanskeligere. Det er et hovedbudskap i årets utgave av «World Energy Outlook» fra Det internasjonale energibyrået (IEA), skriver Anders Bjartnes i en gjennomgang av rapporten. «Ekstreme værhendelser, intensivert gjennom tiår med høye utslipp, medfører allerede omfattende risiko for energisikkerheten», skriver IEA.

Elektrisitetens epoke: Et annet hovedpoeng for IEA er at vi er på vei inn i elektrisitetens epoke, skriver Carbon Brief i sin sak om rapporten. Rask vekst i ren energi vil i løpet av de neste årene skyve ut fossil energi, som innleder en nedgangsperiode. Kullkraft vil endelig begynne å falle også globalt. IEA har justert opp sine prognoser for solkraft enda en gang – nå tror byrået at kapasiteten vil nå 16 000 GW i 2050, hele 30 prosent mer enn fjorårets prognose. Også forventet kapasitet i batterilagring justeres opp.

Helsesjekk for planeten: Et nytt forskningsprosjekt har lansert en «Planetary Health Check», et initiativ for å måle Jordens helsetilstand. På seks av ni områder er grensen for planetens helse brutt, blant annet klimaendringer, tap av natur og det biologiske systemets integritet. Bak prosjektet står blant annet klimaforskningsinstituttet i Potsdam i Tyskland.

Notert: Til Adelaide i 2026?

Putin vurderer COP29-deltakelse: Russlands president Vladimir Putin vurderer å stille på COP29 i Baku, meldte Kreml sist uke. Aserbajdsjan er ikke del av Den internasjonale straffedomstolen, og derfor ikke forpliktet til å arrestere Putin hvis han dukker opp. Ukraina mener at det internasjonale samfunnet bør boikotte COP29 hvis Putin kommer.

Kina og India – høyst utilstrekkelig: Land nr. 1 og 3 på utslippslisten får begge karakteren «høyst utilstrekkelig» for klimapolitikk og -mål av analytikerne i Climate Action Tracker. Kinas politikk er ikke ventet å være sterk nok til noen substansiell nedgang i utslippene dette tiåret. I India øker etterspørselen etter fossile brensler fortsatt. Les mer om India i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Adelaide toppmøtevert i 2026? Australia ønsker å arrangere FNs klimatoppmøte COP31 i 2026 i samarbeid med minst én stillehavsnasjon. Landet konkurrerer med Tyrkia, som også vil ha toppmøtet. Nå har Adelaide, hovedstaden i delstaten Sør-Australia, lansert seg selv som kandidat. Blant salgsargumentene er at 75 prosent av delstatens strøm kommer fra vind og sol, og at den også satser på hydrogen og energilagring. I 2026 er det den regionale gruppen av vest-europeiske og «andre» stater som velger vert for toppmøtet. Norge er medlem av denne gruppen. PS: COP30 i 2025 finner sted i Belém i Brasil.

Kalender: På dagsordenen fremover

21.–26. oktober: Washington DC: Årsmøter i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

21. oktober–1. november: Cali (Colombia): Globalt toppmøte om biologisk mangfold.

24. oktober: FNs miljøprogram (UNEP) lanserer den årlige «Emissions Gap Report.»

29. oktober: Show us the money! Climate finance prospects at COP29, webinar arrangert av Climate Home.

30. oktober: EU-kommisjonen legger frem meddelelse om energi- og klimadiplomati.

5. november: Presidentvalg i USA.

11.–22. november: Baku: COP29.

18.–19. november: Rio: G20-toppmøte.

***

Innen februar 2025: Landene skal levere nye planer for nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen.

November 2025: Belém: COP30.

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.