IEA etterlyser tiltak for omstilling vekk fra fossil energi

Energibyrået gjør opp status for energiomstillingen landene ble enige om på fjorårets klimatoppmøte. Også om Kinas ukjente milliardstøtte til u-land og «kritisk utilstrekkelig» COP-vertskap.

Hovedsaker i denne utgaven av nyhetsbrevet:

  • Snart bare fem år til 2030: IEA med formaninger.
  • Under radaren: Kina støtter allerede u-land med milliarder til klimatiltak.
  • Hvis man vil: Rapport hevder rike land kan finne nok penger til klimafinans – mer enn nok.
  • Stryk-karakter: COP-vert Aserbajdsjans klimainnsats får hard medfart.

IEA: Mye fornybar ikke nok – trenger politikk for mindre fossil energi

Nyheten: Storsatsing på ren energi er ikke tilstrekkelig – det må også til en aktiv omstilling bort fra fossil energi støttet av konkrete politiske tiltak for å redusere tilbud og etterspørsel, sier Det internasjonale energibyrået (IEA).

COP29

Et nyhetsbrev som holder deg oppdatert på de viktigste nyhetene frem mot klimatoppmøtet i Baku i november 2024.

Abonner på COP29:

Bakgrunn: Under FN-uken i New York la IEA frem en statusrapport for energiomstillingsmålene landene ble enige om under klimatoppmøtet i fjor.

Målet om en tredobling av global kapasitet for fornybar energi kan nås med en økning i utbyggingstakten. Blant annet må det gå fortere å få konsesjon, og mer nett må bygges ut.

Verden ligger langt etter på målet om dobling av takten i energieffektivisering. Globale utslipp vil være 6,5 milliarder tonn CO₂ høyere i 2030 med dagens politikk enn hvis målet nås.

Omstillingen: Etterspørselen etter fossil energi må falle hvis en skal snakke om en «omstilling vekk fra fossile brensler i energisystemer», påpeker IEA. Det var slik målet ble formulert under COP28. Da er det ikke nok med en storstilt utbygging av fornybar og mer effektiv energibruk, slår byrået fast. Parallelt med dette er det nødvendig med tiltak som retter seg direkte mot tilbud og etterspørsel av fossil energi. Som for eksempel:

  • Importland må støtte produsentland som opplever brå nedgang i inntekter fra olje og gass.
  • Tidlig nedstenging av f.eks. kullkraftverk og utslippstunge industrianlegg.
  • Redusere forbruk, f.eks. ved utfasing av biler med forbrenningsmotor.
  • Implementere karbonprising og andre markedsmekanismer som gjør bruk av fossil energi mindre attraktivt.

Vil du gå dypere? IEA gjør opp status for resten av COP-målene. Last ned rapporten.

Innen rekkevidde: I en egen analyse kommer også BloombergNEF til at målet om tredobling av fornybar kapasitet innen 2030 er innenfor rekkevidde. BNEF venter at det vil være 10,3 TWh fornybar kraft i drift i 2030, mens målet om tredobling betyr 11,6 TWh. Ved slutten av 2023 var kapasiteten 4,1 TWh.

«Omstilling vekk fra» overlevde: FNs hovedforsamling vedtok denne uken den nye «fremtidspakten», som skal få fart på arbeidet med FN-mål på ulike områder. Teksten gjentar formuleringene om klima som det var enighet om under COP28 i Dubai, blant annet omstillingen vekk fra fossil energi. Dermed overlevde energiomstillingsmålene forsøkene på omkamp.

Under radaren: Kina bidrar med milliarder til klimatiltak i u-land

Nyheten: 45 milliarder dollar – så mye brukte Kina på klimaformål i utviklingsland i tiårsperioden 2013-22, ifølge ny rapport.

Bakgrunn: Kinas klimafinansiering har i stor grad gått under radaren. Vanligvis tenker man på de tradisjonelle rike landene når finansiering av klimatiltak i u-land telles. Kinas innsats plasserer landet på en femteplass på listen over de største bidragsyterne, bak Japan, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, viser rapporten fra World Resources Institute (WRI). I klimaforhandlingene er Kina fortsatt definert som et utviklingsland.

Beløpet er sammensatt av direkte bistand, finansiering via utviklingsbanker, eksportkreditter og mobilisert privat finansiering. Dette er de samme typene økonomisk støtte som vestlige land kalkulerer med.

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning sier at Kina uten tvil bidrar – med klimafinansiering slik rapporten beskriver, men også ved å eksportere statlig subsidierte solceller og elbiler til resten av verden. Til tross for dette kan vi ikke vente at Kina vil ta på seg forpliktelser i forhandlingene om klimafinansiering, hovedtemaet under årets klimatoppmøte.

– De ønsker fortsatt å være en del av u-landsgruppen i forhandlingene. De ønsker ikke å gjøre noe som endrer på den inndelingen. De er ofte litt tilbakeholdne med å forplikte seg til noe, så kan de likevel iverksette ganske aktiv politikk på hjemmebane. Selv om de i praksis bidrar en god del, så tror jeg ikke de vil skrive ned på noe papir at «dette bidrar vi med allerede, og det kommer vi til å fortsette med». Et land som Norge ville tenkt motsatt, vi er mindre redd for å bryte forpliktelser enn det Kina er, sier Kallbekken til Energi og Klima.

– Her kan rike land finne 5 billioner dollar til klimatiltak

Nyheten: Det nye globale målet for klimafinans må trolig være på minst 1000 milliarder dollar (en billion) i året. De rike landene kan mobilisere fem ganger så mye, hevder Oil Change International.

Bakgrunn: Halvparten av dette enorme beløpet kan komme fra formuesskatt for de superrike, mener organisasjonen. Ellers ser den for seg tiltak som en skatt på finanstransaksjoner, å slå ned på skatteunndragelse og fjerne subsidier til fossil energi. Se hele listen her.

Det store bildet: De fleste forhandlingsutspill som er kommet til nå, erkjenner at det vil være nødvendig å mobilisere over en billion dollar i året til finansiering av utslippskutt og klimatilpasning i u-land. I dag er klimafinansieringen på rundt en tidel av dette, i overkant av 100 milliarder dollar. En rapport fra en uavhengig ekspertgruppe har slått fast at u-land vil trenge 2,4 billioner dollar i året innen 2030. Landene forventes å stille med 1,4 billioner selv, mens det internasjonale samfunnet må hoste opp 1 billion – i offentlig og privat kapital.

Finn frem kalkulatoren! Store tall flyr gjennom luften. Da kan det være nyttig å ha en kalkulator for hånden. WRI lanserte nylig en klimafinans-kalkulator, der du selv kan velge hvilke land som bidrar, totalbeløpet, hvor mye historiske utslipp og økonomisk evne skal veie, med mer.

Men er den nyttig? Det har vært gjort mange lignende forsøk tidligere på å regne seg frem til hvilke land som bør bidra med hvor mye til klimafinansiering, men det har vist seg utrolig vanskelig, fremholder Steffen Kallbekken.

Han har svært liten tro på at verktøyet fra WRI vil spille noen rolle i forhandlingene. Kalkulatoren kan likevel ha en viss nytte når det kommer til å skape bevissthet om problemstillingene.

– Fokus på fordelingsprinsipper kan tydeliggjøre akkurat hvor stort ansvar rike land har. Det kan brukes av sivilsamfunnet og politiske partier til å sette press på regjeringer når de skal komme med sine bidrag, sier Kallbekken.

Klimafinans og Norge: Investeringer og skogsatsing

Nyheten: Klimainvesteringsfondet har på kort tid fått en sentral rolle i norsk klimafinansiering. Viktig er også satsingen mot avskoging av tropisk regnskog, som regjeringen vil forlenge til 2035.

Bakgrunn: I 2023 sto Klimainvesteringsfondet og Norfunds energiinvesteringer for nærmere halvparten av Norges finansiering av klimatiltak i utviklingsland.

Vi har gått gjennom Utenriksdepartementets oversikt over norsk klimafinansiering i 2023, og oppsummert debatten om klimafinans, bistand og Norges ambisjonsnivå.

Den øremerkede klimafinansieringen var på 6,8 milliarder kroner i 2023. Her var den største enkelt-bolken skogsatsingen med 2,7 milliarder kroner. Indonesias regjering fikk utbetalt 548 millioner kroner for å redusere avskoging.

Under FN-uken fortalte regjeringen at den vil forlenge skogsatsingen frem til 2035, skriver E24.

Klima og bistand: Kirkens Nødhjelp kommer i den nye rapporten «Hvor går pengene?» med sitt syn på klimafinans, utviklingslands behov og Norges ambisjoner og ansvar.

Fra tankesmier og forskning: «Kritisk utilstrekkelig» COP-vertskap

Aserbajdsjan stryker med glans: Vertslandet for årets klimatoppmøte COP29 har klimamål og -politikk som er langt unna å være i tråd med målene i Parisavtalen, skriver Climate Action Tracker i en ny analyse. Analysebyrået kaller Aserbajdsjans innsats «kritisk utilstrekkelig». Blant annet ligger landets klimagassutslipp an til å øke med rundt 20 prosent til 2030. Aserbajdsjan ser ut til å ha droppet sitt tidligere 2030-mål.

NDC 3.0 – hva bør de nasjonale bidragene inneholde? Den tyske tankesmien SWP har laget en meget oversiktlig og god analyse (på engelsk) av de kommende nye nasjonalt fastsatte bidragene (NDC). Dette er en hjørnestein i Parisavtalen, og innen februar neste år skal landene levere sine nye NDC-er for perioden til 2035. Det er ventet at de nye bidragene, kalt NDC 3.0, skal ha tre elementer:

  1. Alle klimagasser og hele økonomien skal inkluderes.
  2. Landene skal vise hvordan bidragene er i tråd med den globale gjennomgangen av Parisavtalen.
  3. NDC-en skal i økende grad fungere som en investeringsplan som gir bedre tilgang til privat finansiering av klimatiltakene.

Lula lover: President Lula kunngjorde under FN-uken at Brasil vil levere inn sin NDC i løpet av året. Planen skal være i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid. Brasil er vertskap for klimatoppmøtet i 2025.

Notert: Stille om hovedsaken

Utspill i kø: Aserbajdsjan har lansert en rekke initiativer i oppkjøringen til COP29, blant annet om energilagring, hydrogen og digitalisering. Det er imidlertid tyst om hovedsaken under klimatoppmøtet – som altså er det nye globale målet for klimafinansiering.

Subsidierer grønne obligasjoner: EU vil redusere kostnadene ved å utstede grønne obligasjoner i fattigere land. Med grønne obligasjoner kan land hente inn kapital til miljøvennlige prosjekter.

Fond for tap og skade har fått leder: Finansmannen Ibrahima Cheikh Diong er valgt til leder for det nye fondet for tap og skade forårsaket av klimaendringer. Fondet ble vedtatt opprettet under COP28 i Dubai. Senegalesiske Diong – som også har amerikansk statsborgerskap – har lang internasjonal erfaring og har blant annet jobbet med finansiering av infrastruktur og klimatilpasning og forsikring i Afrika. Les profil av Diong i Climate Home.

Ny britisk klimautsending: Rachel Kyte, tidligere klimasjef i Verdensbanken, skal bidra til den sentrale rollen den nye Labour-regjeringen vil at Storbritannia skal innta i den globale klimapolitikken. Kyte er en veteran fra klimatoppmøtene og nyter respekt både i utviklingsland og rike land, ifølge Guardian.

Annonse fra Energi og Klima. Klikk på bildet for å kontakte oss.

Kalender: På dagsordenen fremover

Til 29. september: New York: Climate Week, konferanse parallelt med FNs hovedforsamling.

30. september–4. oktober: London: Medlemslandene i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) møtes for å drøfte innføring av en karbonavgift.

9. oktober: Baku: Ministermøte om et nytt kvantifisert mål for klimafinansiering.

9. oktober: DNV presenterer Energy Transition Outlook 2024 på webinar.

21.–26. oktober: Washington DC: Årsmøter i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

21. oktober–1. november: Cali (Colombia): Globalt toppmøte om biologisk mangfold.

5. november: Presidentvalg i USA.

11.–22. november: Baku: COP29.

18.–19. november: Rio: G20-toppmøte.

***

Innen februar 2025: Landene skal levere nye planer for nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) under Parisavtalen.

November 2025: Belém: COP30.

***

Tips oss gjerne om temaer vi bør ta opp og arrangementer og hendelser som du mener vi bør ta med i kalenderen.