1. november starter FNs 26. klimakonferanse (COP26) i Glasgow i Skottland, ett år forsinket som følge av pandemien.  Energi og Klima vil følge arbeidet frem mot konferansen tett, og i dette nyhetsbrevet skal vi sørge for at du holder deg oppdatert. 

Husk å abonnere på nyhetsbrevet for å motta neste utgave.

73 prosent av verdens utslipp omfattes av netto null i 2050

Dersom 2030-målene for utslippsreduksjon oppfylles, vil det redusere temperaturstigningen med 0,2 grader i 2100, ifølge en ny analyse fra Climate Action Tracker (CAT). Dermed styrer man mot 2,4 graders oppvarming, som rett nok er en betydelig forbedring fra da CAT gjorde sin første analyse for ti år siden. Den gang pekte utviklingen mot 3,5 graders oppvarming.

Skulle alle annonserte visjoner om netto nullutslipp i 2050 slå til, er det 50/50-sjanse for at temperaturstigningen kan være så lav som 2 grader. Til nå har land som står for 73 prosent av globale utslipp, lovet å nå netto null innen 2050.

Men fremdeles er man et godt stykke unna målsetninger som reduserer oppvarmingen til 1,5 grader. Og dersom vedtatt politikk legges til grunn, styrer man mot 2,9 graders oppvarming, ifølge CAT.

– Politikk og ikke ambisjoner vil avgjøre i USA

Noe av det viktigste som har skjedd til nå i år på klimafeltet, og sterkt medvirkende til trenden beskrevet av Climate Action Tracker, er USAs nye klimamål, som ble annonsert under Leaders Climate Summit i slutten av april. Innen 2030 skal utslippene reduseres med 50-52 prosent, sammenlignet med 2005.

Det nye målet er en forbedring, men likevel ikke sterkt nok, ifølge en analyse fra nettstedet Climate Action Tracker. De har regnet seg frem til at utslippene må ned 57-63 prosent om USA skal være i tråd med Paris-avtalen.

I en analyse hos nettstedet Vox skriver den velrenommerte energijournalisten David Roberts at politikk og ikke ambisjoner avgjør om Biden-administrasjonen får reell innvirkning på klimakampen. Spesielt avgjørende blir evnen til å få ny politikk gjennom kongressen. Noe mer positiv er Marius Holm og Stig Schjølset fra Miljøstiftelsen Zero i sin analyse av Bidens handlingsrom.

PS! Også Japan, Canada og Storbritannia annonserte forsterkede klimamål i slutten av april. Japan skal kutte med 46 prosent innen 2030, sammenlignet med 2013, Canada med 40-45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Mens Storbritannia skal redusere med 78 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990-nivå.

Slik sammenligner du klimamål

Blir du forvirret av alle klimamålene? F.eks som i avsnittet over, når land velger ulike utgangsår å sammenligne med? Da er du ikke alene. For det er ikke beint frem å sammenligne landene i mellom, og i mange tilfeller ser man på både epler og pærer.

I rapporten «How COP26 Climate Pledges Compare» har analysebyrået BloombergNEF sett nærmere på de fire mest vanlige måtene å sette mål på:

• Absolutte utslipp, med utgangspunkt i et år – som f.eks Norge sitt mål om inntil 55 prosent utslippsreduksjon sammenlignet med 1990.
• Utslippsintensitet per enhet, f.eks av bruttonasjonalprodukt slik Kina benytter.
• Utslipp per innbygger, f.eks brukt i land hvor man forventer befolkningsvekst
• Avstand mellom mål og et «business as usual»-scenario

I rapporten får du også vite hvorfor det betyr noe hvilket år du regner utslippskuttene ut fra, og hvordan valg av type utslippsmål kan hjelpe til med å «pynte litt på tallene». Blant G20-landene, som rapporten fokuserer på, er det Storbritannia, EU og USA (etter nytt mål) som leder an.

IEA: Utslippene stiger igjen i 2021

Mens målsetninger for 2030 og 2050 blir stadig fagrere, er situasjonen her og nå mer dyster. Der pandemien bidro til å redusere globale utslipp med ca 5,8 prosent – 2 gigatonn CO₂-ekvivalenter i 2020 – det største noensinne, viser prognoser for 2021 på nytt et rekordtempo. Nå stiger utslippene igjen, skriver det internasjonale energibyrået IEA i Global Energy Review 2021.

Den ventede veksten på 4,8 prosent, fra 31,5 til 33 gigatonn CO₂-ekvivalenter, er den største prosentvise veksten siden finanskrisen slapp taket i 2009.

I IEAs prognose er det størst rekyl for kull- og gassforbruk. Fra olje vil utslippene bare ta igjen halvparten av «det tapte» fra 2020.

Geografisk kommer 2/3 av globale utslipp nå fra fremvoksende marked eller utviklingsland, ifølge IEA. Kina alene står for ca 1/3 av økte utslipp fra 2020 til 2021, spesielt på grunn av økt forbruk av kull i kraftsektoren.

Podkast: Siste sjanse for et globalt karbonmarked?

Med under et halvt år igjen til Glasgow-møtet har vi snakket med Victoria Cuming, leder for global politikk hos analysebyrået Bloomberg NEF, om hva hun tror vil prege COP26.

Blant annet tror hun Glasgow-møtet fort kan bli en siste sjanse for å komme til enighet om artikkel 6 i Paris-avtalen, som åpner for et internasjonalt karbonmarked. Til nå har arbeidet med å meisle ut alle detaljene så langt ikke lyktes.

Spørsmålet ble nylig omtalt i et brev fra Alok Sharma, president for COP26, som ett av seks viktige områder å finne løsninger på.

Om ikke det lar seg gjøre, forventer Cuming en utvikling med bilaterale avtaler mellom stater. – Det kan synes som en mindre effektiv løsning, men i det minste vil det være en form for fremskritt.

I podkasten kan du også høre mer om:

• avstanden mellom vedtatt og nødvendig politikk for å nå klimaambisjoner
• motsetninger mellom utviklingsland og Vesten rundt klimafinans og brutte løfter
• forholdet mellom USA og Kina i den globale klimakampen
• hvilke saker som vil prege klimatoppmøtet
• hva Cuming mener er «best case» for hva som kan oppnås i Glasgow

Hva skjer fremover?

• 18. mai: IEA utgir sin første «Roadmap to net zero emissions by 2050»-rapport. 
• 20-21. mai: Forhandlinger og diskusjon om Paris-avtalens artikkel 6 om internasjonale karbonmarked
• Tidlig juni: Ministermøte om klimafinansiering arrangert av FNs klimakonvensjon (UNFCCC)
• 11-13. juni: G7-møte i Cornwall

For oversikt over alle FNs klimarelaterte møter, konferanser og arrangement er denne kalenderen en fin oversikt.