Klimatoppmøtet i Glasgow går inn i sluttfasen. Møtet skal i utgangspunktet heves 12. november.

– Ikke ett land har nødvendige tiltak på plass

Analyseprosjektet Climate Action Tracker presenterte tirsdag en ny rapport om gapet mellom hva land har lovet av klimatiltak og hva som er nødvendig for å nå de globale klimamålene. Konklusjon: Klimatoppmøtet i Glasgow har – hittil – bare resultert i små fremskritt, sa Niklas Höhne, en av forskerne bak rapporten.

Selv hvis alle land implementerer alt de har lovet i Glasgow, vil vi i 2030 fortsatt slippe ut dobbelt så mye klimagasser som vi burde hvis vi vil være på sporet til 1,5 grader, sa Höhne. Analysen viser at verden styrer mot 2,4 graders oppvarming hvis 2030-målene blir implementert.

Hva med de mange nye løftene om netto nullutslipp rundt midten av århundret? Joda, sier forskerne – det optimistiske scenarioet tilsier da en oppvarming på 1,8 grader. Men dette er ikke det sannsynlige scenarioet: Ser en på alt som er kjent av politiske tiltak, styrer vi mot 2,7 grader (alle scenarioer opererer med 50 prosent sannsynlighet).

– Ikke ett land har kortsiktige tiltak på plass som setter det på sporet av sitt eget netto null-mål. Netto null-målene må støttes av kortsiktig handling, ellers er de rett og slett ikke troverdige. Der ligger det store problemet, sa Höhne.

Under COP26 står vi overfor et «enormt gap i troverdighet, handling og forpliktelser», mener Climate Action Tracker.

– Alle land må gå tilbake og tenke gjennom hva de kan gjøre. Den eneste måten å gjøre det på er å se det som en nødsituasjon. Regjeringene må handle på en substansielt annerledes måte, sa Höhne.

En del av dette kan være å komme tilbake hvert år med stadig nye og mer ambisiøse kortsiktige tiltak, la han til. Paris-avtalen legger opp til at landene skal oppdatere sine bidrag minst hvert femte år.

– Hestehandel på slutten vil avgjøre de store sakene

Samtalene er i gang om de tunge punktene på dagsordenen i Glasgow, men det er foreløpig ikke meldt om gjennombrudd. Det er ikke uvanlig, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning – vi må trolig vente helt til slutten av møtet på fredag eller lørdag før vi vet utfallet.

– I selve forhandlingene er det lite nytt å melde i de store sakene ennå. Det er ingen stor dramatikk i det, de føler seg frem, tester ut kompromissforslag, så er det en hestehandel på slutten som avgjør hvordan utfallet blir. Det er den faste dramaturgien, sier Kallbekken til Energi og Klima.

Dette er noen av de viktigste sakene på toppmøtet frem mot avslutningen – som offisielt er fredag 12. november, med mulighet for at det må jobbes overtid inn i helgen:

Markedsmekanismer: Forhandlingene ledes av klima- og miljøminister Espen Barth Eide og hans kollega fra Singapore. Landene har mislyktes to ganger med å komme til enighet om dette vanskelige punktet (artikkel 6) i Paris-avtalen. Særlig Brasil har tidligere vært en bremsekloss ved at landet ønsker en form for dobbelttelling av utslippskutt, noe andre ikke kan godta.

– Det er noen litt mindre krevende spørsmål de har kommet videre på. De store politiske uenighetene er der fortsatt, sier Kallbekken.

Rapportering og kontroll: Her er målet blant annet å komme frem til en type sentralisert system for kontroll og rapportering for å sjekke om landene har fremgang i forhold til målene de har meldt inn under Paris-avtalen. Konsultasjoner på ministernivå pågår.

Klimafinansiering: Samtaler er begynt om omfang og innretning på økonomisk støtte fra rike til fattige land fra 2025. Her skal det ikke fattes noen beslutning på toppmøtet. Fra før er det kjent at målet om 100 milliarder dollar i årlig støtte vil bli nådd fra 2023 – tre år etter opprinnelig lovet. Denne uken fremmet en gruppe afrikanske land et krav om at de rike landene må mobilisere minst 1300 milliarder dollar per år innen 2030 – halvparten til utslippskutt og halvparten til klimatilpasning. Kravet støttes av blant andre Kina, India og Saudi-Arabia. Samtidig viser en FN-rapport at afrikanske land allerede bruker opptil 9 prosent av BNP på klimatilpasning.

Det er ikke bare omfanget på støtten samtalene handler om.

– Det er også vanskelige diskusjoner om hva som skal telle med – bare tilskudd (grants) eller også subsidierte lån og garantier, blant annet. En er veldig uenige om dette, men det er ikke før i 2024 en skal være ferdig, sier Kallbekken.

Tap og skade: Dette inngår i diskusjonene om klimafinansiering, og har lenge vært et av de vanskeligste spørsmålene, sier Kallbekken. USA har vært særlig skeptisk til at støtte for å dekke økonomiske tap og skade som land lider som følge av klimaendringer, skal kunne medføre et juridisk ansvar som kan utløse senere krav om kompensasjon, opplyser Kallbekken.

– Det er også uklarheter rundt hvilke finansieringsstrømmer som skal gå til tilpasning og hvilke som skal gå til tap og skade, sier han.

Slutterklæring og 1,5 grader: Enkelte land vil ha inn i slutterklæringen at global oppvarming skal begrenses til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Dette ville i så fall være en skjerping sammenlignet med teksten i Paris-avtalen, der det heter at en skal «tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C». EU vil for øvrig ifølge avisen Tagesspiegel kreve at kritikk av for lave ambisjoner om utslippskutt tas inn i sluttdokumentet. EU kritiserer særlig gapet mellom langsiktige klimamål og de nasjonale klimaplanene for de neste ti årene.

Land rapporterer tvilsomme klimadata

En stor undersøkelse gjort av Washington Post avslører mange eksempler på at land rapporterer inn svært tvilsomme data på utslipp og opptak av klimagasser til FN.

Malaysias siste rapport hevder at landets skoger lagrer fire ganger så mye karbon som trærne i nabolandet Indonesia. Mange land underrapporterer sine utslipp, ifølge avisen.

Klimaforsker Glen Peters ved Cicero, ekspert på klimadata, kommenterer undersøkelsen i en Twitter-tråd.

Utslippskutt på moten?

Moteindustrien har brukt COP26 til å lansere sin egen pakt for klimahandling i samarbeid med FNs klimakonvensjon.

Moteselskaper oppfordres til å halvere egne utslipp innen 2030 og sette seg mål om netto null innen 2050. Blant kravene er også å bruke miljøvennlige materialer. NRK har sett nærmere på klesbransjens klimaavtrykk.

Følg sluttspurten i Glasgow

En rekke pressekonferanser og debatter blir sendt direkte og i opptak fra Glasgow hver dag på arrangørens nettside.