Bør vi redusere forbruket?

Bør innbyggere i rike land som Norge redusere sitt forbruk for å bidra til å løse klimautfordringene? Vi har spurt over 10 000 nordmenn om dette, og finner at 70 prosent er enige i at forbruket bør reduseres av klimahensyn. 18 prosent er uenige. Det er lite forskjell i svarene mellom aldersgrupper, men tydelige forskjeller mellom kjønn og velgerne til ulike politiske partier.

I 2022 hadde nordmenn Europas nest høyeste nivå av personlig konsum, 26 prosent over snittet i EU (Sæterdal, 2023). I januar og februar 2024 stilte vi respondentene i Norsk Medborgerpanel spørsmål om nordmenns forbruk i kontekst av klimaendringene.

Spørsmålstekstene var som følger:

I hvor stor grad er du enig eller uenig i utsagnet: Innbyggere i rike land som Norge bør redusere forbruket sitt som en del av løsningen på klimautfordringen.

Spørsmålet hadde sju svaralternativer:

Svært enig; Enig; Noe enig; Verken enig eller uenig; Noe uenig; Uenig; Svært uenig.

I den første grafen ser vi alle disse svaralternativene. I de påfølgende grafene er svaralternativene slått sammen til tre kategorier: enig (svært enig, enig og noe enig), uenig (svært uenig, uenig, noe uenig) og verken enig eller uenig.

Spørsmålet ble stilt til 10 099 personer. 51 personer valgte å ikke svare på spørsmålet og er ikke inkludert i de videre analysene.

De aller fleste nordmenn (70 prosent) er enige i at innbyggere i rike land som Norge bør redusere forbruket sitt som en del av løsningen på klimautfordringen. 18 prosent svarer at de er svært enig i påstanden, 24 prosent enig og 28 prosent noe enig. I underkant av 1 av 5 (18 prosent) svarer at de er uenige og omtrent 1 av 10 er verken enige eller uenige.

Flertallet av både kvinner og menn er enige i at innbyggere i rike land som Norge bør redusere forbruket sitt som en del av løsningen på klimautfordringen. Likevel er det klare forskjeller i andelen; mens 78 prosent av kvinnene er enige, gjelder det 62 prosent av menn.

Det er overordnet stor enighet på tvers av aldersgrupper, men de født mellom 1960 og 1979 skiller seg noe ut ved at de oftere er uenige i utsagnet.

Som forventet er velgerne til de ulike partiene uenige i spørsmål knyttet til klimasaken. Velgerne til Frp og INP skiller seg klart ut. Blant disse er henholdsvis 36 prosent og 32 prosent enige i at innbyggere i rike land som Norge bør redusere forbruket sitt som en del av løsningen på klimautfordringen.

Blant alle andre partier er flertallet av velgerne enige i påstanden. Spesielt er svært mange av velgerne til MDG (98 prosent) og SV (93 prosent) enige. Blant disse velgerne er det også få som svarer at de verken er enige eller uenige.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er variasjonen over tid og mellom grupper.

Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål

Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.

Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.

I disse analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og landsdel) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.

Ivarsflaten, E. et.al [2024]. Norsk medborgerpanel, Runde 29. Data er samlet inn av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.

Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.

Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.

Kilder:

Sæterdal, S. (2023). Norge femte dyrest i Europa. Statistisk sentralbyrå.